Munnavlesning

To kvinner snakker sammen. De utrykker seg med mimikk, håndbevegelser og kroppspråk.

Mange som har nedsatt hørsel har god støtte i å se på munnen til den som snakker. Dette kalles munnavlesning.

Den som munnavleser, støtter seg også til avsenders ansiktsuttrykk, kroppsspråk og tale.

Cirka en tredjedel av våre språklyder er synlige når vi snakker. Den som oppfatter lite via hørselen og er avhengig av munnavlesning, må derfor fylle ut ved å gjette. Det er fort gjort å gjette feil hvis ikke innholdet framgår av sammenhengen. 

Å lese på munnen krever stor konsentrasjon og kan være anstrengende for øynene.

Jo bedre ordforråd og språklig kompetanse man har, desto dyktigere munnavleser kan man bli.

Gode råd for å lette munnavlesning

Det er lettere å munnavlese dersom de fysiske betingelsene er tilrettelagt med hensyn til god akustikk, støyreduksjon og gode lysforhold. Sørg for å ha godt lys på ansiktet, ikke stå i motlys.

Tips for å gjøre munnavlesning enklere:

  • klargjør hva det snakkes om
  • tilpass dialekten
  • bruk normalt taletempo
  • bruk tydelige munnbevegelser uten å overdrive
  • stå rolig
  • ikke skjul munnen og ansiktet
  • unngå store barter som dekker munnen

Kilder

På bølgelengde – tilrettelegging av opplæring for elever med hørselstap. På bølgelengde består av en film- og en faktadel som på en enkel og oversiktlig måte formidler informasjon og kunnskap om hørselshemning, barn med hørselshemning i grunnskolealder og hvordan den enkelte skole kan tilrettelegge for et godt læringsmiljø.

Sintef Unimed. (1997). Problemer med hørselen? Hørselshemmede og nedsatt hørsel. Temahefte nr. 1. Oslo: Rikstrygdeverket v/Hjelpemiddelkontoret. (Utgått hefte).

Store norske leksikon. (2005 – 2007). Munnavlesning. Hentet 30. august 2012, fra Store norske leksikon.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 19.09.2016