Mobilitetsteknikker

Gutt og ledsager gjøre seg kjent i skolegården.

Hensikten med bruk av mobilitetsteknikker er at barnet skal kunne forflytte seg mest mulig selvstendig, trygt og effektivt. Her gir vi en kort presentasjon av følgende mobilitetsteknikker

  • beskyttelsesteknikker
  • ledsagerteknikker
  • orienteringsteknikker

Beskyttelsesteknikker

Beskyttelsesteknikker skal beskytte barnet mot å støte borti ting når det forflytter seg alene. Beskyttelsesteknikkene brukes der risikoen for kollisjoner er stor og er bare ment for korte avstander.

Høy beskyttelse

Høy beskyttelse brukes for å unngå å dunke borti ting i hodehøyde, så som hyller, utspring, skap, dører, skuffer og lignende.

Hånden holdes 20–25 cm ut fra pannen med fingrene strake og samlet. Håndflaten er dreid utover, og underarmen holdes foran ansiktet.

Lav beskyttelse

Lav beskyttelse brukes når barnet kan støte borti hindringer fra livet og ned.

Barnet holder armen på skrå foran hoftepartiet med en avstand på 20–25 cm. Håndflaten dreies nedover med fingrene strake og samlet og håndbaken vendt utover.

Vi bør være oppmerksomme på at barn kan ha problemer med å skjønne hensikten med beskyttelsesteknikker og heller vil bruke hendene til å undersøke omgivelsene.

Ledsagerteknikker

I en del situasjoner er det behov for at en seende person ledsager barnet. Det er utviklet egne ledsagerteknikker som gjør at begge parter kan oppleve trygghet og sikkerhet når de ferdes sammen.

Det finnes også egne teknikker når man skal ledsage et barn som bruker rullestol.

Målet med ledsagerteknikker

  • Å kunne forflytte seg sikkert og effektivt sammen med en seende person.
  • Å tolke og utnytte informasjon gjennom ledsageren.
  • Å være mest mulig aktiv i det som foregår.
  • Å utvikle ferdigheter for å forberede selvstendig forflytning.

Grunnprinsippet for fysisk ledsaging

Ledsaker grep om to fingrer

Barnet holder i håndleddet til ledsageren eller i to av ledsagerens fingre. Barnet går et halvt skritt bak ledsageren. På denne måten blir barnet beskyttet og forberedt på eventuelle endringer i underlaget.

Ved at barnet selv kan bestemme om det vil holde eller slippe, blir barnet mer aktivt enn hvis det blir leiet av en ledsager. Vi bør unngå å ledsage i situasjoner der barnet kan forflytte seg på egen hånd.

Orienteringsteknikker

Å gjøre seg kjent i et ukjent rom

Det kan ta lang tid for et barn som har en synshemning å orientere seg i ukjente omgivelser, for eksempel i et fremmed rom. Derfor trenger barnet god tid på å gjøre seg kjent.

Det kan være lettere å orientere seg i et lite rom. Man kan begynne med en stor kartong, slik at barnet får opplevelse av vegger, tak o.l. En del små barn kan ha glede av «det lille rommet» utviklet av den danske pedagogen Lilli Nielsen. For litt større barn kan en lekestue eller dukkestue være et spennende sted å leke.

To jenter som leker i en lekestue.

Enkel tilrettelegging av miljøet kan hjelpe barnet til å finne fram både inne og ute.

  • Taktile oppmerksomhetsfelter som markerer sentrale funksjoner, er særlig viktig. Slike oppmerksomhetsfelter kan for eksempel være matter foran dører og trapper.
  • Bruk kontrastfarger: Et barn som har noe restsyn kan ha nytte av at for eksempel gulv- og taklister og dør- og vinduskarmer er malt i en kontrastfarge til veggen.
  • Riktig tilpasset lys er viktig for barn som ser litt, og lys kan brukes som orienterings-kjennemerker.
  • Orden og struktur: La møbler, leketøy o.l. ha faste plasser. Husk å fortelle og vise barnet hvis ting er flyttet.
  • Vær bevisst på hvordan lyd brukes: Ikke la tv, radio o.l. stå på hvis du tror dette forstyrrer. Det er viktig med minst mulig bakgrunnsstøy når barnet skal orientere seg og samhandle med andre.

Les mer om fysisk tilrettelegging av miljøet.

I løpet av førskolealder vil barnet lære å bruke enkle hjelpemidler i mobilitet, og det vil lære å ta seg fram på egenhånd inne og ute, gjerne ved hjelp av innlærte mobilitetsruter.

En synspedagog eller mobilitetspedagog vil gi råd og veiledning om opplæring i mobilitetsteknikker til barnets nærpersoner. Kontakt Statped (Statlig spesialpedagogisk støttesystem) for mer informasjon.

Kilder

For oversikt over kilder – se innledningen om orientering og mobilitet.


										
					
Publisert 11.11.2011, sist oppdatert 04.09.2012