Lenker og litteratur

Lenker

Hørsel voksne

  • American Speech-Language-Hearing Association. Amerikansk nettsted om tale, språk og hørsel.
  • Appbibliotek.no. Nettside fra NAV. Om bruk av smartteknologi for mennesker med funksjonsnedsettelser. Nettsiden gir beskrivelse av apper for smarttelefoner og nettbrett for iOS, Andriod og Windows. Du kan søke etter apper i søkemotoren.
  • Autismeforeningen i Norge. Autismeforeningen er en sammenslutning av mennesker med diagnose innen autismespekteret, herunder Asperger syndrom, foreldre og andre pårørende, fagfolk og andre interesserte. Autismeforeningen har omtrent 4500 medlemmer og lag i alle fylker.
  • Barn og unge med særskilte behov. På denne siden fra Utdanningsdirektoratet finnes informasjon om spesialpedagogisk hjelp, spesialundervisning, spesialundervisning for voksne, PP-tjenesten, alternativ og supplerende kommunikasjon, hørselshemmede og synshemmede.
  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Veiledning til foreldre.
  • Beitostølen helsesportsenter. Beitostølen Helsesportsenter (BHSS) er en helseinstitusjon innen spesialisthelsetjenesten. Vi bruker tilrettelagt fysisk aktivitet som hovedvirkemiddel i vår tilnærming, og økt aktivitet og deltakelse gjennom livet er vår visjon for virksomheten.
  • Bodin videregående skole og maritime fagskole. Skolen har spesiell tilrettelegging for hørselshemmede (Kompetanseskole for hørselshemmede elever).
  • CI det som det er – CI erfaringskonferanse. Konferanserapport fra CI-konferanse 21. og 22. oktober 2010. For CI-opererte unge og voksne, nærpersoner og fagpersoner.
  • CI-enhet, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Teamet er tverrfaglig og har landsfunksjon for barn og regionsfunksjon for voksne som har eller skal ha cochleaimplantat (CI). Det foretas utredning, operasjon, tilpasning (lydpåsetting) og oppfølging av CI.
  • Ett skritt foran – et tegn- og språkkurs. Målet er å skape et utviklende tegnmiljø rundt barn, unge og voksne som trenger tegn som støtte i den daglige kommunikasjonen (Alternativ og Supplerende Kommunikasjon (ASK), ved å inspirere omgivelsene til å bli gode modeller.
  • Ett skritt foran. Filmsnutter med tegnsatte barnesanger, regler og tekster. «Ett skritt foran» er en femtrinns kursrekke hvor målet er å skape et utviklende tegnmiljø rundt barn og unge som trenger tegn som støtte i den daglige kommunikasjonen.
  • Glem det. En informasjonsfilm til bruk i videregående skole. Filmen følger en hørselshemmet elev gjennom en vanlig skoledag, og synliggjør slik så vel utfordringer som løsninger.
  • God lyd i skolen. En ressursside fra HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) om hørselshemning og tilrettelegging i skolen. Kan også være nyttig for barnehage og voksenopplæring. Lenker til filmer om tilrettelegging for elever med hørselsnedsettelse.
  • Helsetegn. Nettressurs for helsepersonell. Råd og ressurser for å kommunisere med barn som har hørselsnedsettelse på sykehus eller andre helseinstitusjoner, med og uten tegnspråktolk til stede.
  • Hør her. En håndbok til å skrive i om egen hørselsstatus, egne høreapparat/tekniske hjelpemidler, forsikring osv. På en enkel og kortfattet måte får ufaglærte innsikt i funksjon og enkelt vedlikehold.
  • Hørsel, språk og kommunikasjon. Et utvalg artikler skrevet av fagpersoner innenfor hørselsfeltet. Artiklene gir et speilbilde av det hørselsfaglige feltet i dag.
  • Hørselshemmede. Disse nettsidene fra Utdanningsdirektoratet erstatter «Veileder om pedagogisk tilrettelegging for barn og unge med hørselshemming.»
  • Huseby kompetansesenter. Tidligere Huseby kompetansesenter er nå en del av Statped sørøst. Statped tilbyr støtte til kommuner og fylkeskommuner i arbeidet deres med barn, unge og voksne som har særskilte opplæringsbehov.
  • Interessetester og yrkesvalgprogrammer. Kartlegg dine interesser! Her på hjemmesiden til NAV finner du interessetester og yrkesvalgprogrammer som kan hjelpe deg med å velge utdanning og yrke.
  • Jobbforalle.no Bindeledd mellom arbeidsgivere som ønsker å ansette folk med nedsatt funksjonsevne, og folk med nedsatt funksjonsevne som er på utkikk etter jobb. Les stillingsannonser, tips og informasjon om arbeidslivet.
  • Jungelhåndboka. Trenger du hjelp til å finne fram i paragrafjungelen? Da kan Jungelhåndboka være noe for deg. Jungelhåndboka guider deg gjennom lover og rettigheter innen velferdsretten. Utgitt av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.
  • Kunnskapsløftet for hørselshemmede. Det er utviklet egne læreplaner for hørselshemmede i Kunnskapsløftet. Elevene skal ha opplæring etter de ordinære læreplanene i alle andre fag. Her finnes oversikt over læreplaner, veiledninger og rammeverk for opplæring av elever med hørselsnedsettelse.
  • Kurstilbud rettet mot foreldre og personale til barn med hørselstap. Les mer om ulike kurstilbud på Statped.no.
  • Lånekassen. Lånekassen har stipend- og støtteordninger for elever og studenter som har nedsatt funksjonsevne.
  • Lære å lytte. Digital barnebok. Meningen er å motivere og inspirere barn med hørselsnedsettelse til å øve opp evnen til å lytte. Består av 39 moduler, som har hvert sitt lyduttrykk. Med bilder, animasjoner og sang som gir mening og innhold til lyduttykkene.
  • Lytte. Digital barnebok, som er men å motivere og inspirere barn fra fire år med hørselsnedsettelse til å øve opp evnen til å lytte. Består av 39 moduler, som har hvert sitt lyduttrykk. Med bilder, animasjoner og sang som gir mening og innhold til lyduttykkene.
  • Møller-Trøndelag kompetansesenter. Tidligere Møller-Trøndelag kompetansesenter er nå en del av Statped midt. Statped tilbyr støtte til kommuner og fylkeskommuner i arbeidet deres med barn, unge og voksne som har særskilte opplæringsbehov.
  • Nasjonalt kompetansesenter for vestibulære sjukdommar. Kompetansesenteret tilhører Helse Bergen – Haukeland Universitetssjukehus. De driver forskning og fagutvikling. Vestibulære sykdommer er sykdommer i balanseorganet i det indre øret og dets forbindelser til og i hjernen.
  • Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse, NSHP. NSHP er ett senter med tre enheter som har både regionale funksjoner for Helse Sør-Øst og landsdekkende funksjoner. Senteret har kliniske tilbud til barn, unge og voksne i tillegg til kompetansesenterfunksjoner. Les mer ved å laste ned brosjyren.
  • Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse, NSHP. Barne og ungdomsenheten. Brosjyre. Det polikliniske tilbudet består av utredning, diagnostisering og behandling av barn i målgruppen. Enheten mottar sine henvisninger fra fastlege eller fra BUP. Les mer ved å laste ned brosjyren.
  • NAV – Hjelpemidler til lek, trening og aktivisering. Barn og unge under 26 år kan få hjelpemidler til trening og stimulering, for å opprettholde og bedre motorisk og kognitiv funksjonsevne. For å få slike hjelpemidler må barnets funksjonsevne være varig (utover to år) og vesentlig nedsatt.
  • Nedre Gausen kompetansesenter. Tidligere Nedre Gausen kompetansesenter er nå en del av Statped sørøst. Statped tilbyr støtte til kommuner og fylkeskommuner i arbeidet deres med barn, unge og voksne som har særskilte opplæringsbehov.
  • NevSom. Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier — ADHD, autisme, Tourettes syndrom og hypersomnier NevSom arbeider med fagutvikling, forskning, formidling, bistand og rådgivning. Målsettingen er å bistå til individuelt tilrettelagte og likeverdige tjenester for brukere i alle aldre, over hele landet.
  • Null sus. Informasjonsfilmen «Null sus» er distribuert til alle landets videregående skoler. Denne 25 minutter lange filmen formidler hva som kan bli konsekvensene av å utsette seg for et høyt lydnivå over lang tid.
