Svaksyntoptikk er hjelpemidler som i første rekke brukes for å avhjelpe et behov for forstørring.

Les mer om bruk av svaksyntoptikk.

Det finnes to kategorier svaksyntoptiske hjelpemidler: optiske og elektronoptiske. Elektronoptiske hjelpemidler er de som er konstruert slik at elektronisk og optisk teknologi benyttes sammen.

Eksempler

Optiske hjelpemidler til nærarbeid

• briller med nærtillegg
• luper med og uten lys
• lupelampe
• filterbriller med styrke
• kikkert for ett øye (monokulær kikkert)

 

Optiske hjelpemidler til bruk på avstand

• briller og kontaktlinser
• kikkert for ett øye eller begge (monokulær eller binokulær)
• filterbriller med eller uten styrke

 

Elektronoptiske hjelpemidler

• forstørrende TV-systemer (også kalt forstørrende videosystem, lese-TV, CCTV)
• elektroniske luper (digitale luper) er et bærbart forstørrende hjelpemiddel som består av et mikrokamera som er koblet til en LCD-skjerm

 Andre forstørringsmuligheter

• digitale kamera – det kan tas bilder på kort og lang avstand og så forstørre det for å se nærmere på ting

Det offentlige kan etter søknad gi stønad til noen av hjelpemidlene, mens andre må man betale selv. 

Det kan ytes stønad fra folketrygden til svaksyntoptikk dersom vilkårene for nedsatt synsevne er oppfylt. Det kan også ytes stønad til anskaffelse av briller og kontaktlinser for barn og ungdom under 18 år etter spesielle regler.

Kilder

Folketrygdloven. (1997). Lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr. 19. Hentet 7. juni 2011, fra Lovdata.

Rikstrygdeverket, Arbeids- og rehabiliteringsdivisjonen. (2006). Vedlegg 7 til folketrygdlovens § 10-7 a, c, d samt annet og tredje ledd. Regler for særskilte hjelpemiddelgrupper. Hentet 7. juni 2011, fra NAV.

Øien, B. (2010). Se muligheter med optikk. Statpeds skriftserie nr. 88. Oslo: Huseby kompetansesenter. Hentet 30. oktober 2011, fra Statped.

Publisert 20.07.2010, sist oppdatert 16.02.2012