Lek

To barn leker med vannLekens kjennetegn er at den er en frivillig, lystbetont og oftest spontan aktivitet som barnet selv velger å delta i. Leken har en verdi i seg selv og er en del av barnekulturen. Leken er «på lissom», noe barnet gjør for moro skyld, og den gir mulighet til å prøve og feile.

Gjennom lek og samhandling med andre skaffer barn seg erfaringer, lærer mange begreper og utvikler seg sosialt.

Barn med nedsatt syn kan ha andre utfordringer i lek enn barn med normalt syn.
Eksempler på dette er:

  • å få nok erfaringer fra dagligdagse gjøremål som barna kan bearbeide og teste ut i leken
  • å få nok erfaringer med ulike typer lek generelt, og vite hva jevnaldrende barn er opptatt av og liker å gjøre
  • å komme i gang med, opprettholde og henge med på andres tempo i leken
  • å få til god kommunikasjon og godt samspill med andre, imitere og tolke andres kroppsspråk
  • å få oversikt over rommet, hvilke leker og materiell som finnes, hvordan lekene er organisert og hvem som deltar og hva slags rolle de har i leken
  • å få riktig mengde og riktig type voksenstøtte i begynnelsen slik at en sikrer tilstrekkelig hjelp ved overganger i leken, og unngår misforståelser på grunn av synsnedsettelsen

På sidene om lek kan du lese om lekeutviklingens ulike faser og hva du bør ta hensyn til hvis barnet har en synshemning. Du kan også lese om bruk av spill, bøker, elektroniske leker, formingsaktiviteter og fysisk aktivitet. Lenkene finner du i venstremenyen.

Kilder – alle nettsider om lek

Adaptor – hjelpemidler til hobby og lek. Hjelpemidler til hobby og lek for mennesker med synshemning.

Alver, B., & Skre, I. B. (2010). Lek. Hentet 29. juni 2016, fra Store norske leksikon.

Deltasenteret. (2004). Lekeplassen for alle! Om hvordan tilrettelegge barnehagensuteområde også for barn med funksjonshemning (PDF). Hentet 25. november 2016, fra Bufdir.

Eik, L. T. (1997). Lekende læring og lærende lek. Oslo: Pedlex Norsk skoleinformasjon.

Gustafsson, S., & Preisler, G. (2006). Legeudvikling hos blinde småbørn. Hentet 29. juni 2016, fra Socialstyrelsen.dk.

Hellerud, I. (2010). Musikk i klasse med elev som er synshemmet. Statped skriftserie nr. 90. Oslo: Huseby kompetansesenter/Statped.

Huseby kompetansesenter. (2013). Eltho taktil – et fleksibelt aktivitetsspill for samvær og mestring. Metodeheftet kan lastes ned gratis. Hentet 21. september 2016 fra Statped.no.

Krafft, H. 0. (2004). Lek og bevegelse. Bevegelsesutvikling hos små barn som er blinde eller sterkt svaksynte. Statped skriftserie nr. 31. Oslo: Huseby kompetansesenter. Hentet 20. september 2016, fra Statped.no.

Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Hentet 29. juni 2016, fra Regjeringen.no.

MediaLT. Barn. Dataspill og pekebøker. Hentet 29. juni 2016, fra MediaLT.

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB). NLB produserer og låner ut lydbøker og bøker i punktskrift til barn og voksne. Tilbudet omfatter også studielitteratur. NLB er et statlig bibliotek under Kulturdepartementet. Tilbudet er gratis og landsdekkende.

Olsson, K., Westman, A., Ytterbergh, M., & Ôberg, L. (2008). Synguiden förskola – en vägledning för dig som möter barn med synskada i förskolan. Stockholm: Specialpedagogiska Institutet. Hentet 29. juni 2016, fra Specialpedagogiska skolmydigheten.

Statped – spesialpedagogisk støtte. Statped er opplæringssektorens spesialpedagogiske tjeneste for kommuner og fylkeskommuner. Statped bidrar til tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov i samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste.

Qvale, A., & Yayla, L. (2009). Husebys tegnepakke. Et veiledningshefte til Husebys tegnepakke. Hentet 17. november 2016, fra Statped.no.

Vollan, A., & Hollakleiv, M. (1998). Sosial inkludering med fokus på leik – Leik og sosial inkludering i barnehage, hjem, skole og fritid. Synspunkt,13(2), 28-39.

Les mer

Bergmann, A., Friis, J., Nielsen, G., Petersen, J. N., & Vestergaard, J. (2012). Billeder til fingerspidserne. Odense: Socialstyrelsen. Hentet 29. juni 2016, fra Socialstyrelsen.dk.

Hagtvet, B. E., & Palsdottir, H. (1992). Lek med språket! Oslo: Universitetsforlaget.

Hall, E., Lizewski, R., & McCoskrie, E. (2007). Leg, legetøj og spil for synshandicappede børn og deres seende kammerater. Dansk publikasjon. Hentet 29. november 2016, fra Region Sjælland, Synscenter Refsnæs.

Hansen, L. O. (2008). Leg og børn med synshandicap (PDF). Hentet 29. november 2016, fra Region Sjælland, Synscenter Refsnæs.

NAV – Hjelpemidler til lek, trening og aktivisering. Barn og unge under 26 år kan få hjelpemidler til trening og stimulering, for å opprettholde og bedre motorisk og kognitiv funksjonsevne. For å få slike hjelpemidler må barnets funksjonsevne være varig (utover to år) og vesentlig nedsatt.

Olofsson, B. K. (1993). I lekens verden. Oversatt versjon. Oslo: Pedagogisk forum. Hentet 29. juni 2016, fra Nasjonalbiblioteket.

Olofsson, B. K. (1993). Lek for livet. Observasjoner og forskning om barns lek. Oversatt versjon. Oslo: Forsythia. Hentet 29. juni 2016, fra Nasjonalbiblioteket.

Pedersen, J. (2008). Sådan kan du påvirke børns sociale leg. Dansk publikasjon. Bruk søkefeltet. Hentet 11. januar 2017, fra Synscenter Refsnæs, Region Sjælland.

Vegge, Ø., & Sæbu, M. (2002). Leker for alle (PDF). Hentet 29. juni 2016, fra Beitostølen helsesportsenter.


										
					
Publisert 11.11.2011, sist oppdatert 12.01.2017