Amelia hos optometristen/optikeren

For å spille av videoen, må du trykke på avspillingsknappen (play) under.

På PC-er og Android har du i tillegg til videoen mulighet til å velge synstolking, tegnspråktolking eller teksting. For å benytte denne funksjonaliteten må du ha Flash installert. Her kan du laste ned Flash.

For å vise animasjonene og simulatorene på mobiltelefon og nettbrett kan nettleseren Puffin benyttes, les mer om dette her.

Du er nå ute av flash objekt.

Synstolket tekstversjon

Synstolk: Amelia, en jente i 6-års alderen, står i et ”ståstativ” på undersøkelsesrommet til optikeren. Moren sitter ved et bord i bakgrunnen. Optikeren tar frem en grå plansje med en strektegning av en hvit fisk og holder den opp foran Amelia.

Optometrist/optiker: OK, Amelia, nå skal vi ta en liten titt. Skal vi se her. Hva er det vi har gjemt her? Se på den. Se på den. Hva er det? Ja! Der var det noe, ja! Er det en fisk?

Synstolk: Amelia prøver ivrig å ta plansjen. Hun ser glad ut. Optikeren forteller samtidig som vi følger med på undersøkelsen.

Optometrist/optiker: Som optiker/optometrist så har jeg hovedansvaret for synsfunksjon. Og synsfunksjon er sekkebetegnelse for hvordan øynene virker både hver for seg og sammen. Og under det begrepet så ligger både synsskarphet, styrken eller brytningsavviket på øynene, øyemotorikk, synsfelt, fargesyn, dybdesyn. Vi kan ha spesielle tester for mørketilvenning eller mørke-adaptasjon som det kalles. Og i enkelte pasientgrupper så legger vi til tester for persepsjon, altså evne til å tolke det de ser – visuell persepsjon.

Synstolk: Optikeren sitter foran Amelia som tidligere. Han får en plansje av henne med strektegning av en and. Kontrasten er liten mellom bakgrunn og figur.

Optometrist/optiker: Den var fin, ser du hva det for noe? En fugl. En gakk-gakk. En gakk-gakk. Ja, gakk-gakk. Der, ja. Bra!

Synstolk: Optikeren forteller videre mens vi følger med på undersøkelsen. Han lyser i øynene hennes med en lykt.

Optometrist/optiker: I denne situasjonen så er det spesielt interessant å finne ut hvilken brytningsavvik Amelia har. Fordi veldig mange med CP har relativt store brytningsavvik. Det er faktisk funnet ut at over 60 % av de med CP har brytingsavvik. I tillegg er det interessant å evaluere samsynsstatus. I dette tilfellet kjenner vi til at hun har en skjeling, og det stemmer veldig godt med litteraturen, for over 40 % med CP har skjeling. Da er det interessant å se hvor viktig den skjelingen eventuelt er i det daglige livet. Så det jeg har gjort nå er blant annet å kvantifisere brytingsavviket. Da har jeg primært to hovedteknikker jeg kan bruke. Den ene er at jeg lyser på øynene.

Synstolk: Det er mørkt i rommet. Amelia har på seg en prøvebrille der det høyre øye har ugjennomsiktig glass. Optikeren lyser inn i hennes venstre øye.

Optometrist/optiker: Når jeg lyser på øynene så får jeg tilbake en spesiell refleks som sier noe om hun er langsynt, nærsynt og om det er skjeve hornhinner. Så hvis jeg da klarer å evaluere den refleksen med en viss presisjon så får jeg et veldig godt inntrykk av brytningsavviket.

Synstolk: Optikeren bruker et elektronisk apparat som han lyser inn i øynene til Amelia med.

Optometrist/optiker: Så i tillegg så bruker jeg elektronisk apparat som i praksis gjør det samme, men den gjør vurderingen for meg i datamaskinens hjerne da.

Synstolk: Optikeren har satt en liten, gjennomskinnelig plastfigur på lykten som Amelia ser mot.

Optometrist/optiker: Og så har jeg da sett på denne skjelevinkelen med å både se littegran på  øyestillingen i seg selv. Men også bruke en objektiv metode der du ser på hvordan lysrefleksene kommer tilbake. Hvis der er skjeling, så kommer lysrefleksen tilbake på forskjellige vinkler når man ser på den.

Hvis man finner, som vi gjorde i dag, et brytningsavvik, så er det veldig lurt å få det korrigert. Fordi synscellene bak i hjernen er helt avhengig av et optisk klart bilde fra netthinnen for hele tatt å lære seg å se klart.

Synscellene er egentlig som en programvare hvor man er nødt å gi den veldig mye input for at den i hele tatt skal tolke det den ser klart. Og når man er født, så ser man ufattelig dårlig. Man ser så dårlig at det er nesten på linje med ingenting. Så går det bare noen få dager, noen få uker, så begynner man gradvis å se bedre. Og fra og med da er det veldig viktig at det optiske media som øyet, har så gode forhold som mulig, fordi de cellene bak i hjernen må få et klart bilde for å få programvaren til å bli optimal. Og jo bedre programvaren er, jo klarere ser man, jo mindre energi trenger man bruke på å se, kan man si. Så i Amelia sitt tilfelle, så vil det være faktisk energisparende å få en brille med riktig korreksjon, både fordi det avlaster brytingsavviket, hun er litt langsynt og litt skjeve hornhinner, og fordi på sikt vil stimulere synet til å se skarpere.

Synstolk: Optikeren tar opp prøveglass fra en koffert og setter to stykker inn i en prøvebrille. Amelia får den på seg. Hun kikker seg rundt og peker på brillen.

Amelie: Mamma. Se.

Optometrist/optiker: Ja, se så tøff du er. 


										
					
Publisert 11.11.2011, sist oppdatert 24.04.2013