Briller og kontaktlinser

Gutt med brillerBriller og kontaktlinser brukes for å korrigere brytningsfeil (brytningsavvik) i øynene. Dette må skje likt på begge øyne, slik at det ikke er forskjeller i øynenes brytende kraft.

Med brytningsfeil menes langsynthet, nærsynthet eller skjevhet i hornhinnen. Brytningsfeil er svært vanlig, og gir uskarpt syn på avstand og/eller nært.

 

 

For at vi skal se skarpt, må lyset brytes i hornhinne, kammervann, linse og glasslegeme slik at det treffer området på netthinnen hvor skarpsynet er sentrert (macula/den gule flekk).

Les mer om øyet.

Hvis barnets syn kan korrigeres med briller eller kontaktlinser, er det pr definisjon normaltseende. Dette gjelder også om barnet kan korrigeres på bare ett øye.

Normalt syn

Ved normalt syn treffer lyset skarpsynsenteret.

Normalt syn: Skisse av øyet - parallelle lysstråler brytes og treffer direkte i skarpsynsenteret (makula).

Langsynthet (hypermetropi)

Langsynthet skyldes at øyet er for lite i forhold til brytningsevnen, slik at lyset samles i fokus bak netthinnen. Langsynthet korrigeres med plusskorreksjon, det vil si konvekse linser.Langsynt øye. Før korreksjon: Parallelle stråler samles bak skarpsynsenteret (makula). Etter korreksjon: Korrigerte stråler samles i makula.

De fleste barn er langsynte ved fødselen, men dette normaliserer seg som regel ettersom øyet vokser. Hos noen barn må langsyntheten korrigeres allerede i førskolealder.

En person som er langsynt vil uten briller se skarpt på avstand, mens det som er nært kan fremstå uskarpt. Hos barn med innoverskjeling (esotropi) på grunn av langssynthet, kan skjelingen helt eller delvis oppheves med briller (plusskorreksjon).

Nærsynthet (myopi)

Nærsynthet skyldes at øyet er for langt i forhold til brytningsevnen slik at lyset samles i fokus foran netthinnen. Nærsynthet korrigeres med minuskorreksjon, det vil si konkave linser.

En person som er nærsynt vil uten korreksjon se skarpt på nært, mens det som er lenger unna vil fremstå uskarpt.

Nærsynt øye. Før korreksjon: Parallelle stråler samles foran skarpsynsenteret (makula). Etter korreksjon: Korrigerte stråler samles i makula.

Skjevhet i hornhinnen (astigmatisme)

Astigmatisme skyldes at øyets hornhinne (og i sjeldne tilfeller linse) ikke kan samle lysstrålene til ett punkt. Dette gjør at synet blir nedsatt. Det man ser i horisontale flater kan for eksempel være skarpt, mens i det vertikale planet vil det være ute av fokus.

Årsaken er ofte at hornhinnen bryter lyset svakere i horisontalplanet enn i vertikalplanet. Astigmatisme korrigeres med briller (sylinderglass) eller kontaktlinser.

På illustrasjonene nedenfor er det vist et langsynt øye med astigmatisme og så et nærsynt øye med astigmatisme.

Langsynt øye med astigmatisme. Før korreksjon: Parallelle stråler samles både foran og bak skarpsynsenteret (makula). Etter korreksjon: Korrigerte stråler samles i makula.

 

Nærsynt øye med astigmatisme. Før korreksjon: Stråler samles både bak og foran skarpsynsenteret (makula). Etter korreksjon: Korrigerte stråler samles i makula.

Kilder

Store norske leksikon. (2011). Astigmatisme. Hentet 6. mars 2011, fra Store norske leksikon.

Les mer

Høvding, G. (Red.) (2004). Oftalmologi – Nordisk lærebok og atlas (14. utg. ed.). Bergen: Studia.

Nicolaissen, B. (1997). Norsk lærebok i øyesykdommer. Oslo: A-B-SE synssenter-øyeklinikk.

Norges Blindeforbund (NBF) – Alt om syn. “Alt om syn” er en nettside fra Norges Blindeforbund med informasjon, generelle tips og råd om synet ditt.

Norges optikerforbund – Den lille øyeboken. Lettfattelig illustrert håndbok med informasjon om synet ditt. Utgitt av Norges Optikerforbund. Den norske utgaven er en bearbeidet utgave av den svenske «Lilla Ögonboken».


										Publisert 14.06.2010, sist oppdatert  23.04.2012