Følesansen

Små føtter i gresset.Følesansen kalles også for berøringssansen eller taktilsansen. Den er en nærsans der huden på hele kroppen brukes. Følesansen og muskel- og bevegelsessansen brukes samtidig. Taktil er et ord som brukes for å beskrive overføring av informasjon ved berøring.

Eksempler på informasjon vi kan motta gjennom følesansen er temperatur, hardhet, trykk, overflatestruktur og form. Vi kan også lære oss hvor store eller lange, tykke eller tynne gjenstander er. Følesansen kan brukes til å sortere og finne likheter og ulikheter.

Følesansen har begrensninger: Ved å kjenne er det bare mulig å oppfatte en liten del av gangen. Det er derfor lettere å få oversikt over små ting enn store. For å få et helhetsbilde, må de enkelte delene settes sammen til å bli en helhet.

Følesansen regnes som den viktigste nærsansen for et barn som har en synsnedsettelse. Barnet trenger vanligvis god tid til å kjenne på ulike ting. Det kan være en god ide å bruke begge hendene samtidig, for da får barnet inn mer informasjon.

bilde om motorisk aktivitet - viser barn ved vaskemaskin.Ved finmotorisk aktivitet, som for eksempel å kjenne på taktile illustrasjoner i følebøker og senere punktskrift, er følesansen, sammen med muskel- og bevegelsessansen, helt avgjørende.

I tillegg til hendene gir sanseinntrykk gjennom føttene og hele kroppen viktig informasjon til barnet om gjenstander og omgivelser.

Kilde

Olsson, K., Westman, A., Ytterbergh, M., & Ôberg, L. (2008). Synguiden förskola – en vägledning för dig som möter barn med synskada i förskolan. Stockholm: Specialpedagogiska Institutet. Hentet 2. mars 2018, fra Specialpedagogiska skolmydigheten.

Les mer

Jansen, J. (2011). Berøringssans. Hentet 2. mars 2018, fra Store norske leksikon.

Statped. (2018). Synstap og bruk av hender i utforskning og læring. Hentet 2. mars 2018, fra Statped.no.

Aasen, G. (2005). Bruk av taktil/haptiske symboler og planer som hjelpemiddel for blinde barn med autismerelaterte vansker. Hovedoppgave ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Hentet 2. mars 2018, fra Universitetet i Oslo, DUO vitenarkiv.


										
					
Publisert 11.11.2011, sist oppdatert 02.03.2018