  • Ordlister fra fagområdet hørsel. Fire ordlister på norsk, engelsk, arabisk og urdu.
  • Ressurs for hørselshemmede. Nettsidene skal være en ressurs for undervisning av hørselshemmede barn, unge og voksne. Mye av materiellet er utviklet med utgangspunkt i Kunnskapsløftet (LK06), men du finner også oversikt over materiell som ble laget til L97.
  • Skådalen kompetansesenter. Tidligere Skådalen kompetansesenter er nå en del av Statped sørøst. Statped tilbyr støtte til kommuner og fylkeskommuner i arbeidet deres med barn, unge og voksne som har særskilte opplæringsbehov.
  • Specialpedagogiska skolmydigheten (SPSM). Svensk organisasjon. SPSM arbetar för att barn, unga och vuxna oavsett funktionsförmåga, ska få förutsättningar att nå målen för sin utbildning.
  • Statped – Statlig spesialpedagogisk tjeneste – fagområde hørsel. Statped er opplæringssektorens spesialpedagogiske tjeneste for kommuner og fylkeskommuner, og skal bidra til tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov i samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste.
  • Statped – Statlig spesialpedagogisk tjeneste – fagområde kombinerte syns- og hørselstap og døvblindhet. Statped er opplæringssektorens spesialpedagogiske tjeneste for kommuner og fylkeskommuner, og skal bidra til tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov i samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste.
  • Statped – Statlig spesialpedagogisk tjeneste – fagområde syn. Statped er opplæringssektorens spesialpedagogiske tjeneste for kommuner og fylkeskommuner, og skal bidra til tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov i samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste.
  • Statped midt – en region av Statped. Statped er opplæringssektorens spesialpedagogiske tjeneste for kommuner og fylkeskommuner, og bidrar til tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov i samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste.
  • Statped nord – en region av Statped. Statped er opplæringssektorens spesialpedagogiske tjeneste for kommuner og fylkeskommuner, og bidrar til tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov i samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste.
  • Statped sørøst – en region av Statped. Statped er opplæringssektorens spesialpedagogiske tjeneste for kommuner og fylkeskommuner, og bidrar til tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov i samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste.
  • Statped vest – en region av Statped. Statped er opplæringssektorens spesialpedagogiske tjeneste for kommuner og fylkeskommuner, og bidrar til tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov i samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste.
  • Tambartun kompetansesenter. Tidligere Tambartun kompetansesenter er nå en del av Statped midt. Statped tilbyr tjenester til kommuner og fylkeskommuner i arbeidet deres med barn, unge og voksne som har særskilte opplæringsbehov.
  • Tegnordbok apper. Det finnes tre utgaver av tegnordbok for iOS og to for Android.
  • Tegnordbok.no Ordliste med tegn for de mest vanlige ord og uttrykk i norsk tegnspråk. Se hvordan tegnene utføres og få eksempler på setninger. Mini-utgave og mulighet til å lage egen tegnordliste finnes. Kan brukes fritt.
  • Tegnspråkopplæring for foresatte – "Se mitt språk". «Se mitt språk» er et opplæringsprogram for foreldre til barn med hørselshemming mellom 0-16 år. Les om dette på Statped.no.
  • Tegnspråkpoesi. Tegnspråkpoesi – DVD med 9 dikt laget og framført av Georg Bjerkli. Kan også lastes ned. Sju av diktene er originale dikt, to av andre er norske diktere, gjendiktet på norsk tegnspråk. Du finner den på Statped.no under «Læringsressurs hørsel».
  • TegnStart 1-3. Interaktivt PC-program for nybegynnere som skal lære tegnspråk. Det er ment som selvstudium, men egner seg også til bruk i organisert tegnspråkundervisning. Nødvendige forkunnskaper: norsk. Kan bestilles i Statpeds nettbutikk.
  • Tid for hørsel. Gjennom prosjektet «Tid for Hørsel» har Eikholt utviklet en arbeidsmodell for optimalisering av hørselsfunksjonen for personer med et kombinert syns- og hørselstap. Les mer om rapporten og last den ned.
  • Tid for syn. Innovasjon med ny teknologi for optimalisering av synsfunksjon for personer med nedsatt syn og hørsel.
  • Tidlig innsats – Om læringsressurser og tidlig innsats fra Statped. Her finnes læringsressurser som omhandler tidlig innsats når det gjelder opplæring av barn, unge og voksne med spesielle behov.
  • Tidlig innsats. Nettsider fra Statped. Det handler om å gi hjelp til barn, unge og voksne så tidlig som mulig etter at en vanske har oppstått eller er oppdaget. Det kan være rett etter fødselen – eller senere i livet.
  • Tinnitus (øresus). Informasjon fra helsenorge.no. Tinnitus oppleves som å høre lyd som ikke kommer fra en lydkilde. Det er svært vanlig å oppleve tinnitus. For de fleste varer det kort og er lite sjenerende, men noen blir så plaget at det reduserer livskvaliteten.
  • Ung.no. Ung.no er det offentliges informasjonskanal for ungdom. Vi gir deg informasjon om dine rettigheter, muligheter og plikter. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
  • Utdanning.no. Utdanning.no er en nasjonal fellesportal for utdanning, karriere og læring, og eies av Kunnskapsdepartementet. Her finnes informasjon om ulike yrkesgrupper.
  • Utdanningsdirektoratet: Hørselshemmede. Disse nettsidene erstatter: «Veileder om pedagogisk tilrettelegging for barn og unge med hørselshemming».
  • Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet skal sikre at den nasjonale utdanningspolitikken blir satt i verk. Direktoratet har ansvar for utviklingen av barnehage, grunnskole og videregående opplæring, og er underlagt Kunnskapsdepartementet.
  • Veien tilbake – Å få CI i voksen alder. I denne dokumentaren følger vi to voksne som får CI og den tøffe veien de må gjennom for å kunne høre igjen. Filmen er et samarbeidsprosjekt med HLF (Hørselshemmedes Landsforbund), Statped og Novemberfilm. Kjøpes fra Statped.
  • Veileder fra Utdanningsdirektoratet: Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Personer med behov for ASK har det til felles at de har lite eller ingen tale. ASK er alt som hjelper en person til å kommunisere: håndtegn, grafiske symboler, talemaskiner, kroppslige uttrykk m.m.
  • Veileder: Overganger for barn og unge som får spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Fra Utdanningsdirektoratet. Overganger mellom skoleslag er viktige og utfordrende perioder for barn og unge med særskilte behov. Veilederen peker på viktige ting å huske på.
  • Veilederen Spesialundervisning (HTML-dokument). Info om handlingsrommet skolene har til å tilpasse den ordinære opplæringen slik at elevene får et tilfredsstillende utbytte. Inneholder også info om rett til spesialundervisning og om saksgangen.
  • Vilbli.no – fylkenes informasjonstjeneste for søkere til videregående opplæring. Fylkeskommunene, KS og Utdanningsdirektoratet har etablert informasjonstjenesten vilbli.no. Her finner du oppdatert og kvalitetssikret informasjon om videregående opplæring. På grunnlag av denne informasjonen skal søkerne kunne gjøre sine valg.
  • Vilbli.no – informasjon om videregående opplæring for elever med hørselshemning. Videregående opplæring for hørselshemmede. På denne siden finner du informasjon om både tegnspråklige og talespråklige tilbud for hørselshemmede. Noen av tilbudene avhenger av at det melder seg nok søkere.
  • Visuell tegnordbok. Visuell tegnordbok som forklarer tegnenes betydning ved hjelp av bilder.

