Emilian på oppdagelsesferd

Synstolket tekstversjon
Synstolk: Emilian, en gutt på rundt tre år, står mellom farens ben. Faren sitter i sofaen. På bordet foran dem er det et brett med kanter. Emilian rister på en boks.
Faren: Hvor mange kuler tror du det er oppe i der nå?
Emilian: Det er mange.
Faren: Er det mange, ja? Er det flere enn en?
Forteller: Det er ofte de enkle løsningene og aktivitetene som er de beste. En tom boks med plastlokk, et trangt hull i lokket, noen klinkekuler og et sorteringsbrett, eller lokket til en skoeske for den saks skyld, gir et flott leketøy.
Faren: Er det flere klinkekuler på bordet? Der er det en til.
Forteller: Det gir styrke i fingrene å presse kulene ned i boksen og det gir god lyd og øvelse i å finne gjenstander på et avgrenset område. Senere kan det brukes til spill og telleøvinger.
Emilian: Hvor er den?
Faren: Let litt da, så finner du den. Der var den jo.
Synstolk: Emilian og faren sitter fremdeles ved bordet, men nå har de et stort, sort ark foran seg. Emilian dypper den tykke penselen i hvit maling og maler i vei. Far hjelper til.
Faren: Ser du skåla? Sånn, ja.
Emilian: Ser du maling?
Faren: Ser du maling? Hvilket farge er det på malingen da?
Emilian: Den er hvit.
Forteller: Foreldrene til Emilian er usikre på hvor mye han ser. Ved bruk av store kontraster som hvit maling på sort bakgrunn, eller sort farge på hvit bakgrunn kan han oppleve sitt eget lille kunstverk. Det gjelder å optimalisere forholdene.
Faren: Se! Ser du det?
Emilian: Åh det er to fotballer.
Faren: Det er to fotballer, ja.
Publisert 03.03.2011, sist oppdatert 18.11.2011