Tolketjenesten – hørselshemmede og døvblinde

En tolk/ledsager eller tolk fungerer som et bindeledd mellom hørende og mennesker med døvblindhet og mellom hørende og hørselshemmede (tunghørte og døve).

Alle kan ta initiativ til å skaffe tolk, både den hørende og personen som er hørselshemmet eller døvblind.

Både sterkt tunghørte, døve eller døvblinde kan ha behov for tolketjeneste i mange sammenhenger, så som møter, legebesøk, skole- og arbeidsammenheng, fritidsaktiviteter eller sosiale sammenkomster.

For å få innvilget tolk for personer som er tunghørte, døve eller døvblinde må det først søkes om dette, og vedtak må fattes på om man fyller vilkårene. Når søknaden er innvilget, kan man bestille tolk fra tolketjenesten til konkrete oppdrag.

Flere tolkemetoder

Hentet fra nav.no:

Tegnspråktolking
Tolken oversetter fra norsk talespråk til norsk tegnspråk, og omvendt. Tolken tolker også andre lydinntrykk, som for eksempel at en telefon ringer. Tolkingen skjer samtidig med at den man tolker for snakker. Norsk tegnspråk har en annen setningsoppbygging enn norsk talespråk. Tolking er derfor som regel ikke oversettelse ord for ord.

Stemmetolking
Tolken oversetter fra norsk tegnspråk til norsk talespråk.

Skrivetolking
Tolken oversetter lyd og tale til skrift. Det som sies skrives ned, ofte på en bærbar pc, og det vises på en skjerm eller et lerret. Tolken har med seg teknisk utstyr og tilrettelegger etter situasjonen.

Norsk med tegnstøtte (NMT) / Tegn som støtte (TSS)
Dette er en kommunikasjonsform der tegnene følger den norske grammatikken. Som ved tegnspråktolking, tolkes også andre lydinntrykk. Tolkingen skjer samtidig med at den man tolker for snakker.

Taktiltolking
Den døvblinde avleser tolkens tegnspråk taktilt.

Tolking i begrenset synsfelt
Tolken tilpasser tegnspråket slik at både tegnene og munnbevegelsene er innenfor synsfeltet til brukeren. Mange døvblinde har en synsrest og kan bruke denne til kommunikasjon.

Taletolking
Tolken gjengir det som blir sagt med stemme til personer med hørselsrest, ofte via teknisk hjelpemidler.

Haptisk kommunikasjon
Haptisk kommunikasjon er beskrivelse av omgivelsene ved hjelp av et taktilt tegn- og berøringssystem. Haptisk kommunikasjon er ikke en tolkemetode, men utfyller den eksisterende kommunikasjonen.

En tolk/ledsager for personer med døvblindhet har i tillegg en ledsagerrolle. De gir informasjon om omgivelsene og beskriver situasjonen man befinner seg i. Ledsaging brukes ved forflytning fra ett sted til et annet. Tolkingen kan skje både visuelt eller taktilt, etter den enkeltes behov.

Informasjon om tolketjenesten finnes på www.nav.no/tolk. Tolketjenesten er gratis for brukerne.

Bildetolktjenesten

Bildetolktjenesten tilbyr både tegnspråktolking og skrivetolking.

Tolkingen er en fjerntolking og foregår via bildetelefon og dermed er ikke tolken fysisk tilstede på oppdragstedet. Bildetolken befinner seg i et tolkestudio hos bildetolktjenesten. Ellers fungerer dette på samme måte som vanlig tolking.

Tjenesten kan brukes til å tolke telefonsamtaler og møter mellom tegnspråklige og hørende.

Akutte situasjoner – behov for akuttolk

Ved akutt behov for tolk kan man få kontakt med tolketjenesten hele døgnet. Behovet regnes som akutt når det å vente til neste virkedag får urimelige store konsekvenser.

Akutte situasjoner kan for eksempel være ved sykdom, ulykke eller brann. Når hjelpemiddelsentralene er stengt, er akuttvakttelefonen betjent.

Les mer om akuttolk for døve og døvblinde.

Kilder

NAV – tolk. Informasjon fra tolketjenesten for hørselshemmede (tunghørte og døve) og døvblinde.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 06.04.2017