Familien

Familier der en eller flere familiemedlemmer har et sansetap, kan støte på noen ekstra utfordringer for å få hverdagen til å gli.

Når en selv eller en som står en nær får et sansetap, eller man blir foreldre til et barn med sansetap eller annen funksjonsnedsettelse, er det helt vanlig at vanskelige tanker og følelser oppstår. Særlig i begynnelsen kan mange føle seg alene med sine reaksjoner. Da kan det være godt å vite at andre er eller har vært i samme situasjon. Det kan hjelpe å snakke med noen som har tilsvarende opplevelser og som forstår hvordan dette føles.

Det kan se ut til at livskvaliteten til familier med barn med sansetap er ganske lik den i andre familier. Mange foreldre sier de har opplevd betydningsfulle ting som de ellers ville gått glipp av.

Familier er forskjellige. De har sine egne historier, har forskjellige behov og ønsker hjelp på ulike måter. Noen vil gjerne greie det meste selv, mens andre har behov for støtte fra blant annet familie, venner og/eller det offentlige.

Det er viktig å ta hensyn til hele familien. Det kan fort bli liten tid til overs for å ivareta relasjonene i storfamiliene og mellom foreldrene.

I familier der ett eller flere av barna har et sansetap, kan det være en utfordring å få tid til å ta vare på søskens behov for støtte, omsorg og oppmerksomhet i en travel hverdag.

Hvor er det hjelp å få?

Mange kan gjennom livet ha nytte av hjelp fra det offentlige. Det kan være spørsmål knyttet til for eksempel helse, opplæring, arbeid, behov for hjelpemidler, tilrettelegging av det fysiske miljøet og ulike stønader.

Norge har et godt utbygd offentlig hjelpeapparat, men det kan ofte være vanskelig å vite hvor man skal henvende seg for å få informasjon om rettigheter og tilbud.

Kontakt med andre personer med sansetap kan gi inspirasjon og motivasjon til å takle hverdagens små og store utfordringer. Interesse- og brukerorganisasjonene arbeider med likemannsarbeid, og arrangerer blant annet sosiale samlinger, aktiviteter og kurs.

For å få hjelp til eventuelle utfordringene i samlivet, kan det for noen være aktuelt å søke hjelp fra et familievernkontor eller melde seg på samlivskurs i regi av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Alle barn og unge har krav på en trygg oppvekst der de kan utvikle og utfolde seg ut fra sine muligheter og forutsetninger. Familier som ønsker hjelp til dette bør få veiledning og støtte, slik at hele familien blir ivaretatt.

Energidrikk

av Karen Marie Oma

Om barnet har søsken?
Jada, og de skal være friske
velfungerende og enkle
gjøre det de får beskjed om
og trives på skolen

Følelsene mine er så tynne
at de ikke orker å bære
flere sider av den saken

Men barnets søsken
har egne hjerter
egne enestående liv?
Ja, fornuften min vet det

Energidrikken
beregnet for alle
alminnelige, familiære
utfordringer
hvor får jeg tak i den?

Kilder

Brandsborg, K. (2008). Er det noe galt med øynene? Et hefte til foreldre som har et barn med en synsnedsettelse eller annen funksjonsnedsettelse. Hentet 21. september 2016, fra Statped.no.

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Familie og samliv. Familievernet er en spesialtjeneste som gir tilbud om behandling og rådgivning til alle som opplever vansker, konflikter eller kriser i familien. Familievernet tar imot enkeltpersoner, par og familier.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Foreldre som har barn med nedsatt funksjonsevne. Les om samlivskurs og støtteordninger for foreldre som har barn med nedsatt funksjonsevne.

Oma, K. M. (2010). Jammer og kanari. En samling drops- og tigerdikt. Sandnes: Bokforlaget Publica.

Les mer

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Veiledning til foreldre. Veiledning til foreldre til barn og unge, og barn med nedsatt funksjonsevne. Her finner du også lenker til temahefter og publikasjoner.

Carling, A. (1997). En søster er en søster er en søster. Oslo: Gyldendal Tiden.

Frambu – senter for sjeldne funksjonshemninger. (2007). Pårørende – temasider. Hentet 27. mai 2016, fra Frambu.

Koss, M. M., & Platou, F. S. (2011). Foreldre som ressurs i språkutvikling og språkstimulering. Hentet 21. september 2016, fra Statped.no.

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning (NAKU). (2010). Foreldre: søsken. Hentet 27. mai 2016, fra NAKU.

Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS). Kompetansetjeneste i helse- og omsorgstjenesten på fagområdet læring og mestring ved langvarige helseutfordringer. Eies av Helse Sør-Øst RHF. Mandat fra Helse- og omsorgsdepartemenetet, og omfatter både spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Socialt Udviklingscenter (SUS) – Søskendefokus. SUS setter fokus på søsken til barn med handikap, fysisk sykdom og/eller psykiske lidelser. Her finnes filmklipp og tekster der barn, foreldre og fagfolk forteller om sine erfaringer, samt informasjon om hvordan du kan hjelpe og støtte barna.

Strand, L. (2009). «Beklager, men sønnen din er døv». Tiltak etter screening av hørsel hos nyfødte barn. I Aa. L. Hansen, N. Garm, & E. Hjelmervik (red.). Hørsel – språk og kommunikasjon. En artikkelsamling. (s. 22-27). Statped skriftserie nr. 70. Trondheim: Møller kompetansesenter, Statped. Hentet 27. mai 2016, fra Statped.no.

Sydnes, S. (2003). Øyeblikk med kasus. Bergen: Skauge forlag.

Syskonkompetens. Svensk nettsted som formidler kunnskap om hvordan det er å ha en søster eller bror med funksjonsnedsettelse. Nettstedet driftes av svenske Ågrenska, som er et nasjonalt kompetansesenter for sjeldne diagnoser og en ulik møteplass for barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelser, deres familie og nettverk.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 04.01.2018