Hørsel generelt

  • Ål folkehøyskole og kurssenter for døve. Landets eneste folkehøyskole for døve. Opprettet av Norges Døveforbund. Stikkord: livslang læring, omfattende kursvirksomhet, døves kultur, språk og historie. All undervisning på tegnspråk.
  • Appcessories (ting som kan styres eller leses av med mobile enheter). Nettside fra MediaLT. Mobile enheter brukes også til å styre eller avlese annen teknologi (appcessories). For personer med funksjonsnedsettelse kan den teknologiske utviklingen gi nye muligheter. Maskin- og programvaren må være universelt utformet.
  • Arbeidstilsynet – Støy og helse. Om støy, konsekvenser av støy og forebygging av støyskader.
  • Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet er en statlig etat, underlagt Arbeidsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens krav. Arbeidstilsynet arbeider for et forsvarlig arbeidsmiljø og trygge tilsettingsforhold for alle.
  • Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Familie og oppvekst. Familievernet er en spesialtjeneste som gir tilbud om behandling og rådgivning til alle som opplever vansker, konflikter eller kriser i familien. Familievernet tar imot enkeltpersoner, par og familier.
  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Foreldre som har barn med nedsatt funksjonsevne. Les om samlivskurs og støtteordninger for foreldre som har barn med nedsatt funksjonsevne.
  • Borgestadklinikken – Blå Kors Sør. En spesialisthelsevirksomhet for rus- og avhengighetsproblematikk. Borgestadklinikken er landets største behandlingsinstitusjon for mennesker med rus-og avhengighetsrelaterte problemer og deres familier.
  • British Society of Audiology. Britisk audiologi forening.
  • Cerebral Parese-foreningen. CP-foreningen er en interesseorganisasjon for personer med cerebral parese eller lignende nevrologiske tilstander, og også deres familier.
  • Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN). Hensikten med CPRN er å samle data om barn/ungdommer med CP fra hele Norge for å følge forekomst av CP, sikre systematisk, likeverdig og forutsigbar oppfølging, øke kunnskapen og følge hvordan behandlingen og habilitering foregår.
  • CHARGE syndrom. Nettside fra Frambu. En genetisk tilstand. Navnet er en engelsk initialforkortelse: Colobom, Heart defects, Atresia of the choanae, Retardation of growth and/or development, Genital and/or urinary defects, Ear anomalies and/or deafness.
  • Deltasenteret. Universell utforming og tilgjengelighet. Deltasenteret er statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet.
  • Den norske kirke – Døvekirken. Døvemenighetene er Den norske kirkes menigheter for mennesker med hørselsnedsettelse, både døve og tunghørte. Døvemenighetene finner du i Oslo, Vestfold, Telemark, Bergen, Stavanger, Møre, Trondheim og Tromsø.
  • Downs syndrom. Fra Helsenorge.no: Downs syndrom (Trisomi 21) er en medfødt genetisk tilstand, som kan få forskjellige følger fra person til person. Downs syndrom kan ikke kureres, men behandling og tilrettelegging kan redusere utfordringene.
  • Døves Kulturdager. Døves Kulturdager arrangeres hvert år. Ulike byer i landet veksler om å være vertskap for kulturdagene. Les om kulturdagene i 2017, som arrangeres i Bergen i august. I 2017 er det 50 års jubileum.
  • E-læring for individuell plan (IP). Denne nettsiden gir generell informasjon og opplæring i arbeidet med individuell plan (IP). Informasjonen er beregnet for alle, både de som ønsker en plan, eier en plan, er deltakere i en plan eller til de som trenger informasjon om ordningen.
  • En liten bok om ledsaging. I denne boken gis det praktiske råd og forslag til ledsagerteknikker som kan være til nytte når en seende person skal ledsage en person med kombinerte syns- og hørselstap/døvblindhet.
  • En sjelden guide. En brosjyre fra Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser – til deg som har fått vite at du har en sjelden diagnose, og for dine pårørende. Du finner lenken til PDF-en nede til høyre på nettsiden.
  • Familienettet – for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom. Familienettet er blant annet en kanal for informasjon om rettigheter, tilbud og aktiviteter.
  • FAS föreningen – för gemenskap, stöd och information om alkoholrelaterade fosterskador. Svensk nettside med informasjon og kunnskap om fosterskader forårsaket av alkoholbruk i svangerskapet.
  • Forstår du? Nettstedet gir informasjon om hørselshemming, døvhet og kommunikasjon. Det tar opp tema som munnavlesing, hørselstap, konsekvenser for taleoppfattelse, tegnspråk og visuell kommunikasjon.
  • Født med alkoholskade – en film om unge med FASD. Produsert av Sørlandet kompetansesenter (nå Statped) i samarbeid med KoRus-Sør og R-Bup, finansiert av Helsedirektoratet. Filmen er informativ og egner seg for de som jobber med FASD eller andre som er berørt.
  • Følelser når synet svikter – DVD. Filmen er fra 2006-2007 og produsert av RP-foreningen med støtte fra Helse og Rehabilitering. Varighet 32 minutter. Norsk tale med norsk og engelsk teksting.
  • Frambu – senter for sjeldne funksjonshemninger. Spesialisthelsetjeneste med spesiell kompetanse på rundt 120 ulike sjeldne diagnoser/diagnosegrupper. De utvikler, samler og sprer tverrfaglig kunnskap til personer med diagnose i alle aldre/livsfaser, til pårørende og tjenesteytere rundt disse.
  • Fritid for alle. Ide- og kunnskapsbank for alle som arbeider med å tilrettelegge fritid for andre og søker informasjon knyttet til fagfeltet «Støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse». Fritid med Bistand i Kristiansand og Helsedirektoratet er ansvarlig.
