Bevegelseslek

De fleste småbarn bruker kroppen sin aktivt, og gjennom sanseinntrykk og bevegelse lærer de å bli kjent med seg selv og verden omkring. Barnet tilegner seg blant annet grunnleggende motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse gjennom fysisk aktivitet og lek.

Jente og voksen på tur i skogen Det kan være nyttig for de voksne rundt et barn med synshemning å kjenne hvordan barnet utvikler seg sansemotorisk.

Personlighet

Synshemmede barn er like forskjellige som andre barn. Noen er forsiktige, mens andre kaster seg inn i lek og aktiviteter uten å nøle.

Graden av synsnedsettelse varierer. Generelt sagt: jo dårligere barnet ser, desto større er behovet for tilrettelegging og trygghet i lek og aktivitet med seende barn.

Variert og mye

Det kan ofte være behov for litt ekstra innsats fra de voksne. Noen barn må utfordres, stimuleres og motiveres til å prøve nye aktiviteter for å få brukt kroppen på flest mulige måter. For å skape trygge rammer kan barnet kan ha behov for å få forklart hva aktiviteten går ut på og kanskje prøve og lære aktiviteten sammen med en voksen.

Kan barnet delta på organiserte aktiviteter sammen med seende barn? Husk at mange aktiviteter i store grupper kan oppleves kaotisk og uoversiktlig, så dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Trolig vil barnet i denne alderen har bedre utbytte av å leke og drive friluftsliv med venner og nærpersoner.

Identitet

Det kan for mange føles trygt og riktig å treffe og leke sammen med andre barn med nedsatt syn. Dette gir også muligheter for barnet til å utvikle sin egen identitet som synhemmet.

Lek med jevnaldrende

De fleste barn klarer større utfordringer enn de får.

Det kan være nyttig å høste erfaringer i ulike aktiviteter med jevnaldrende barn.

Utvikling av barnets motoriske ferdigheter og ferdigheter innen lek kan bidra til en positiv utvikling av begreper og sosiale ferdigheter. Dette er ofte nøkkelen til å få venner, slik at barnet kan delta i lek og samspill med jevnaldrende.

Når barnet behersker og er trygg på en aktivitet og er kjent med omgivelsene, vil det kunne få større utbytte av det sosiale samspillet med de seende barna. Mestring vil ofte føre til at barnet blir tryggere i lek med seende barn, og dette vil være med på å fremme et positivt selvbilde.

 Ting å tenke på

  • Forbered og forklar barnet i forkant hva som skal skje.
  • Gi barnet den tid det trenger til å lære og bli trygg på de ulike aktivitetene.
  • Noen barn kan ha nytte av å lære aktiviteten sammen med en voksen før det gjøres sammen med andre barn.
  • I begynnelsen bør en voksen delta sammen med barnet for å informere om hva som foregår, hvem sin tur det er osv.
  • Noen seende lekekamerater skjønner etter hvert hvordan de kan være til støtte og hjelp for barnet med synsnedsettelse.
  • Det er fint å velge et lekemiljø der det er enkelt å finne fram og der barnet kan ha oversikt.
  • Bruk hjelpemidler ved behov.

Forslag til aktiviteter

Gutt huskerPå lekeplassen

  • huske (disse, føyse, reie)
  • klatre og balansere
  • skli på sklie
  • leke med ball
  • hoppe med slengtau/hoppestrikk
  • sykle på trehjulssykkel
  • trampoline

Vinteraktiviteter

  • langrenn
  • skilek
  • ake
  • bygge snømann og snøborg

Gutt med hjelm på påhengsykkelSommeraktiviteter

  • sykle på tandem- eller påhengssykkel
  • bade og svømme utendørs
  • tur i skog og mark (tilpasset lengde – ikke for vanskelig terreng)
  • padle kano sammen med en voksen
  • klatre i trær

 

Inne aktiviteter

  • leke med fallskjerm
  • all-idrett sammen med god ledsager
  • ulike aktiviteter – faste stasjoner
  • delta i parleker
  • danse
  • klatre i ribbevegg og klatrevegg
  • lek i svømmebasseng

Annet

  • ridning

Les om hjelpemidler for barn som er blinde.

Les om hjelpemidler for barn som er svaksynte.

Kilder

Krafft, H. O. (2004). Lek og bevegelse. Bevegelsesutvikling hos små barn som er blinde eller sterkt svaksynte. Statped skriftserie nr. 31. Oslo: Huseby kompetansesenter. Hentet 29. april 2015, fra Statped.

Mjaavatn, P. E., & Fjørtoft, I. (2008). Barn og fysisk aktivitet – ­med hovedvekt på aldersgruppa 0-16 år (PDF). Program for foreldreveiledning. Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet & Helsedirektoratet. Hentet 20. mai 2015, fra Bufetat.

Les mer

Assistanse - foreningen for synshemmede barns sak (2006). Sluttrapport fra prosjektet: Lite syn - liten hindring? Kropp - selvfølelse - deltakelse. Styrket mulighet for samspill og deltakelse for synshemmede gjennom økt kroppsbevissthet og ferdigheter i fysisk aktivitet.

Assistanse - foreningen for synshemmede barns sak (2006). Lite syn – liten hindring: om tilrettelegging av fysisk aktivitet for synshemmede barn. DVD og intruksjonshefte.

Bartlett, I., Larsen, I., & Sydnes, S. (2003). Kroppsøving i klasse med elev som er synshemmet. Statped skriftserie nr. 16. Oslo: Huseby kompetansesenter. Hentet 20. mai 2015, fra Statped.no.

Deltasenteret. Deltasenteret ved Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, har egne hjemmesider hvor en blant annet kan søke om midler til å utbedre lekeplasser og andre ute- og inneområder (universell utforming).

Norges Blindeforbund – Barne- og ungdomsavdelingen (BUA). BUA tilbyr fritidsaktiviteter til barn og unge som har nedsatt syn. BUA arrangerer årlig familieferie og barneleir, fra barnet er 6 år.

Norges Blindeforbund (2010). En skole for alle - også for svaksynte og blinde (PDF). Hentet 20. mai 2015, fra Norges Blindeforbund.

Vegge, Ø., & Sæbu, M. (2002). Leker for alle (PDF). Hentet 20. mai 2015, fra Beitostølen helsesportsenter.

Videncenter for Synshandicap. (2008). Fysiske aktiviteter for børn og unge med synshandicap. Hentet 20. mai 2015, fra Socialstyrelsen.dk.


										
					
Publisert 11.11.2011, sist oppdatert 04.06.2015