Kommunikasjon for døve – ny teknologi

Før telefonen kom, stilte døve og hørende likt når det gjaldt å kommunisere med personer som ikke var fysisk tilstede.

Kvinne kommuniserer på tegnspråk via smarttelefon.Etter at telefonen kom, før man hadde tekst- og billedtelefon, PC, nettbrett og smarttelefoner, ble viktigheten av personlig kontakt mer synlig hos døve og tunghørte. Når familie og venner var langt unna, måtte en oftere reise, skrive brev, sende telegram eller få hørende til å ringe for seg. Naboer, venner, familie, medlemmer i døveforeningene og presten var ofte til hjelp.

Hvis det ikke var hjelp å få, eller hvis man ville klare seg selv, måtte man gå fra jobben i pausen. Dette gjaldt for eksempel hvis man ønsket å bestille time hos lege og tannlege, eller gjøre et ærend på postkontoret.

Døveforeningene var ofte et samlingspunkt. De arrangerte møter og treff for både barn, unge, voksne og eldre. På samlingene ble det utvekslet informasjon og nyheter.

Døveforeningene rundt om i landet arrangerer også i dag mange treffpunkt for døve. Det kan være tegnspråkcafe, barnetreff for familier, babytreff, seniortreff, 60+ treff, oldboys, regnbuen, flerkulturelt utvalg, bridge og kvinnetreff. Det arrangeres også ulike kurs, blant annet om foto, film, web osv.

Tolketjeneste

Norges Døveforbund fikk forhandlet frem et statlig tilbud om tegnspråktolk i 1972 for lege- og sykehusbesøk. Etter hvert er tilbudet om tolk blitt utvidet og i dag kan man få tolk i forbindelse med skole, fritid og arbeid.

Bildetolktjeneste

Bildetolk er en tjeneste fra NAV. Bildetolktjenesten tilbyr tegnspråk- og skrivetolking ved bruk av bildetelefon eller PC med programvare. Dette gir lettere tilgang til tolk og dermed større mulighet for deltakelse og likestilling, og er ment som et supplement til annen tolking.

Bildetolking fungerer på samme måte som vanlig tolking, bortsett fra at tolken ikke er fysisk tilstede. Tolkingen foregår via bildetelefon.

Den som skal bruke tjenesten må man ha PC, nettbrett eller mobil med innebygget kamera eller eksternt web kamera.

Bildetolktjenesten er nyttig når man skal ha kontakt med offentlige kontorer, banker, forsikringsselskaper, reisebyrå, hørende kollegaer osv.

Les mer om tolketjenesten.

Kommunikasjon og teknologi

Kvinne snakker tegnspråk. Bruker nettbrett..Kvinne snakkere med en annen via nettbrett.Med internett og sosiale medier (nettsamfunn) har det åpnet seg helt nye muligheter for kommunikasjon, både mellom mennesker i Norge og hele verden. Med et web-kamera installert kan man både se og høre den man snakker med.

For personer som er tegnspråklige er det helt avgjørende å se den de skal kommunisere med. Å kunne se levende bilder av samtalepartnerne på PC-en, nettbrettet eller mobilen gir en unik mulighet til å ha kontakt med andre som ikke er fysisk tilstede.

Her skal vi nevne noen løsninger, både med og uten bilde, som blir mye benyttet av personer som er tegnspråklige eller har nedsatt hørsel:

Teksttelefon

På åttitallet kom teksttelefonen. I dag har sms, e-post og bildetolk overtatt mer, men teksttelefon brukes fremdeles av noen, særlig blant eldre brukere. Hvis man ikke har mobiltelefon eller internett tilgjengelig, kan teksttelefon være et godt alternativ.

Teksttelefonen består av en vanlig telefon, et tastatur og en dataskjerm.

Teksttelefon fungerer slik at man kan ringe hverandre direkte fra teksttelefon til teksttelefon. En abonnent (talende) kan også ringe til en av teksttelefonsentralene (149), som skriver ned en samtale og sender den videre til teksttelefonabonnenten.

Chat

Flere og flere hjemmesider til serviceinstitusjoner og offentlige kontorer tar i dag i bruk en chattefunksjon, slik at henvendelser og spørsmål kan besvares skriftlig med en gang på internett. Dette er en tjeneste som gjør det enklere å få raske svar på spørsmål for personer som er døve eller har så nedsatt hørsel at de ikke kan nyttiggjøre seg vanlig telefon.

Bildetelefon

Kvinne snakker tegnspråk med venner via PC.Kvinne sitter foran PC og snakker tegnspråk.Bildetelefon er en telefonløsning der man ser samtalepartneren på en skjerm, for eksempel på PC, nettbrett eller mobiltelefon. Dette er en løsning som er mye brukt blant tegnspråkbrukere. Levende bilder overføres via blant annet internett.

Her er noen eksempler:

Sms og mms

Med sms via mobiltelefon er det nå enkelt å sende hverandre skriftlige meldinger. Man kan også bestille timer der mottakeren ikke kan tegnspråk. Det kan for eksempel bestilles time hos frisør, lege og tannlege.

Kvinne sitter i sofa og snakker tegnspråk med sin samtalepartner. Med mms kan man også sende hverandre bilder og video. For å gi mottakeren en beskjed på tegnspråk, kan man sende en liten videosnutt.

Applikasjoner (apper)

Det kommer hele tiden nye program eller applikasjoner (apps/apper) til PC, nettbrett og mobiltelefoner. Disse gir nye muligheter til å dele både tekst, bilder og video.

Ved hjelp av spesielle apper kan man for eksempel sende hverandre videobrev, der hilsenen kommer i form av en liten videosekvens.

Applikasjoner kan også brukes i opplæring av barn, unge og voksne.

Les om apper på Appbibliotek.no.

Rettigheter og tilbud

Les om rådgivningskontor for syn og hørsel.

Les mer om rettigheter og tilbud.

Kilder

Appbibliotek.no. Nettside fra NAV om bruk av smartteknologi for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Nettsiden gir en oversikt over apper til smarttelefoner og nettbrett (iOS, Andriod og Windows). Man kan søke etter apper i søkemotoren.

Johnsen, R., & Olsen, K. W. (2009, sist oppdatert 2016). Telefonapparat. Hentet 13. november 2017, fra Store norske leksikon.

NAV. (2013, sist oppdatert 2017). TolketjenestenHentet 13. november, fra NAV.no.

Norges Døveforbund (NDF). Norges Døveforbund er tegnspråkbrukernes interesseorganisasjon. Målet for organisasjonens virksomhet er å oppnå bedring av den enkeltes livsstandard og levekår, og full samfunnsmessig likestilling. 25 lokale døveforeninger er tilsluttet.

Rossen, E., & Ulseth, T. (2009, sist oppdatert 2012). Bildetelefon. Hentet 13. november 2017, fra Store norske leksikon.

Store norske leksikon. (2009). Teksttelefon. Hentet 13. november 2017, fra Store norske leksikon.

Ulseth, T. (2009, sist oppdatert 2017). IP-telefoni. Hentet 13. november 2017, fra Store norske leksikon.

Ulseth, T., Pihl, R., & Abrahamsen, M. (2012, sist oppdatert 2016). App. Hentet 13. november 2017, fra Store norske leksikon.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 13.11.2017