Kommunikasjon og samspill

Det tidlige samspillet

Samspillet og den fysiske kontakten mellom barnet og foreldrene eller andre nærpersoner det første leveåret er grunnleggende for den språklige og sosiale utviklingen.

Barnets signaler må tolkes og besvares slik at barnet får erfare at det kan påvirke omgivelsene med sine handlinger.

For at dette viktige, tidlige samspillet skal komme i gang, må det være fokus på:

  • felles oppmerksomhet
  • turtaking
  • imitasjon

Barn som har nedsatt syn

Barn som er sterkt svaksynte eller blinde kan ha et annerledes kroppsspråk og gi færre signaler enn det vi forventer. Dette kan skape usikkerhet hos foreldre og andre nærpersonene, da reaksjonsmønsteret ikke er helt slik de kjenner fra andre barn. Da er det viktig å holde fast ved samspillet, slik at evnen til kommunikasjon blir stimulert.

Det er enkelt å rette sin oppmerksomhet mot et smilende barn som ivrig strekker seg mot oss. Men når barnet heller snur hodet bort, kan dette bli tolket som om barnet er trett eller uinteressert, og vi lar kanskje barnet få være i fred. Den egentlige grunnen kan være at barnet vender øret mot oss for å høre oss bedre.

Passivitet hos barnet kan være en risiko, fordi det får færre impulser som holder dem våkne og aktive.

Viktige ting å tenke på

  • Skap gode samspillsituasjoner med tanke på tidlig stimulering og turtaking.
  • Gi barnet fysisk nærhet og kroppskontakt.
  • Barnet må oppleve å ”bli sett” gjennom berøring, ord og sansemessige opplevelser.
  • Vær oppmerksom på barnets initiativ.
  • Ha felles oppmerksomhet om personer, objekter og aktiviteter.
  • Gi barnet god tid til å uttrykke seg på sin måte og svare på henvendelser, med kroppsspråk, babling og ord.
  • Legg til rette for variasjon i aktiviteter og opplevelser sammen med andre.
  • I samspill med barnet: Sett ord på gjenstander, aktiviteter, hendelser, hvem som er til stede og liknende.
  • Oppmuntre til synsoppmerksomhet og bruk av hørselen.
  • Få veiledning om hvilke signaler og hva slags atferd som kan være vanlig hos barn som er sterkt svaksynte og blinde.

Skap gode og trygge fysiske rammer Lekefugl med lyd.

  • Legg til rette med farger og kontraster.
  • Skap gode lysforhold og unngå blending.
  • Bruk eventuelt stimuleringsmateriell og leker med lyd.

Kilder

Brandsborg, K., Cyvin, M., Jeremiassen, R. H., & Loe, T. (2005). FOM – felles oppmerksomhet med små barn som er blinde. Statped skriftserie nr. 21. Hentet 2. mars 2018, fra Statped.no.

Feilberg, J., Gangås, J., Hansen, I.S., Mjaavatn, P.E., Rusten, R. & Stern, H. (1989). Det blinde barnet. Språkstimulering i det første leveåret. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Hentet 2. mars 2018, fra Bokelskere.no.

Loe, T. (2001). Tambartuns skriftserie nr. 3. Å bygge stillaser – en kasusstudie over veiledning til foreldre som har et blindt barn. Melhus: Tambartun kompetansesenter. Hentet 2. mars 2018, fra Nasjonalbiblioteket.

Synstap og bruk av hender i utforsking og læring. Veileder fra Statped med tips om felles bruk av hender i utforsking og læring, kontakt og kommunikasjon. Tipsene er mest relevante for barn som har en utviklingsalder mellom ett og fem år.

Les mer

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Budir). (Oppdatert 2015). 8 temaer for godt samspill. Hentet 2. mars 2018, fra Budir.

International Child Development Program (ICDP) er et enkelt, helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Det retter seg mot omsorgsgivere og skal styrke deres omsorgskompetanse. ICDP programmet ble utviklet av professor Karsten Hundeide og professor Henning Rye ved Universitetet i Oslo. ICDP programmet er anerkjent og benyttet av blant andre UNICEF og WHO.

Marte Meo. Metode som har vært brukt i Norge siden1990 og har i hovedsak vært brukt for å styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn.

von Tetzchner, S. (2012). Utviklingspsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk.


										
					
Publisert 11.11.2011, sist oppdatert 02.03.2018