Offentlig helse- og omsorgstjeneste

Den offentlige helse- og omsorgstjenesten i Norge er organisert på to nivå:

  • den kommunale helse- og omsorgstjenesten
  • spesialisthelsetjenesten

Det kan være nyttig å vite om helse- og omsorgsrelaterte ordninger både i kommunen og i den helseregionen du bor i.

Les om noen aktuelle helse- og omsorgstjenester under rettigheter og tilbud.

Kommunens helse- og omsorgstjeneste

Kommunens helse- og omsorgstjeneste er den tjenesten som kommunen selv er ansvarlig for etter helse- og omsorgtjenesteloven (2011). Kommunene har et overordnet ansvar for å sørge nødvendige helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen.

Ansvaret omfatter alle pasient- og brukergrupper, blant annet personer med nedsatt funksjonsevne.

Offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune, er kommunens ansvar.

Etter lovens § 3-2 i helse- og omsorgstjenesteloven (2011) skal kommunene blant annet tilby følgende (sitat):

1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder:

a. helsetjeneste i skoler og

b. helsestasjonstjeneste

2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester

3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder:

a. legevakt,

b. heldøgns medisinsk akuttberedskap og

c. medisinsk nødmeldetjeneste

4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning

5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering

6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder:

a. helsetjenester i hjemmet,

b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt,

c. plass i institusjon, herunder sykehjem og

d. avlastningstiltak.

Etter § 3-4 i samme lov, har kommunen plikt til samhandling og samarbeid både innad i kommunen og med fylkeskommunen, regionale helseforetak og stat.

Spesialisthelsetjeneste

Det er staten som har det overordnede ansvaret for at befolkningen gis nødvendige spesialisthelsetjenester.

Den offentlige spesialisthelsetjenesten består av somatiske og psykiatriske sykehustjenester. Men også private aktører med driftsavtale med et av de regionale helseforetak, er en del av spesialisthelsetjenesten.

De fire regionale helseforetakene (RHF) eies i sin helhet av staten. De har ansvar for at befolkningen i den enkelte region har tilgang til spesialisthelsetjenester slik dette er fastsatt i lover og forskrifter.

Formålet er å oppnå likeverdige og gode spesialisthelsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det. Dette er uavhengig av pasientens alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn.

Spesialisthelsetjenesten har også oppgaver innen forskning, utdanning av helsepersonell, opplæring av pasienter og pårørende.

De fleste større sykehus har blant annet øre-nese-hals-avdeliger og øyeavdelinger. For å få hjelp fra spesialisthelsetjenesten må pasienten som regel bli henvist fra kommunehelsetjenesten (fastlege, annen lege eller legevakt). En optiker som oppdager en synsnedsettelse, har også henvisningsrett til øyelege.

Fire regionale helseforetak

De fire regionale helseforetakene er:

Helse Midt-Norge RHF som har ansvar for befolkningen i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.

Helse Nord RHF som har ansvaret for befolkningen i Nordland, Troms og Finnmark

Helse Sør-Øst RHF som har ansvar for befolkningen i Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Østfold, Akershus, Oslo, Hedemark og Oppland.

Helse Vest RHF som har ansvar for befolkningen i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

Kilder

Jungelhåndboka 2014. Jungelhåndboka gir en enkel oversikt over velferdsretten, slik at brukerne selv kan orientere seg i paragrafjungelen og kanskje finne svar på noen av sine rettighetsspørsmål.

Lover

Helse- og omsorgstjenesteloven. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni 2011 nr. 30. Hentet 25. juni 2014, fra Lovdata.

Spesialisthelsetjenesteloven. (1999). Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999 nr. 61. Hentet 25. juni 2014, fra Lovdata.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 17.11.2016