  • Fylkesmannen. Fylkesmannen er statens representant i fylket og har ansvar for å følgje opp vedtak, mål og retningslinjer frå Stortinget og regjeringa. Fylkesmannen utfører forvaltningsoppgåver og er klage- og tilsynsstyresmakt med oppdrag frå fleire departement.
  • Helse Midt-Norge RHF. Regionalt helseforetak som har ansvar for befolkningen i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.
  • Helse Nord RHF. Regionalt helseforetak som har ansvaret for befolkningen i Nordland, Troms og Finnmark.
  • Helse Sør-Øst RHF. Statlig helseforetaksgruppe med ansvar for spesialisthelsetjenestene i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Det regionale helseforetaket har hovedkontor på Hamar.
  • Helse Vest RHF. Regionalt helseforetak som har ansvar for befolkningen i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.
  • Helse- og omsorgsdepartementet – De regionale helseforetakene. Norge er delt i fire helseregioner. I hver av dem har et regionalt helseforetak ansvar for å sørge for at befolkningen blir tilbudt spesialiserte helsetjenester. Staten eier de regionale helseforetakene.
  • Helsebiblioteket. Offentlig finansiert nettsted som gir helsepersonell og studenter innen medisin og helsefag gratis tilgang til sentrale kunnskapskilder. Helsebiblioteket.no kjøper også inn en rekke fagressurser og gjør disse tilgjengelig via nettstedet.
  • Helsekompetanse. Nettsider om generell informasjon og opplæring i arbeidet med individuell plan. Informasjonen er beregnet til alle, både til de som ønsker en plan, eier en plan, er deltagere i en plan eller til de som trenger informasjon om ordningen.
  • Helsenorge.no – Brukermedvirkning. Brukere har rett til medvirkning, og tjenestene har plikt til å involvere bruker i undersøkelse, behandling og valg av tjenestetilbud. Les blant annet om individuell plan, koordinator og ansvarsgruppe.
  • Helsenorge.no – Habilitering og rehabilitering. Tjenester innen habilitering og rehabilitering skal bidra til at pasient og bruker kan trene opp og vedlikeholde ferdigheter og evne til mestring. Målet er å kunne leve et mest mulig selvstendig liv ut fra egne forutsetninger og ønsker.
  • Helsenorge.no – Sjeldne tilstander. I Norge er det ca. 30 000 mennesker som har en sjelden tilstand, dvs. en tilstand hvor det er færre enn 100 kjente individer pr million innbyggere (færre enn 500 kjente tilfeller).
  • Helsenorge.no – Støttekontakt. En støttekontakt er en person som får godtgjørelse av kommunen for å hjelpe et annet menneske til å ha et sosialt liv og en meningsfull fritid.
  • Helsenorge.no. Her finner du kvalitetssikret informasjon om sykdommer, behandling, helseråd og tjenester i helsevesenet.
  • Hjælpemiddelbasen. Hjælpemiddelbasen er en dansk hjelpemiddeldatabase med oversikt over hjelpemidler, forhandlere, nyheder, forum, litteraturhenvisninger med mer.
  • Hjernehjelp.no. Hjernehjelp.no er et nettsted om kognitiv svikt. Hva er kognitive funksjoner og svikt, hva fører det til og litt om hvordan vi kan hjelpe de som sliter med det.
  • Hjerneslag. Les om hjerneslag på Helsenorge.no.
  • HLF Briskeby kompetansesenter as. Et landsdekkende senter som er delt i tre virksomheter: HLF kompetansesenter as, HLF Briskeby – rehabilitering og utadrettede tjenester as og Briskeby videregående skole as. Selskapene eies av Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).
  • Høgskolen i Bergen. Høgskolen tilbyr blant annet bachelor i tegnspråk og tolking.
  • Høgskolen i Oslo og Akershus. Høgskolen tilbyr blant annet ulike studier i tegnspråk og bachelor i tegnspråk og tolking.
  • Høgskolen i Sør-Trøndelag. Høgskolen tilbyr blant annet ulike studier i tegnspråk og bachelor i tegnspråk og tolking.
  • Hørselshemmedes Landsforbund (HLF). Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) er interesseorganisasjonen for høreapparatbrukere og tinnitusrammede, sterkt tunghørte/døvblitte, foreldre med tunghørte barn, CI-opererte og mennesker som lider av balansesykdommen meniere.
  • Hørselshemmedes Landsforbund Ungdom. HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) er organisasjonen for unge og unge voksne (0-35 år) med ulike former for hørselsutfordringer som nedsatt hørsel, tinnitus, Menières og CI.
  • Husbanken. Regjeringens visjon for boligpolitikken er at alle skal kunne bo trygt og godt. Husbanken er statens sentrale organ for gjennomføring av politikken.
  • I Norge. En tegnspråklig læringsressurs til 50 timer samfunnskunnskap for voksne innvandrere som er døve, som har liten eller ingen skolegang.
  • ICD-10. Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer, 10. revisjon. Norsk versjon. Elektronisk søkeverktøy – 10. Sist revidert i 2018. Tjenesten utvikles og driftes av Direktoratet for e-helse med tillatelse fra World Health Organization (WHO).
  • ICF-CY. Den internasjonale klassifikasjonen av funksjon, funksjonshemming og helse – barn og ungdom. Norsk versjon. Elektronisk søkeverktøy – sist revidert i 2006. Tjenesten utvikles og driftes av Direktoratet for e-helse med tillatelse fra World Health Organization (WHO).
  • Idrett.no. Idrett.no er en ny fellesportal for norsk idrett, med samlet informasjon om alle terminlister, kamper og resultater, turneringer, tabeller og anlegg.
  • Karlstadmodellen. Karstadmodellen er navnet på en modell til språktrening, for barn, unge og eldre, med eller uten en diagnose.
  • Kommunenøkkelen. Oppslagsverk over norske kommuner og fylkeskommuner med adresse, telefon, fax, hjemmeside, ordfører og rådmann.
