Døvekultur – hva er det?

Norges Døveforbund (NDF) har utviklet en erfarings- og kunnskaps-database om døve og døvhet. Målgruppen er døve selv og hans/hennes familie, venner, arbeidskolleger og alle andre som ønsker informasjon.

Et ekspertpanel har svart på faktaspørsmål. Spørsmål som ikke er faktabasert er behandlet ut fra forfatternes egne erfaringer og synspunkter, og representerer derfor ikke en endelig sannhet eller løsning. Svarene kan likevel gi tips og rettledning for andre i liknende situasjoner.

Hva er døvekultur?

Dette er et spørsmål som har mange svar. Når døve møter døve, oppstår et fellesskap som ofte er kalt for ”døvekulturen”. Uansett hva man legger i det begrepet, viser det at tegnspråk som språk ikke bare er et redskap for formidling av et budskap, men også et språk som er en del av den norske kulturarven, et språk som bærer i seg tegnspråkliges livserfaring, historie og kultur.

Kanskje kan vi si at døvekulturen er det fellesskapet og de møteplasser som oppstår der tegnspråk brukes. Det vil si at røttene til kulturen finnes på døveskolene, i døveforeningene og i de mange nasjonale og internasjonale treffsteder, som Døves kulturdager, verdenskongressene for døve og Deaflympics.

Noen vil hevde at døve har en visuell orientering som er annerledes enn de hørendes, og at dette også er en del av døvekulturen. Andre igjen vil si at det er noen annerledes normer i døvekulturen sammenlignet med samfunnet utenfor. Døvekulturen er et begrep som diskuteres fortløpende og de mange synspunkter og meninger reflekterer samtidig mangfoldet i døveverden.

Skrevet av Paal Richard Peterson, tidligere generalsekretær i Norges Døveforbund og Helge Herland, redaktør i Døves Tidsskrift.

Gjengitt med tillatelse.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 19.09.2016