For barn som er svaksynte, kan det være nyttig å bruke enkelte hjelpemidler i orientering og mobilitet. Behovet vil variere med alder, situasjon og synsvanske. Det som kan være til nytte og hjelp for ett barn kan være unødvendig for et annet.

Les mer om mobilitetshjelpemidler for barn som er svaksynte.

Skyggelue og solbriller

For barn som er lysømfintlige er en skyggelue velegnet til å skygge for solen eller andre blendingskilder. Solbriller med filterglass er uunnværlige for mange svaksynte både når de skal orientere seg utendørs og innendørs.

Gåvogn og precane

For at det lille, sterkt svaksynte barnet skal kunne bevege seg selvstendig og fritt ute eller inne uten å støte borti ting, kan en gåvogn, leke eller liknende tas i bruk. Prinsippet er at barnet holder noe foran seg som støter borti hindringene først.

Det er også mulig å bruke en såkalt precane som barnet kan holde foran seg med begge hender. Her finnes det ulike typer. Gjennom bruk av precane kan barnet lære seg å gå raskere og oppnå et bedre gangmønster.

Den hvite stokken

Foreldre/foresatte til svaksynte barn er kanskje usikre på om det er behov for hvit stokk når barnet faktisk ser. En synspedagog eller mobilitetspedagog kan hjelpe til å vurdere behovet, og eventuelt lære opp barnet og barnets nærpersoner i hvordan stokken skal brukes. Kontakt Statped (Statlig spesialpedagogisk støttesystem) for mer informasjon.

I noen situasjoner, eller for barn som har relativt godt syn, kan det være tilstrekkelig med en markeringsstokk som forteller omgivelsene at her kommer det en person som ikke har fullt syn. Markeringsstokken er ikke særlig stabil og robust og egner seg derfor ikke som mobilitetsstokk.

Den hvite stokken (mobilitetsstokken) blir for noen kanskje det viktigste hjelpemidlet i mobilitetssammenheng. Stokken brukes som oftest når barnet ikke går sammen med en ledsager. Noen stokktyper kan foldes sammen når de ikke er i bruk.

Den hvite stokken har tre hovedfunksjoner

• den gir barnet informasjon om underlaget
• den gir barnet beskyttelse mot å støte på hindringer i omgivelsene
• den viser omverden at barnet er synshemmet

Mobilitetsstokken holdes slik at den er i kontakt med underlaget og gir informasjon om eventuelle hindringer. Barnet trenger tid til å bli kjent med stokken og lære seg å tolke den informasjonen den gir.

Kikkert og digitalt kamera

Når barnet nærmer seg skolealder vil kanskje en liten kikkert være nyttig for å finne frem på egenhånd. En kikkert kan brukes til å lese gateskilt, busskilt, husnumre, oppslagstavler og liknende.

Noen svaksynte bruker kameraet på mobiltelefonen til å se ting både på kort og lang avstand; for eksempel se på en meny på bordet eller et skilt på den andre siden av gaten.

Digitalkamera kan også gjøre det mulig å se på ting når det er mørkt (ta bilde med blitsfunksjon) eller når det er for mye refleks i for eksempel en informasjonstavle (ta bilde fra siden). Når bildet er tatt kan en bruke kameraets zoomfunksjon til å forstørre bildet ut fra hver enkelt person sitt behov.

Lykt

Lysforsterkning med lykt er særlig viktig ved redusert mørkesyn. Men også ved nedsatt synsskarphet og nedsatt kontrastfølsomhet vil mange ha nytte av lykt.

Det finnes ulike lykter som egner seg til bruk i forskjellige situasjoner. En og samme person kan ha behov for flere lykter. Helt vanlige lykter som man finner i handelen kan fungere utmerket.

Har barnet helt spesielle lysbehov ved redusert belysning, kan en synspedagog eller optiker med kompetanse på området hjelpe til med å finne frem til hvilke lykter som kan egne seg. Mange fullt seende barn liker godt å bruke for eksempel hodelykt på ski når det er skumring eller mørkt ute.

Refleksvest

Refleksvest kan brukes av personale i barnehagen for å hjelpe barnet til å finne frem til de voksne. Likeledes kan lekekameratene ha på fargete vester eller spesielle gensere med farge på.

Det finnes også vester med påtrykket skrift: blind eller svaksynt eller synshemmet. En slik vest kan være nyttig for barnet å ha på når det for eksempel er ute på ski. På den måten kan andre bli oppmerksomme på at denne skiløperen ser dårlig.

Kilder

For oversikt over kilder – se innledningen om orientering og mobilitet.

Publisert 18.02.2011, sist oppdatert 11.11.2011