Å begynne på skolen

Første møte mellom lærer og elev

Grunnskoleopplæringen er tiårig, og elevene starter på skolen det kalenderåret de fyller seks år.

Prinsippet om likeverd og tilpasset opplæring for alle står sterkt i den norske grunnskolen.

Alle barn og unge skal få del i et felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag.

Overgangen fra barnehage til skole for barn med synsnedsettelse krever tidlig planlegging for å få til en så god skolestart som mulig.

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet 2006, s. 53) står følgende:

Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Planer for barns overgang fra barnehage til skole må være nedfelt i barnehagens årsplan.

Arbeidet med overgang bør starte tidlig på høsten året før skolestart. Det bør avholdes et samarbeidsmøte/ansvarsgruppemøte hvor foresatte, representanter fra barnehage, skole, PPT, eventuelt representant fra Statped og/eller en annen synspedagog og andre aktuelle fagpersoner er til stede.

Diagnose og grad av synstap er noen av flere faktorer som vil være av betydning for hvilke tiltak som anbefales.

Aktuelt innhold på forberedelsesmøtet

  • Foreldre, synspedagog og andre aktuelle fagpersoner informerer om barnets diagnose, grad av synsnedsettelse og behov for synsmessig tilrettelegging.
  • Overføre relevant informasjon fra observasjon og kartlegging i nært samarbeid med foresatte.
  • Behov for fysisk tilrettelegging på skolen vurderes og drøftes med tanke på:
    • lys- og blendingsforhold
    • fargemarkering av fysisk miljø inne og ute
    • fysiske markeringer
    • lydmiljø
    • valg av klasserom med tanke på tilgjengelighet
  • Lage kompetansehevingsplan for ansatte på skole og SFO (veiledning, kurs og eventuelt utdanning).
  • Behov for tilrettelagte læremidler og tekniske hjelpemidler. Skal NAV hjelpemiddelsentral kontaktes?
  • Behovet for ekstra ressurser vurderes. Har eleven for eksempel behov for opplæring i IKT-hjelpemidler, behov for tilrettelagt materiell, behov for voksenstøtte i friminutt og på turer?
  • Har eleven rettigheter etter opplæringslovens § 2.14?
  • Behov for spesiell tilrettelegging med hensyn til skoleveien. Skoleveien kan være en stor utfordring for et barn med synshemning. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig at eleven får mobilitetsopplæring for å lære skoleveien. Dersom skoleveien er vanskelig, selv med trening, vil kommunen kunne dekke utgifter til transport.

Det anbefales at det utarbeides en plan for overgangen hvor det avklares hvem som har ansvar for hva, når og hvordan.

Gutt står oppå komlokk. Voksen holder ham i hånden.Gutt og voksen undersøker en stolpe.Gutt og voksen går langs skolebygningen. Gutten holder hvit stokk i hånden.

Det anbefales også at barnet sammen med personalet i barnehagen har besøksdager på skolen i vårhalvåret før skolestart. Å være litt kjent med inne- og utemiljøet er med på å skape trygghet i overgangsfasen.

Kilder

Kunnskapsdepartementet. (2008). Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Hentet 2. januar 2017, fra Utdanningsdirektoratet.no.

Kunnskapsdepartementet. (2006). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Hentet 29. juni 2016, fra Utdanningsdirektoratet.no.

Kunnskapsdepartementet. (2008). Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne (PDF). Hentet 2. januar 2017, fra Regjeringen.no.

Kunnskapsdepartementet. (2007). Utdanning – fra barnehage til voksenopplæring (PDF). Hentet 2. januar 2017, fra Regjeringen.no.

Rettigheter, veiledere, informasjon m.m.

PPT og spesialpedagogikk. Barn og unge med særskilte behov. På disse nettsidene fra Utdanningsdirektoratet finnes informasjon om spesialpedagogisk hjelp, spesialundervisning, spesialundervisning for voksne, PP-tjenesten, alternativ og supplerende kommunikasjon, hørselshemmede og synshemmede.

Utdanningsdirektoratet. (2012). Rettane til sterkt svaksynte og blinde elevar. Udir-9-2012. Hentet 2. januar 2017, fra Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet. (2010, revidert 2015). Retten til et godt psykososialt miljø Udir-2-2010. Hentet 2. januar 2017, fra Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet. (Sist endret 2016). Veiledning: Overganger for barn og unge som får spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Hentet 2. januar 2017, fra Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet (Sist endret 2016). Veilederen Spesialpedagogisk hjelp. Her finner du informasjon om når retten til spesialpedagogisk hjelp trer inn, hva innholdet i den spesialpedagogiske hjelpen kan være, organisering av den spesialpedagogiske hjelpen og om saksgangen. Hentet 2. januar 2017, fra Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet (Sist endret 2016). Veilederen Spesialundervisning. Her finner du informasjon om handlingsrommet skolene har til å tilpasse den ordinære opplæringen slik at elevene får et tilfredsstillende utbytte. Du finner også informasjon om når retten til spesialundervisning trer inn og om saksgangen. Hentet 2. januar 2017, fra Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet. (2013). Veiledning om opplæring i punktskrift – mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler (PDF). Opplæringsloven §§ 2-14 og 3-10. Hentet 24. september 2017, fra Utdanningsdirektoratet.

Lover, innstillinger, forskrifter, Meld. St. m.m.

Barnehageloven. (2005). Lov om barnehager (barnehageloven) av 17. juni 2005 nr. 64. Hentet 2. januar 2017, fra Lovdata.no.

Forskrift til opplæringslova. (2006). Forskrift til opplæringslova. Fastsett av Kunnskapsdepartementet 23. juni 2006 med heimel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Hentet 2. januar 2017, fra Lovdata.no.

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. (2010-2011). Innst. 405 S. Innnstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Meld. St. 18 (2010-2011), kapittel 6. Læring og fellesskap – Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. Hentet 2. januar 2017, fra Stortinget.no.

Kunnskapsdepartementet. (2011). Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. Meld. St. 18. (2010-2011). Hentet 2. januar 2017, fra Regjeringen.no.

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) av 17. juli 1998 nr. 61. Hentet 2. januar 2017, fra Lovdata.no.

Les mer

Statped. (2015). Barn og unge som er svaksynte. Håndbok for PP-tjenesten. Hentet 4. januar 2018, fra Statped.no.

Statped – læringsressurs. Statped tilrettelegger blant annet lærebøker i hele grunnopplæringen, for elever med synsnedsettelse. Lærebøkene tilbys som punktskriftbøker, e-bøker for punktskriftlesere, e-bøker for svaksynte og lydbøker i DAISY-format.

Statped – statlig spesialpedagogisk tjeneste. Kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for å gi barn, unge og voksne opplæring og mulighet til god utvikling. Statped tilbyr støtte til kommuner og fylkeskommuner i arbeidet deres med barn, unge og voksne som har særskilte opplæringsbehov.


										
					
Publisert 11.11.2011, sist oppdatert 04.01.2018