Med synsstimulering menes her å legge til rette for utvikling og bruk av synet dersom barnet har en synsrest. Et spedbarn som ser dårlig, har ikke de samme forutsetningene som et barn som ser godt. Det blir heller ikke motivert i samme grad til å:

• se på mor/far/andre nærpersoner
• invitere til samspill og lek ved bruk av blikk
• imitere andres mimikk, kroppsspråk og bevegelser
• se på leker, se i bøker og tolke bilder
• betrakte omgivelsene

 

 

Nærpersonenes oppgave blir å gjøre barnet oppmerksom på at det finnes mye spennende å se og ta på. Du kan motivere barnet til å bruke synet sitt (bli synsoppmerksom) ved å være fysisk nær barnet i samspill og lek. Bruk gjerne deg selv og ditt eget ansikt ved blant annet å lage grimaser og lyder. La barnet få utforske deg med hendene sine. Ha forventninger til at barnet skal bruke synet i naturlige situasjoner og gi det god tid til å se.

Noen gode råd

• presentere leker på riktig avstand
• bruk leker med klare farger og gode kontraster
• bruk ensfarget underlag for leker
• ha gode lysforhold der barnet leker oppholder seg
• bruk leker med lyd for å fange barnets oppmerksomhet
• skjerm barnet for uønsket lyd/støy

Kilder

Jangdin, G. (1994, 2000). Synstimulering. Den tidiga synutvecklingen - teori och praktik. Umeå: SIH Läromedel.

Olsson, K., Westman, A., Ytterbergh, M., & Ôberg, L. (2008). Synguiden förskola – en vägledning för dig som möter barn med synskada i förskolan (PDF). Stockholm: Specialpedagogiska Institutet. Hentet 26. februar 2011, fra Specialpedagogiska skolmydigheten.

Publisert 30.11.2010, sist oppdatert 21.02.2012