  • Kommunikationscentret region hovedstaden. Dansk nettsted med informasjon om syn, hørsel, tale/stemme, hjerneskade, lese/stave og planlegging/hukommelse. Målet er at den enkelte skal kunne klare hverdagen best mulig og bevare sine relasjoner.
  • Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Både kommuner og spesialisthelsetjeneste er pålagt å ha en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Dette skal være et kontaktpunkt for forpliktende samhandling.
  • Kreftforeningen. Kreftforeningen er en landsdekkende organisasjon for frivillig kreftarbeid i Norge.
  • KreftTegn. Informasjon om kreft på tegnspråk. Nettside med filmer og informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell. Temaene som filmene tar opp er: Hva er kreft?, Behandling, Kreftforeningen, Å leve med kreft og Kommunikasjon.
  • Kunnskapsbanken. Om hjelpemiddelformidling, tilrettelegging og tolking fra NAV Hjelpemidler og tilrettelegging.
  • Lægehåndbogen. Dansk, tilpasset og oversatt utgave av Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) utgitt av Norsk Helseinformatikk (NHI).
  • Lær deg tegn på egenhånd. Ønsker du å lære tegn på en morsom måte, kan denne nettsiden være noe for deg! Her finner du en forelesning om det å lære tegn på egen hånd og en del materiell. Det er fort gjort å bli bitt av tegnbasillen!
  • Lærings- og Undervisningsmateriale Relatert til Tegnspråk (LURT) LURT er interaktivt undervisningsmateriell i tegnspråk. LURT består av internettsider som inneholder tekst, oppgaver og videosnutter. LURT kan brukes av alle, men temaene er rettet mot de som tar studiet i tegnspråk på Høyskolen i Nord-Trøndelag.
  • Lovdata – Forskrift om habilitering og rehabilitering. Gå til forskrifter og søk på habilitering og rehabilitering.
  • Lovdata. Norges lover.
  • Materialecentret. Center for visuelle & auditive specialundervisningsmaterialer. Dansk offentlig virksomhet som er et spesialpedagogisk forlag, og det eneste i landet som har spesialisert seg innenfor høretap, cochleaimplantasjon (CI) og døvblindhet.
  • Mo Gård. Mo Gård är en svensk stiftelseägd non-profit verksamhet som erbjuder tjänster till personer som kommunicerar på teckenspråk eller använder alternativa kommunikationsformer och som har ytterligare funktionsnedsättning.
  • Mobilitet når synet svikter – DVD. Filmen er fra 2004-2005 og produsert av RP-foreningen med støtte fra Helse og Rehabilitering. Varighet 23 minutter. Norsk tale med norsk og engelsk teksting.
  • Når barnet har nedsatt hørsel – en informasjonsfilm til foreldre som er minoritetsspråklige og har barn med hørselsnedsettelse. Det er viktig for foreldre å være klar over hvordan man best kan støtte opp om sitt barn og hvordan skole og hjelpeapparat kan bidra. I filmen møter vi tre jenter med ulik grad av hørselstap og med ulik bakgrunn.
  • Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde. Hovedoppgaven er først og fremst å gi tilbud og tjenester til personer med døvblindhet og kombinerte syns- og hørselshemninger, deres pårørende og lokale fagmiljøer.
  • Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) – ekstern nettside. Diagnoseoversikt over sjeldne diagnoser som har et tilbud ved et av kompetansesentrene. For diagnoser som ikke står på listen viser vi til Sjeldentelefonen 800 41 710. Se også Rarelink og den europeiske databasen Orphanet.
  • Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD). Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) er en nasjonal tjeneste som samordner alle kompetansesentrene for sjeldne diagnoser i Norge. Kjernevirksomheten i tjenestene skjer ved sentrene.
  • Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning. Kompetansemiljøets hovedoppgave er å utvikle det faglige grunnlaget for å skape gode levekår for utviklingshemmede, og hovedmålgruppen er kommunalt ansatte. Kompetansemiljøet skal bidra til at kommunalt ansatte kan dra nytte av erfaringer i andre kommuner
  • Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS). Kompetansetjeneste i helse- og omsorgstjenesten på fagområdet læring og mestring ved langvarige helseutfordringer. Eies av Helse Sør-Øst RHF. Mandat fra Helse- og omsorgsdepartemenetet, og omfatter både spesialist- og kommunehelsetjenesten.
  • Nationellt kunskapscenter för dövblindfrågor (NKCdb). är en övergripande svensk nationell resurs. En av de viktigaste uppgifterna för NKCdb är att samla, utveckla och på olika sätt förmedla kunskaper om dövblindhet, till olika samhällsaktörer på olika nivåer.
  • NAV – arbeid. Har du en varig funksjonsnedsettelse kan du få stønad til hjelpemidler og tilrettelegging av det fysiske miljøet på arbeidsplassen.
  • NAV – Arbeidsavklaringspenger. Arbeidsavklaringspenger skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid. Bistanden kan bestå av arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV.
  • NAV – Bilstønad. Du kan ha rett til bilstønad hvis du har en varig funksjonsnedsettelse som gjør at du ikke kan bruke offentlige transportmidler, eller hvis bruk av offentlig transport fører til urimelige belastninger for deg.
  • NAV – Forhøyet hjelpestønad. Barn under 18 år som har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad kan få forhøyet hjelpestønad.
  • NAV – Grunn- og hjelpestønad. Grunn-, hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad gis til personer som har bestemte ekstrautgifter eller som har særskilt behov for pleie og tilsyn på grunn av varig sykdom, skade eller lyte.
  • NAV – Hjelpemiddeldatabasen. Informasjon om hjelpemidler som kan bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne kan leve så selvstendig som mulig. Også hjelpemidler for de som assisterer. Utvalget omfatter både hjelpemidler som dekkes av NAV og hjelpemidler som ikke dekkes av NAV.
