Hvordan opplever barnet selv å ha en synsnedsettelse?

Gjennom erfaring vet vi at noen barn kan:

• late som om de ser og forstår mer enn de gjør
• bli undervurdert, misforstått eller føle at de er til bry
• bli tatt for å være kjedelige og lite aktive
• misforstå eller ikke skjønne den sosiale ”koden”
• styre og strukturere leken for å få oversikt
• føle seg isolert i en gruppesituasjon, men fungere greit i dialog med en om gangen
• bli utestengt fra deltakelse i ulike aktiviteter, for eksempel ballspill

Hvordan skal vi forholde oss til dette? Hva er viktig å tenke på når vi er sammen?

Her er noen konkrete og praktiske råd til deg som skal være sammen med et barn som har nedsatt syn. Mye av det du finner her er en oppsummering av informasjon som finnes andre steder i nettportalen.

Hvordan skape trygghet?

• Ta selv ansvar og initiativ til å hilse og si hvem du er.
• Snakk direkte til barnet, ikke til ledsageren. Si barnets navn først når du snakker til det.
• Nevn alle barn og voksne ved navn når du snakker til dem.
• Du behøver ikke heve stemmen.
• Fortell hva som finnes i omgivelsene.
• Fortell hva som skjer i nærheten, hvorfor noen ler eller gråter.
• Ikke forlat barnet alene midt på gulvet eller på et ukjent sted.
• Fortell når du kommer og går, så slipper barnet å lure på om du er der.
• Tilby barnet å holde i to fingre eller håndleddet når dere går sammen.

Hvordan forberede barnet på det som skal skje?

• Hjelp barnet til å få oversikt over aktivitetene som skal foregå i løpet av dagen. Lag for eksempel en dagtavle med bilder, gjenstander eller punktskrift, som barnet kan gjenkjenne som symboler for aktivitetene. Heng dem opp i rekkefølge – som en timeplan.
• Bruk språket mye, det er bedre å informere og forklare enn å spørre hva barnet ser/kjenner – gi tusen svar, ikke still tusen spørsmål.
• La barnet på forhånd få:
  • tid til å se nært på bilder og ting
  • kjenne på og undersøke med hendene sine
  • mulighet til å se og kjenne på en ting om gangen

Hvordan skape aktive og deltakende barn?

 

• Spør barnet hva det trenger hjelp til.
• Stå bak barnet når du skal vise klipping, knytting av skolisser, brette papir osv.
• Forklar størrelser på gjenstander med utgangspunkt i barnets kropp, for eksempel: det er like langt som armen din, like høyt som opp til kneet ditt.
• Fortell barnet hva som blir servert eller hva som står på bordet ved måltider.
• Bli kjent med og snakk om de ulike tingene vi bruker i dagliglivet. Bruk for eksempel ekte kjøkkenredskaper o.l. i lek.
• Gi barnet muligheter til selv å være aktiv og ordne opp i ting.

Hvordan stille krav til bruk av synet?

 

• Ikke still for store synskrav, det kan føre til ukonsentrasjon.
• Ikke la barnet føle at identitet og selvfølelse er bygget på synsprestasjon.
• La barnet få pauser fra synskrevende arbeid.

Hvordan tilrettelegge lydmiljøet?

Synshemmede anvender hørselen mer intensivt enn andre.

• Støy gjør det vanskelig for barnet å benytte hørselen som læringskanal.
• Småprat og uro fra andre kan føre til at barnet misforstår eller ikke oppfatter det som blir sagt.

Hvordan skape orden og oversikt?

• System, rutiner og ryddige omgivelser gjør det mye lettere å få oversikt.
  • Merk skuffer, kasser og hyller slik at alle legger ting tilbake på rett plass.
  • Lær alle å rydde ting på plass slik at det er lett å finne det igjen.
  • Merk og sorter tøy sammen med barnet, slik at det er lett å finne igjen det rette plagget.
• Ha faste plasser ved bordet, det er oversiktlig å sitte ved en ende.
• Knaggen til barnet bør være ytterst på rekka i gangen/garderoben.
• Fortell når du har flyttet på noe og fjern ting som ligger i veien.
• Ha et fast underlag i form av brikker (med forskjellige farger for å skape kontraster for barn som er svaksynte) eller brett med kanter, for å få oversikt og hindre at ting forsvinner når en skal gjøre praktiske oppgaver eller aktiviteter.
• Bruk bokser, kurver eller skåler ved bordaktiviteter til å ha blyanter, tusjer, limstift, saks osv. i, slik at ting ikke forsvinner.
• Dører skal være helt åpne eller helt lukket.
• Gå faste turer, gjerne til en fast turplass. Det å bli kjent i et lite område om gangen gir trygghet.
• Benevn retning og gjøremål med riktige ord, det kan være vanskelig å forstå retningsord som ”der borte”.

Kilder

Kettler, B. W., Jessen, E. M., & Kolstad, M. (2006). Vi lager hus. Et praktisk opplegg for gruppe hvor en elev er blind. DVD følger med. Statped skriftserie nr. 46. Oslo: Huseby kompetansesenter. Hentet 17. april 2012, fra Statped.

Olsson, K., Westman, A., Ytterbergh, M., & Ôberg, L. (2008). Synguiden förskola – en vägledning för dig som möter barn med synskada i förskolan (PDF). Stockholm: Specialpedagogiska Institutet. Hentet 17. april 2012, fra Specialpedagogiska skolmydigheten.

Publisert 05.01.2011, sist oppdatert 17.04.2012