Mobilitet for barn som er svaksynte

Jente og voksen på tur i skogen.Det er kanskje ikke så opplagt at barn som er svaksynte, kan ha nytte av opplæring i mobilitet. Bruk av hvit stokk og andre mobilitetsteknikker er noe vi forbinder med de som er helt blinde.

Mange svaksynte barn klarer seg dessuten så godt i kjente omgivelser at det er lett å glemme at de har en synsnedsettelse.

Den som er svaksynt, går imidlertid ofte glipp av synsinntrykk og mister oversikt over det som foregår.

Barnet oppfatter ikke helt om det er noe der, eller hva eller hvem de ser. Dermed kan det være både vanskelig og slitsomt å orientere seg og finne fram.

Tidlig innsats

Mobilitet for barn som er svaksynte begynner lenge før barnet kan bevege seg omkring på egen hånd. Så tidlig som mulig må barna få mulighet til å:

Mobilitetsopplæring kan gjøre en forskjell

Mobilitetsopplæring kan gjøre det svaksynte barnet bedre i stand til å ta seg trygt fram ved at det lærer å:

  • utnytte synet sitt mest mulig
  • bruke synet mer aktivt sammen med de andre sansene som hørsels-, lukte- og følesans
  • bruke hjelpemidler som hvit stokk og kikkert der synet ikke strekker til
  • bruke ledsagerteknikker der det er nødvendig

Evne til å orientere seg og ta seg fram på egenhånd gir økt selvstendighet og selvtillit.

Varierende synsfunksjon og varierende behov

Synsfunksjonen, og dermed evnen til å orientere seg, kan variere avhengig av diagnose, dagsform, lysforhold, hvordan omgivelsene er tilrettelagt og liknende.

Noen barn fungerer som blinde i tussmørket, mens andre får en betydelig redusert synsfunksjon på grunn av store blendingsproblemer. For barn som er lysømfintlige kan sterkt solskinn eller regnvær gi plagsomme reflekser i asfalt og vannpytter. Snø reduserer kontraster og kan gjøre verden hvit og vanskelig å finne fram i for mange svaksynte.

Problemer med å finne fram og orientere seg viser seg særlig når barnet er på ukjente steder, som f.eks. på ferie eller på tur med barnehagen.

Avhengig av situasjoner og omgivelser vil barnet i noen situasjoner kunne ha nytte av de samme mobilitetsteknikker som brukes av barn som er blinde. Andre ganger har de kanskje behov for fysisk tilrettelegging, mobilitetsteknikker og hjelpemidler spesielt tilpasset svaksynte.

Mobilitetspedagogen kan gi veiledning

En synspedagog eller mobilitetspedagog kan veilede og gi råd til barnets nærpersoner om mobilitet og fysisk tilrettelegging av miljøet. Kontakt Statped (Statlig spesialpedagogisk tjeneste) for mer informasjon.

Tegn på behov for mobilitetspedagog

Det kan være slitsomt for barnet «å klare seg så fint». Tegn på at det er behov for oppfølging fra mobilitetspedagog kan være at barnet:

  • blir fort slitent
  • går svært langsomt
  • løfter bena høyt
  • går «undersøkende» eller subber med føttene
  • er redd for trafikklyder
  • ikke får øyekontakt med bilister og syklister
  • går glipp av omgivelsene
  • unngår å gå alene
  • ikke ønsker å være med lekekamerater hjem
  • ikke deltar i fritidsaktiviteter
  • blir overbeskyttet

Enkle råd om fysisk tilrettelegging

Noen ganger skal det svært lite til for at det svaksynte barnet tør å legge i vei på egen hånd. Det kan for eksempel være en hjelp å:

  • sette en rød kasse eller liknende som kjennemerke (kjennemerker må være permanente)
  • at steinkanter, gresskanter og liknende brukes som ledelinjer
  • male gule/hvite striper på første og siste trappetrinn
  • legge en matte ved toppen av trappen
  • installere ekstra lys i mørke områder
  • male dør- og gulvlister i kontrastfarger (mørk mot lys)
  • markere glassdører, stolper og liknende i øyehøyde. Orange er en god signalfarge
  • sørge for at dører og vinduer er helt åpne eller helt lukket
  • male lekeapparater i gode kontrastfarger
  • ikke ommøblere eller flytte på ting uten at det er nødvendig eller uten at barnet blir gjort oppmerksom på forandringen
  • ha faste plasser i garderober og oppholdsrom

Kilder

For oversikt over kilder – se innledningen om orientering og mobilitet.


										
					
Publisert 11.11.2011, sist oppdatert 02.12.2014