Skader i synsbanene

Synssystemet er komplekst og ulike skader kan oppstå i synsbanene. Disse kan være medfødte eller oppstå som følge av skader som oppstår i løpet av livet, for eksempel hodeskader, slag, svulster osv.

Her skal vi se nærmere på hvilke skader som kan oppstå i synsbanene og i hjernen og hvilke synsnedsettelser dette kan medføre.

Se også animasjon og synssimulator.

Skisse av synsbanene med synsfeltutfall.

Figur 1

De svarte feltene i sirklene illustrerer at synet er borte på hele eller deler av synsfeltet på venstre og/eller høyre øye.

Les om tiltak ved halvsidig synsfeltutfall.

Synsnerven (nervus opticus)

En skadet synsnerve har begrenset signalaktivitet til hjernen og kan føre til nedsatt eller manglende syn på det tilhørende øyet (se punkt 1, figur 1).

Synsnervekrysningen (chiasma opticum)

En skade, svulst eller blødning i synsnervekrysningen, vil kunne ramme synet på begge øyne. En følge kan bli temporale synsfeltutfall, det vil si mot høyre på høyre øye og mot venstre på venstre øye (se punkt 2, figur 1).

Når skaden rammer kun de ytterste fibrene som ikke krysser over til motsatt side, blir synsfeltutfallet kun på det tilhørende øyet mot nesen, såkalt nasalt (se punkt 3, figur 1).

Synstrakten (tractus opticus)

Når synstrakten skades, vil en kunne miste synsinformasjon fra en side av omgivelsene. Dette vil vise seg noenlunde likt på begge øynene. Ved svulster, blødninger og infarkter i venstre tractus, mister en oversikt mot høyre. Ved skade i høyre tractus mister en oversikt mot venstre (se punkt 4, figur 1). Noen kan få problemer med blending og øyets søkebevegelser.

Knekroppen (corpus geniculatum laterale, CGL)

Skader i knekroppen kan føre til redusert synsfelt til motsatt side på begge øynene.

Synsnervestrålingen (radiatio optica)

Tap av synsfelt ved skade eller sykdom  i synsnervestrålingen, vil ta form etter hvilke fibre som er skadet. Er skaden begrenset, kan utfallet være begrenset til deler av synsfeltet (se eksempler på dette: punktene 5 og 6, figur 1).

Synsbarken (area striata, visuell cortex el. V1)

Avhengig av hvor i synsbarken en skade skjer, kan ulike deler av synsfeltet rammes. Det kan oppstå halvsidige utfall, kvadrantiske utfall eller blinde flekker (skotomer) (eksempel på dette: punkt 7, figur 1). Hvis områder for farge, form eller bevegelse rammes, kan det føre til at disse kvalitetene ikke lenger kan oppfattes.

Hvis hele synsbarken er skadet, vil personen være blind på begge øynene (se punkt 8, figur 1).

Skisse av hjernen - tverrsnitt sett fra siden.

Figur 2

Hjernebjelken (corpus callosum)

Hjernebjelken er svært viktig for at hjernen skal fungere. Hjernebjelken sørger blant annet for koordinering av synsinformasjon fra begge hjernehalvdeler. Skades hjernebjelken, kan ulike synsforstyrrelser oppstå, blant annet kan dybdeoppfattelsen påvirkes.

Hjernestammen (truncus encephalicus)

Siden så mange viktige hjernenerver er samlet på et lite område, vil selv en begrenset skade kunne gi flere synsfeltutfall.

En person med synsfeltutfall kan mangle reaksjonen med å snu seg mot objekter i bevegelse. De er dermed mer utsatt for fare. Skader i hjernestammen kan redusere evnen til å styre blikket i en eller flere retninger, med ett eller begge øyne. Dette kan gi dobbeltsyn / uskarpt syn, lysømfintlighet, redusert utholdenhet ved visuelt krevende oppgaver og/eller svimmelhet.

Lillehjernen (cerebellum)

Lillehjernen er involvert i motorisk koordinering inklusivt øyemotorisk aktivitet. Skader kan blant annet føre til vansker med å skifte blikkretning, bidra til nystagmus eller gjøre det vanskelig å koordinere øye- og håndmotorikk.

Kilder

Frisby, J. P., & Stone, J. V. (2004). Seeing. The Computational Approach to Biological Vision. Second edition. London: The MIT Press.

Wilhelmsen, G. B. (2003). Å se er ikke alltid nok. Synsforstyrrelser etter hjerneskader og mulige tiltak. Oslo: Unipub.

Film

Wilhelmsen, G. B. (2010). Film: Kan det være synet? Høyskolen i Bergen: Mediesenteret. Hentet 24. november 2015, fra Høyskolen i Bergen. Synsvansker etter hjerneskader er langt mer utbredt enn man kunne tro. I informasjonsfilmen “Kan det være synet” gis det mye nyttig informasjon om nevrologiske synsvansker, opplæring og rehabilitering. Filmen er laget av Gunvor B. Wilhelmsen og produsert med støtte fra Helsedirektoratet, avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander.


										
					
Publisert 11.11.2011, sist oppdatert 04.10.2017