Språk- og begrepsutvikling

Lesestund i trappaAll språkutvikling bygger på god kommunikasjon og et nært samspill med andre mennesker. Språk har liten mening hvis man ikke har en å snakke med. Både verbal kommunikasjon (talespråk) og nonverbal kommunikasjon (mimikk, gester, kroppsspråk osv) er viktig for å utvikle et godt muntlig språk.

Forutsetninger for god språklig samhandling er etablering av felles oppmerksomhet, felles fokus og forståelse. Ved å ha språklige samspillpartnere vil barnet utvikle sitt ordforråd og lære språkets mange funksjoner.

I begynnelsen tolker de voksne barnets blikk, gråt, smil og bevegelser, og reagerer på en måte som barnet forstår. Blikk er viktig for etablering av kontakt, men ikke avgjørende. Blikkontakt kan erstattes av lyd og berøring. Barn med synstap tar i bruk andre sanser enn synssansen for å gi og motta signaler. Dette må nærpersonene være oppmerksom på i kommunikasjon med barnet.

Utvikling av begreper

For å få til en god språk- og begrepsutvikling trenger barnet god tid, mange repetisjoner og kunnskap om sin egen kropp og om omgivelsene.

Begreper om egen kropp og bevegelse

Voksen og barn i garderobenKroppsbevissthet utvikles ofte senere hos barn med synsnedsettelser enn hos seende. For å forstå begreper om kroppen må barnet aktivt bruke sin egen kropp og bli kjent med ulike kroppsstillinger. Ved å bruke kroppen til stadig å skaffe seg nye sanseerfaringer og prøve ut ulike ferdigheter, vil barnet få innhold i begrepene.

For å forstå kroppsbegrepene bør den voksne berøre den kroppsdelen det snakkes om, og etter hvert be barnet peke på riktig sted på seg selv.

Når man forklarer en bevegelse (for eksempel opp/ned, bøy/strekk), må man passe på at benevnelsen av bevegelsen kommer akkurat samtidig som den utføres. Si for eksempel ”sitt ned” akkurat i det barnet setter seg. Begreper om kroppens forhold til rommet (foran/bak, over/under) er viktige å forstå for å kunne orientere seg.

Begreper om omgivelsene

Barn trenger kunnskap og forståelse av omverden for å utvikle språk og begreper. Her spiller synet en viktig rolle. Av den grunn kan det være utfordrende for et barn med nedsatt syn å få samme kunnskap om omverden som sine seende venner og lære seg hva ord betyr.

Det seende barnet skaffer seg store mengder informasjon gjennom synssansen. I løpet av sekunder har barnet skaffet seg oversikt over rommet, sett hvor lekekameratene er og hva de leker. De voksne må være bevisste på at dette er vanskeligere for et barn med nedsatt syn, og må lede barnet slik at det får tilfredstilt det meste av sin søking etter ny kunnskap.

For å danne seg begreper har barnet behov for mange, konkrete og varierte erfaringer. De må ta i bruk sine resterende sanser og erfare selv hva ting betyr.

Eksempel

Gutt klapper førerhundHvordan oppleves en hund? Ved å møte en levende hund vil barnet få konkrete erfaringer og innhold i begrepet hund. Barnet får kjenne at en hund kan være livlig i sine bevegelser. Den er varm, hjertet banker, halen slår, den snuser, slikker og har en særegen lukt. En lekehund derimot, mangler disse egenskapene. Så for å få begreper om hva en hund er, er det ikke nok å bli kjent med en lekehund.

For barn som er blinde kan enkelte begreper være vanskelige å forstå. Her må de voksne forklare barnet at alt vi ser, ikke går an å kjenne, og at alt vi kjenner, ikke går an å se. For eksempel kan ikke farger kjennes og vinden kan ikke sees.

For både blinde og svaksynte barn må en noen ganger bringe konkretene til barnet for at det skal få innhold i begrepene om gjenstanden.

Eksempel

Hva er en fugl for et barn som ikke ser? Ved å presentere en utstoppet fugl for barnet, kan det lære mange generelle begreper om hva en fugl er, ved å få kjenne og lukte på den. Men selv en ekte utstoppet fugl har mistet noen av sine kvaliteter som seende barn får med seg på et blunk (fargene, bevegelsene og at fugler har ulik størrelse).

Mor og barn på biblioteketDet er også viktig at barn med synshemning får bred kunnskap om den barnekulturen de er en del av, for dermed å få innhold i begrepene og mulighet til å delta i lek og samtaler om disse aktivitetene etterpå. Dette kan være tilbud som for eksempel barnekino, besøk på biblioteket, teaterforestilling, fotballkamp osv. Her bør den voksne eller et annet barn være synstolk for barnet. Veien til aktivitetene gir også verdifulle erfaringer, så som en tur med ferge, buss, T-bane, tog og liknende.

Viktige ting å tenke på

  • Vær i nærheten av barnet og sett ord på gjenstander, aktiviteter, hendelser, hvem som er til stede og liknende.
  • Gi barnet mange konkrete erfaringer og opplevelser.
  • Legg til rette for aktivitet og bevegelse slik at barnet får leke og utforske selv.
  • Gi barnet tid og ro til å utforske og eksperimentere med objekter.
  • Bruk konkreter/objekter/gjenstander fra det virkelige liv.

Et godt tilrettelagt fysisk miljø vil kunne bidra til at barnet kan bruke krefter på å delta i lek og aktivitet og skaffe seg nye erfaringer, fremfor å streve med å holde oversikt. På denne måten kan barnet lettere danne nye begreper om verden omkring. Ulike synshjelpemidler kan også være nyttige i begrepsinnlæringen.

Kilde

Brandsborg, K., Cyvin, M., Jeremiassen, R. H., & Loe, T. (2004). FOM – felles oppmerksomhet med små barn som er blinde. Statped skriftserie nr. 21. Oslo og Melhus: Huseby og Tambartun kompetansesentra. Hentet 2. mars 2018, fra Statped.no.

Feilberg, J., Gangås, J., Hansen, I. S., Mjaavatn, P. E., Rusten, R., & Stern, H. (1989). Det blinde barnet. Språkstimulering i det første leveåret. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Utdanningsdirektoratet. (Sist endret 2017). Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver. Hentet 2. mars 2018, fra Udir.no.

Les mer

Grini, K., & Aasen, G. (2013). Taktile symboler og planer. Oslo: Statped sørøst, fagavdeling syn. Hentet 2. mars 2018, fra Statped.no.

Krafft, H. 0. (2004). Lek og bevegelse. Bevegelsesutvikling hos små barn som er blinde eller sterkt svaksynte. Statped skriftserie nr. 31. Oslo: Huseby kompetansesenter. Hentet 2. mars 2018, fra Statped.no.


										
					
Publisert 11.11.2011, sist oppdatert 02.03.2018