Definisjoner

Lupe og Daisy-spillerSynshemning er en fellesbetegnelse for både blindhet og svaksynthet.

Begrepene blind og svaksynt er ikke entydige. En som er blind, kan ha en synsrest som kan være til nytte for å orientere seg. En som er svaksynt kan ha en varierende synsfunksjon. Under noen lysmessige forhold kan en som er svaksynt for eksempel fungere som blind.

Populært kan en si at mennesker som har en synshemning, har nedsatt syn selv om de bruker riktige briller.

Synsvansken kan ha konsekvenser som medfører behov for tilrettelegging, hjelpemidler og bruk av spesielle kompenserende ferdigheter og teknikker – i barnehage, skole, hjem, arbeid og fritid.

Se hvordan det kan arte seg å ha nedsatt synsfunksjon.

Verdens helseorganisasjon

Ver­dens helseorganisasjon (WHO) har utviklet to klassifiseringssystemer for helsevansker, som utfyller hverandre:

ICD-10

I ICD-10 (Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og beslektede helseproblemer) deles synshemning inn i kategorier, avhengig av grad av synsrest: tre grader for synssvekkelse (svaksynthet) og tre for blindhet. Dette innebærer for eksempel at en person som defineres som blind, kan ha en liten synsrest som med eller uten forstørringshjelpemidler kan nyttes til lesing av vanlig skrift. Orienteringssynet er da gjerne sterkt redusert.

ICF-CY

I ICF-CY (Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemning, helse – barn og unge) vektlegges det funksjonelle aspektet. En synsvanske kan derved klassifiseres som en betydelig funksjonsnedsettelse selv om synsreduksjonen ikke kommer inn under kategoriene i ICD-10. Hensikten med det funksjonelle aspektet er å vurdere funksjonsvansken ut fra innvirkningen den har på aktiviteter og sosial deltakelse – i barnehage, hjem, skole, arbeid og fritid.

WHOs kategorier og retningslinjer legges til grunn for innvilgning av hjelpemidler og stønader fra NAV.

Pedagogisk definisjon

I pedagogisk sammenheng kategoriseres synshemmede ofte som svaksynte hvis de leser vanlig skrift (med eller uten forstørring), og som blinde hvis de leser punktskrift. Personer som kommer inn under disse kategoriene, og mange andre som har synsforstyrrelser som påvirker lesing eller orientering, kan ha behov for synspedagogisk oppfølging.

Kilder

Brøndmo, S. (2008). I T. Ogden, & A.-L. Rygvold (Red.). Innføring i spesialpedagogikk (4. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

ICD-10. Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer, 10. revisjon. Norsk versjon. Elektronisk søkeverktøy. Tjenesten utvikles og driftes av Direktoratet for e-helse med tillatelse fra World Health Organization (WHO). Søk på «Synsforstyrrelser og blindhet».

ICF-CY. Internasjonal klassifikasjonen av funksjon, funksjonshemming og helse – versjon for barn og ungdom. Norsk versjon. Elektronisk søkeverktøy. Tjenesten utvikles og driftes av Direktoratet for e-helse med tillatelse fra World Health Organization (WHO). Søk på «Syn og tilhørende funksjoner».

Larssen, T., & Wilhelmsen, G. (2008). Synsvansker – aspekter ved læring og utvikling. I E. Befring, & R. Tangen (Red.), Spesialpedagogikk (s.327-345). Oslo: Cappelen akademisk forlag.


										
					
Publisert 11.11.2011, sist oppdatert 21.02.2018