Fysisk aktivitet

Kvinne på spinningsykkel som holder cochleaimplantat i hånden.Mennesket er skapt for bevegelse. Menneskekroppen trives best og fungerer best når den er fysisk aktiv og i mest mulig bevegelse.

Fysisk aktivitet er i tillegg helt grunnleggende for menneskets utvikling, både motorisk og intellektuelt. Gjennom bevegelse får vi erfaringer som går ut over det rent kroppslige.

Bevegelse og fysisk utfoldelse gjør at vi utvikles som hele mennesker og det fremmer helse og trivsel. En hørselshemning er ikke noen hindring for fysisk utfoldelse.

Likevel kan det være noen forebyggende tiltak som det kan være nyttig å kjenne til. Vi vet at voksne med nedsatt hørsel er overrepresentert når det gjelder nakke- og skulderplager. Grunnen til dette kan være at syn og nakke brukes aktivt for å oppfatte tale og lyd.

Noen voksne med hørselshemning beskriver at de er slitne i ansikt og øyne når kvelden kommer. Mange hørselshemmede gir også uttrykk for at de blir svært slitne i hodet fordi de bruker så mye energi på å prøve å oppfatte hva som blir sagt rundt dem.

Fysisk aktivitet gir mulighet for å la hjernen hvile og kroppen jobbe. Det gjør godt.

Mange former for aktivitet

Kvinne som løper langs landeveien.Fysisk aktivitet kan for eksempel være: alle former for mosjon, friluftsliv, lagspill, bedriftsidrett, individuelle idretter eller konkurransepregede aktiviteter. Hørseltapet i seg selv gir ingen begrensninger i valg av aktivitet. Det er den enkeltes interesser som bør være styrende.

Ikke undervurder betydningen av hverdagstrim som spaserturer, skiturer eller sykkelturer. Hyppig, jevnlig og variert aktivitet er mye bedre for helsen enn monoton og/eller skippertaks-aktivitet.

Uansett er det viktig å velge en aktivitet som man trives med og som man synes er gøy!

Noen opplever at det er utfordrende med lagspill sammen med normalthørende. Dette kan skyldes at kravet til talekommunikasjon i lagidrett er stort. Misforståelser kan oppstå.

En hjelp i disse situasjonene kan være å utarbeide personlige tegn eller kodekort for å signalisere for eksempel «innbytte», «stopp aktivitet» eller «vi samles».

Interesseorganisasjonene for hørselshemmede har egne idrettsgrupper eller arrangementer som innebærer fysisk aktivitet. Dette kan også være en fin sosial arena.

Les mer om dette under Norges Døveforbund (NDF) og HLF (Hørselshemmedes Landsforbund). Følg lenkene nederst på siden.

Øvelser

Kvinne som trener på treningssenter.En kropp med sterk muskulatur er bedre rustet for de ekstra belastninger og anstrengelser et hørselstap kan gi. Allsidig fysisk aktivitet bidrar til en generelt sterk kropp.

Øvelser som kan avhjelpe nakke og skulder kan være tøyninger av nakke og hals-muskulatur.

Det kan også virke forebyggende å styrke den såkalte kjerne-muskulaturen (core-muskulaturen) i nakke- og ryggregionen. Med dette menes de små musklene som ligger tett inntil nakke- og ryggvirvlene.

Treningsformer som yoga, Pilates, slyngetrening og tradisjonell styrketrening kan bidra til å styrke kjerne-muskulaturen. En sterk muskulatur i dette området vil gjøre at man tåler større belastning og være bedre rustet for utfordringer.

Det kan også være nyttig å legge inn faste tider i løpet av dagen til «stille-tid» eller meditasjonslignende øvelser. Dette kan bestå i å legge seg ned, fjerne all lyd, redusere lys og lukke øynene. På denne måten får både utsatt muskulatur, øyne og ansikt hvile.

Fysioterapi

De fleste må betale egenandel hos fysioterapeut og manuellterapeut. Unntaket er blant annet barn under 16 år. Barn, unge og voksne med hørselsnedsettelse er overrepresentert når det gjelder muskel- og skjelettplager.

Det kan derfor være lurt også for voksne å bruke en fysioterapeut for å lære gode øvelser for styrke, balanse og avspenning. Noen kan også trenge hjelp til å få løst opp i stramme muskler.

Når vi hører dårlig, bruker vi musklene aktivt hele tiden – selv om vi ikke vil det. Dette kan føre til betennelser og smerter fordi musklene ikke får den hvilen de trenger. Fastlegen kan på dette grunnlag skrive henvisning til fysioterapeut som forebyggende tiltak. Det er mye bedre å forebygge enn å reparere.

Kilder

Hansen, K., & Jagtøien, G. L. (2001). Aktiv læring. Fagdidaktikk i kroppsøving. Kroppsøving i skolen. Oslo: Gyldendal.

Helsenorge.no. (2017). Fysioterapeut. Hentet 15. august 2017, fra Helsenorge.no.

Hollekim, I., & Vingdal, I. M. (2000). Mestring og glede – fra grunnleggende bevegelser til idrett og dans. Oslo: Gyldendal.

Norges Døveforbund (NDF). Norges Døveforbund er en interesseorganisasjon for landets tegnspråklige. 25 lokale døveforeninger er tilsluttet.

Norges Døveforbunds Ungdom (NDU). Norges Døveforbund Ungdom er en seksjon under Norges Døveforbund, for deg mellom 0 og 30 år.

HLF (Hørselshemmedes Landsforbund). HLF er interesseorganisasjonen for høreapparatbrukere og tinnitusrammede, sterkt tunghørte/døvblitte, foreldre med tunghørte barn, CI-opererte og mennesker som lider av balansesykdommen Ménière.

Hørselshemmedes Landsforbund Ungdom (HLFU). HLFU er organisasjonen for unge og unge voksne (0-35 år) med ulike former for hørselsutfordringer som nedsatt hørsel, tinnitus, Ménière og CI.

Lover og forskrifter

Folketrygdloven. (1997). Lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr.19. Hentet 15. august 2017, fra Lovdata.

Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m. (2017). Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m. Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 14. juni 2017 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5-8 femte ledd, § 5-25 tredje ledd og § 22-2 andre ledd og lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 3-2 fjerde ledd. Hentet 15. august 2017, fra Lovdata.

Les mer

Norges idrettsforbund (NIF). NIF arbeider for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov.

Norges idrettsforbund. (2017). Hørselshemmede. Hentet 15. august 2017, fra Norges idrettsforbund. 

										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 15.08.2017