Spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder

I Barnehageloven står det at barn under opplæringspliktig alder, som har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til å få det. Foreldrene skal gi sitt samtykke. PP-tjenesten er sakkyndig instans.

Rett til spesialpedagogisk hjelp

Rett til spesialpedagogisk hjelp

Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det. Dette gjelder uavhengig av om de går i barnehage.

Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter.

Spesialpedagogisk hjelp kan gis til barnet individuelt eller i gruppe. Hjelpen skal omfatte tilbud om foreldrerådgivning.

Kommunen skal oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp for barn bosatt i kommunen.

(…)

Sitat fra Barnehageloven § 19 a.

 

Foreldresamarbeid

 Samarbeid med barnets foreldre

Før det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering og fattet vedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal det innhentes samtykke fra barnets foreldre. Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før det fattes vedtak.

Tilbudet om spesialpedagogisk hjelp skal så langt som mulig utformes i samarbeid med barnet og barnets foreldre, og det skal legges stor vekt på deres syn.

(…)

Sitat fra Barnehageloven § 19 b.

 

Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Kommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste er sakkyndig instans i saker om spesialpedagogisk hjelp. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet lovpålagte sakkyndige vurderinger.

Den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal bistå barnehagen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge barnehagetilbudet for barn med særlige behov.

(…)

Sitat fra Barnehageloven § 19 c.

 

Barn med nedsatt funksjonsevne

Barn med nedsatt funksjonsevne

Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Plikten til tilrettelegging omfatter ikke tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.

Kommunen fatter vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne.

Sitat fra Barnehageloven § 19 g.

Lover

Barnehageloven. (2005). Lov om barnehager (barnehageloven) av 17. juni 2005 nr. 64. Hentet 17. oktober 2016, fra Lovdata.

Endringslov til barnehageloven. (2016). Lov om endringer i barnehageloven (tilsyn m.m.) av 17. juni 2016 nr. 66. Hentet 17. oktober 2016, fra Lovdata.

Endringslov til barnehageloven og opplæringslova. (2016). Lov om endringer i barnehageloven og opplæringslova (spesialpedagogisk hjelp, kortere ventetid for barnehageplass m.m.) av 17. juni 2016 nr. 65. Hentet 17. oktober 2016, fra Lovdata.

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 17. juli 1998 nr. 61. Hentet 29. juni 2016, fra Lovdata.no.

Les mer

Statped. (2015). Barn og unge som er svaksynte. Håndbok for PP-tjenesten. Hentet 24. september 2017, fra Statped.no.

Utdanningsdirektoratet. (2016). PPT og spesialpedagogikk. Barn og unge med særskilte behov. Hentet 24. september 2017, fra Utdanningsdirektoratet.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 24.09.2017