For barn med synshemning kan overgangen fra barnehage til skole representere en ekstra utfordring. For å få en god start, er det derfor nødvendig at planleggingen kommer i gang i god tid.

I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet 2006, s. 53) står følgende:

Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Planer for barns overgang fra barnehage til skole må være nedfelt i barnehagens årsplan.

Erfaringsmessig anbefales det at arbeidet starter tidlig på høsten året før skolestart. Det bør avholdes et samarbeidsmøte/ansvarsgruppemøte hvor foresatte, representanter fra barnehage, skole, PPT og eventuelt representant fra Huseby kompetansesenter eller Tambartun kompetansesenter (eller annen synspedagog) og andre aktuelle fagpersoner er til stede.

Gruppen synshemmede er stor og uensartet, så diagnose og grad av synstap vil være av betydning for hvilke tiltak som anbefales.

Aktuelt innhold på forberedelsesmøtet

• Foreldre, synspedagog og andre aktuelle fagpersoner informerer om barnets diagnose, grad av synshemning og behov for synsmessig tilrettelegging.
• Relevant informasjon om observasjon og kartlegging overføres i nært samarbeid med foresatte.
• Vurdering av behov for fysisk tilrettelegging på skolen drøftes med tanke på:
  • lys- og blendingsforhold
  • fargemarkering av fysisk miljø inne og ute
  • fysiske markeringer
  • lydmiljø
  • valg av klasserom med tanke på tilgjengelighet
• Kompetansehevingsplan og kurs for ansatte på skole og SFO lages.
• Behovet for tilrettelagte læremidler og tekniske hjelpemidler drøftes. Skal NAV hjelpemiddelsentral kontaktes?
• Behov for ekstra ressurser vurderes. Har eleven for eksempel behov for opplæring i IKT-hjelpemidler, behov for tilrettelagt materiell, behov for voksenstøtte i friminutt og på turer? Har eleven rettigheter etter opplæringslovens § 2.14?
• Behov for spesiell tilrettelegging med hensyn til skoleveien drøftes. Skoleveien kan være en stor utfordring for et barn med synshemning. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig at eleven får mobilitetsopplæring for å lære skoleveien. Dersom skoleveien er vanskelig, selv med trening, vil kommunen kunne dekke utgifter til transport.

Det anbefales at det utarbeides en plan for overgangen hvor det avklares hvem som har ansvar for hva, når og hvordan.

Det anbefales også at barnet sammen med personalet i barnehagen har besøksdager på skolen vårhalvåret før skolestart. Å være litt kjent med inne- og utemiljøet er med på å skape trygghet i overgangsfasen.

Kilder

Barnehageloven. (2005). Lov om barnehager (barnehageloven) av 17. juni 2005 nr. 64. Hentet 19. mai 2011, fra Lovdata.

Kunnskapsdepartementet. (2008). Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Hentet 3. januar 2012, fra Utdanningsdirektoratet.

Kunnskapsdepartementet. (2006). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (PDF). Hentet 25. august, fra Regjeringen.no.

Kunnskapsdepartementet. (2008). Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne (PDF). Hentet 19. mai 2011, fra Regjeringen.no.

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) av 17. juli 1998 nr. 61. Hentet 26. april 2011, fra Lovdata.

Publisert 18.08.2010, sist oppdatert 13.02.2012