  • NAV – Hjelpemiddelsentral. Hjelpemiddelsentralen har et overordnet og koordinerende ansvar for hjelpemidler til funksjonshemmede i sitt fylke, og er et ressurs- og kompetansesenter for offentlige instanser og andre som har ansvar for å løse funksjonshemmedes problemer.
  • NAV – Hjelpemidler til lek, trening og aktivisering. Barn og unge under 26 år kan få hjelpemidler til trening og stimulering, for å opprettholde og bedre motorisk og kognitiv funksjonsevne. For å få slike hjelpemidler må barnets funksjonsevne være varig (utover to år) og vesentlig nedsatt.
  • NAV – Omsorgspenger. Du kan få omsorgspenger som erstatning for tapt arbeidsinntekt når barnet ditt eller barnepasseren er syk.
  • NAV – Opplæringspenger. Du kan få opplæringspenger dersom du har inntektstap når du deltar på kurs eller annen opplæring som er nødvendig for at du kan ta deg av og behandle et langvarig sykt eller funksjonshemmet barn som du har omsorg for.
  • NAV – Opplæringstiltak ved syns- og hørselsvansker. Har du store syns- eller hørselvansker kan du få støtte til opplæring som gjør at du mestrer arbeids- og dagligliv bedre.
  • NAV – Person. Informasjonsside fra NAV der du kan velge hva du vil lese mer om.
  • NAV – Pleiepenger. Du kan få pleiepenger som erstatning for tapt arbeidsinntekt i forbindelse med pleie av sykt barn eller for pleie av nærstående i livets sluttfase.
  • NAV – Tolk. Informasjon fra tolketjenesten for hørselshemmede (tunghørte og døve) og døvblinde.
  • NAV. Enhetlig tjeneste som skal bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet.
  • NevSom – Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier – ADHD, autisme, Tourettes syndrom og hypersomnier. NevSoms diagnoser er nevroutviklingsforstyrrelsene ADHD, autismespekterdiagnoser (ASD) og Tourettes syndrom. Hypersomniene er idiopatisk hypersomni, Kleine-Levins syndrom og narkolepsi.
  • NHI.no – Norsk helseinformatikk. Nettsider om helse. Basert på oppslagsverket Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL).
  • Nordens Välfärdscenter (NVC) – publikasjoner. Nordens velferdssenter er en institution under Nordiska ministerrådet, social- och hälsosektorn, og er et kraftfullt redskap i det nordiske samarbeidet i den sosiale sektoren. Senteret gir ut en rekke publikasjoner.
  • Nordens Välfärdscenter (NVC). Nordens velferdssenter er en institution under Nordiska ministerrådet, social- och hälsosektorn, og er et kraftfullt redskap i det nordiske samarbeidet i den sosiale sektoren.
  • Norge.no – veiviser til offentlige tjenester på nett. Nettstedet Norge.no er en veiviser til innbyggerrettede tjenester på nett. Her finner du tjenester fra stat og kommune. Nettsider med kontaktinformasjon til virksomheten eller kommunen finner du ved å klikke på den aktuelle logoen.
  • Norges Døveforbund (NDF). Norges Døveforbund er tegnspråkbrukernes interesseorganisasjon. Målet for organisasjonens virksomhet er å oppnå bedring av den enkeltes livsstandard og levekår, og full samfunnsmessig likestilling. 25 lokale døveforeninger er tilsluttet.
  • Norges Døveforbunds Ungdom (NDFU). Norges Døveforbund Ungdom er en seksjon under Norges Døveforbund, for deg mellom 0 og 30 år.
  • Norges idrettsforbund (NIF). NIF arbeider for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov.
  • Norges Musikkhøgskole – Senter for musikk og helse. Senterets formål er å øke kunnskapen om og forståelsen av sammenhenger mellom musikk og helse gjennom forskning og faglig videreutvikling.
  • Norsk forening for musikkterapi. Interesseorganisasjon som har som hovedmål å fremme forståelsen for musikkterapi og etableringen av musikkterapeutisk praksis i Norge. Foreningen samarbeider med ulike musikkorganisasjoner for å oppnå et bedre musikktilbud for mennesker med særlige behov.
  • Norsk forening mot støy. Landsdekkende medlemsorganisasjon som arbeider for å redusere støyplager og forebygge støybelastning i Norge, for derved å sikre en bedre livskvalitet. Foreningen ble etablert i 1963.
  • Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB). NLB produserer og låner ut lydbøker og punktskriftbøker til barn, unge og voksne som er blinde eller svaksynte og til andre som har vansker med å lese trykt tekst. Mange av NLBs lånere har dysleksi eller andre lese- og skrivevansker. Utlånet er gratis.
  • Norsk Nettverk for Down Syndrom (NNDS). NNDS er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider for mennesker med Down Syndrom.
  • Norsk Revmatikerforbund (NRF). Hjemmeside for Norsk Revmatikerforbund (NRF). Forbundets viktigste arbeidsfelt er forskning, informasjon og opplæring om revmatiske sykdommer.
  • Office of Rare Diseases Reasearch (ORDR). Formålet med ORDR er å gi informasjon om sjeldne diagnoser for pasienter, pårørende, helsepersonell, forskere med flere. Amerikansk.
  • OMIM – Online Mendelian Inheritance in Man. Oppdatert medisinsk database med informasjon om menneskelig genetikk. Den inneholder informasjon om alle kjente mendelianske avvik og over 12000 gener.
  • Pasientreiser.no. Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Det er de fire regionale helseforetakene som har ansvaret gjennom de lokale helseforetakene og Pasientreiser ANS. Dersom du er helsepersonell eller transportør, finner info her.
  • Patienthåndbogen. Patienthåndbogen er et elektronisk sykdomsleksikon for alle borgere i Danmark. Pastienthåndbogen inneholder 3.000 artikler om sykdommer, symptomer og sundhet samt 2000 illustrasjoner i form av medisinske tegninger, røntgenbilder, animasjoner og foto.
