Hørselssansen

Hørselen er, i likhet med synet, en viktig fjernsans. Den gir oss informasjon om omverden uten at vi behøver å berøre lydkilden. Hørselssansen spiller en viktig rolle i dagliglivet, og muliggjør at vi kan kommunisere med andre på en enkel og effektiv måte.

Hørselen har sine begrensninger. Lydene fra omverden gir oss ikke samme rike variasjon av informasjon som synssansen. Dessuten er lyd er en flyktig hendelse. Vi kan ikke dvele ved et lydbilde eller gå tilbake til det på samme måte som ved et bilde vi ser på.

Barn lytter ved bordetFor et barn med synsnedsettelse, blir hørselen svært viktig. For at barnet skal kunne utnytte hørselsinntrykket effektivt kreves det konsentrasjon og lite forstyrrende lyder i omgivelsene. Den som lytter, må oppdage og bli oppmerksom på lyden før lydens mening kan tolkes og forstås. Ofte kan det være vanskelig å få med seg helhet og sammenheng via hørselen. Det er lett gå glipp av informasjon som for eksempel lekekameraters kroppsspråk, deres lydløse bevegelser, usagte spilleregler, aktiviteter og hendelser.

Vi må være oppmerksom på hva barnet lytter til, forklare hva lyden er og la det få kjenne på tingene som lager lyd, hvis det er mulig. Dermed kan barnet lære seg å gjenkjenne lydene og finne ut hvor de kommer fra. Barnet kan lære å skille lyder fra hverandre og finne igjen en viktig lyd blant mange. Det anbefales å fjerne støykilder der det er mulig, og særlig når du ønsker barnets oppmerksomhet.

Ved orientering i omgivelsene er hørselen den fjernsansen som best kan kompensere for nedsatt syn. Vi kan hjelpe barnet til aktivt å ta i bruk hørselen ved å rette barnets oppmerksomhet mot lydene, for eksempel kjøleskapet som durer, en gravemaskin på byggeplassen eller bilene på veien.

Kilder

Elmerskog, B., Martinsen, H., Storliløkken, M., & Tellevik, J. M. (1993). Førlighetsopplæring. Mobility i en funksjonell sammenheng. Trondheim: Tambartun kompetansesenter/Tapir.

Larssen, T., & Wilhelmsen, G. (2008). Synsvansker – aspekter ved læring og utvikling. I E. Befring, & R. Tangen (Red.), Spesialpedagogikk (s.327-345). Oslo: Cappelen akademisk forlag.

Olsson, K., Westman, A., Ytterbergh, M., & Ôberg, L. (2008). Synguiden förskola – en vägledning för dig som möter barn med synskada i förskolan. Stockholm: Specialpedagogiska Institutet. Hentet 25. februar 2017, fra Specialpedagogiska skolmydigheten.

Wiener, W. R. (1980). Audition. I R. L. Welsh, & B. B. Blasch (Red.). Foundation of Orientation and Mobility. (s.115-185). New York: American Foundation for the Blind.

Les mer

Bjarnhof, K. (1957). Stjernene blekner. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Jansen, J. (2006-07). Hørselen. Hentet 25. februar 2017, fra Store norske leksikon.

Små barn med hørselstap. Informasjonsperm til foreldre. Statped midt og St. Olavs Hospital Høresentralen har utarbeidet en informasjonsperm til foreldre om hørselstap (0 – 3 år). Permen kan også benyttes til foreldre med større barn.

Stochholm, K. (2005). Veien til blind forståelse. Kalundborg: Videncenter for Synshandicap og Syncenter Refsnæs.

Winther, F. Ø. (2009/2015). Hørsel. Hentet 25. februar 2017, fra Store norske leksikon.

										
					
Publisert 11.11.2011, sist oppdatert 25.02.2017