  • Rarelink – Nordisk lenkesamling og kontaktmuligheter for sjeldne og lite kjente diagnoser. Dette er en lenkesamling for sjeldne tilstander/diagnoser. Rarelink er en god kilde til kvalifisert informasjon for både brukere og fagpersoner.
  • Recovering Hope. Amerikansk film om alkoholrelaterte fosterskader produsert av Department of Health and Human Services. Oversatt til norsk. Inneholder både faktainformasjon og mødres fortellinger. Filmen er gratis.
  • Rettighetssenteret. Rettighetssenteret er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon eier og driver senteret.
  • Se mitt språk. Nettsted om opplæringsprogrammet «Se mitt språk». Nettstedet fungerer som en ressurs for dem som vil ha oversikt over undervisningsplaner. Alt materiell som er utviklet til ”Se mitt språk” er samlet her.
  • Senter for sjeldne diagnoser er landsdekkende og er en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD). Senteret tilbyr informasjon, rådgivning og kurs. Tjenestene er rettet mot brukere, pårørende og fagpersoner.
  • Signo. Signo gir tegnspråklig tilbud til døve/hørselshemmede og døvblinde fra hele Norge. De er en ideell stiftelse.
  • Smarthjelp. Last ned gratis app. Kommunikasjon med nødmeldesentralen. Overføring av tidskritisk informasjon til 110, 113 og 112. Smarthjelp kan bidra til at nødmeldesentralen får mer nøyaktig informasjon om hvor du befinner deg når du ikke er sikker på din posisjon.
  • Socialstyrelsen – Sverige. Socialstyrelsen er en svensk, statlig myndighet under Socialdepartementet som verner om helse, velferd og likeverdig tilgang til god helse og omsorg.
  • Socialstyrelsen – Viden til gavn. Socialstyrelsen – Viden til gavn. Dansk nettsted som er en del av Ministeriet for Børn, Ligestilling, Integration og Sociale Forhold. Nettstedet inneholder blant annet mye informasjon om ulike sansetap under fanen «Handicap».
  • Socialstyrelsen Danmark – Sjældne handicap. Danske nettsider om sjeldne handikapp.
  • Socialstyrelsen Sverige – Ovanliga diagnoser. Socialstyrelsen, Sverige – kunnskapsdatabase om uvanlige diagnoser.
  • Sosialt Udviklingscenter (SUS) – Søskendefokus. Denne danske hjemmesiden setter fokus på søsken til barn med nedsatt funksjonsevne, fysisk sykdom eller psykisk sykdom.
  • Språkrådet. Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og er underlagt Kulturdepartementet. Målet for arbeidet i Språkrådet er at norsk skal være i bruk i alle deler av samfunnslivet også i framtiden – og ikke bli tilsidesatt av engelsk.
  • Språkvansker – nettsted om språkutvikling, språkvansker og kartlegging. Nettsidene er utviklet av språkforskere og fagfolk som jobber med språkutvikling og språkvansker. Her finner du oppdatert informasjon om både typisk og atypisk språkutvikling. Du kan også lese om språkvansker hos barn og voksne.
  • Språkveilederen. Språkveilederen og den tilhørende DVD-en, som kan kjøpes, tar opp sentrale aspekter knyttet til temaet språkutvikling og språkvansker hos barn med fokus på kartlegging og tiltak. Utgitt av tidligere Bredtvet kompetansesenter, nå Statped sørøst.
  • Spread the sign. Spreadthesign.com er et internasjonalt nettbasert oppslagsverk der tegnspråk fra mange ulike land vises. Det er et gratis å bruke nettsiden.
  • Standard.no. Standardiseringen i Norge består av fire organisasjoner, ett salgs- og markedsføringsselskap og tre organisasjoner som jobber med å utvikle standarder innenfor sine fagområder. Dette nettstedet omfatter tre av organisasjonene.
  • Statped – statlig spesialpedagogisk tjeneste. Statped er opplæringssektorens spesialpedagogiske tjeneste for kommuner og fylkeskommuner. Statped bidrar til tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov i samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste.
  • Store medisinske leksikon (SML). Medisinsk leksikon fra Kunnskapsforlaget som er lagt inn på Store norske leksikon-nettstedet slik at dette materialet er tilgjengelig elektronisk.
  • Store norske leksikon. Store norske leksikon. Norsk oppslagsverk på internett, inkludert Store medisinske leksikon.
  • Sundhed.dk. Sundhed.dk er Danmarks offentlige hjemmeside til Sundhedsvæsenet. Visionen er, at sundhed.dk skal være den elektroniske vei til overblikk og effektiv kommunikasjon i Sundhedsvæsenet.
  • Teater Manu. Teater Manu er et profesjonelt tegnspråklig teater som ble fast etablert i 2002.
  • The Tinnitus and Hyperacusis Centre, London UK. This site is all about tinnitus (and hyperacusis) retraining therapy (TRT). In the 1980s Pawel Jastreboff, a neuroscientist, worked out the real mechanism of tinnitus.
  • Tidsskrift for Den norske legeforening. Tidsskrift for Den norske legeforening er et generelt medisinsk tidsskrift. Alt innhold i tidsskriftet publiseres på internett og er åpent tilgjengelig for alle.
  • Tinnitus og Hyperacusis Klinikken. Tinnitus (øresus) og hyperacusis (lydoverfølsomhet) kan behandles med flere metoder. Disse metodene går ut på å gi pasienten informasjon om symptomene, veiledning i avspenningsøvelser, fokuseringstrening, lyttetrening og tilpasset lydstimulering.
  • Tinnitus.no. Helsefaglig og kvalitetssikret informasjon om tinnitus. Utviklet av Tinnitus poliklinikk, Sørlandet sykehus HF – Helse Sør-Øst RHF, med støtte fra Hørselshemmedes Landsforbund og Extrastiftelsen
  • Unge funksjonshemmede. Unge funksjonshemmede er et samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge. Organisasjonen ble stiftet i 1980 og har i dag 32 medlemsorganisasjoner.
  • World Health Organization (WHO). WHO er FNs særorganisasjon for helse.

Litteratur

Hørsel voksne

Almås, H., & Hovd, T. (2010). Tusen ting å tenke på (grafiske tegn). Trondheim: Statped (tidligere Møller-Trøndelag kompetansesenter).

Andersen, S. Q. (2008). Fakta om toksoplasmose og toxoplasma. En artikkel fra Veterinærinstituttet. Hentet 29. juni 2016, fra forskning.no.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2013). Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Hentet 13. januar 2015, fra regjeringen.no.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2011). Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. En håndbok med informasjon og veiledning. Oslo: Bufetat. Hentet 29. juni 2016, fra Bufdir.no.

Bredtvet kompetansesenter. (2010). Språkveilederen. Hentet 29. november 2016, fra Statped.no. Språkveilederen og den tilhørende DVD-en, som kan kjøpes, tar opp sentrale aspekter knyttet til temaet språkutvikling og språkvansker hos barn med fokus på kartlegging og tiltak.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (2015). Bedre samspill med barna. 8 temaer for godt samspill. Hentet 26. september 2016, fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Bye, E. (2014). Tips til Kunst og Håndverk med synshemmede. Heimdal: Statped midt.

Caspari, C. (2010). Auditive Prosesseringsvansker: En kvalitativ, teoretisk studie av ulike perspektiver på APD. Masteroppgave i spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo, Oslo. Hentet 23. oktober 2017, fra DUO ved Universitetet i Oslo (UiO).

Tverrfaglig utvalg oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet. (2014). CI – og hva så? Rapport fra tverrfaglig utvalg for en samordnet pedagogisk oppfølging av barn med cochleaimplantat. Overlevert til Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet 5. februar 2014. Hentet 23. september 2016, fra Statped.no.

Dvergsdal. H. (Sist oppdatert 2018). app. Hentet 21. februar 2018, fra Store norske leksikon.

Folkehelseinstituttet. (2010, revidert faglig 2014). Rubella (røde hunder) – veileder for helsepersonell. Hentet 26. mai 2016, fra Folkehelseinstituttet.

Guldahl, H., Hagen, R. G., Svenkerud, O. M., & Sæbu, M. (2001). Alpint for alle (PDF). Hentet 31. januar 2017, fra Beitostølen helsesportsenter.

Guldahl, H., Hagen, R. G., Kroken, A. R., Morisbak, I. & Sæbu, M. (2001). Langrenn for alle(PDF). Hentet 31. januar 2017, fra Beitostølen helsesportsenter.

Gullacksen, A.-C., Göransson, L., Rönnblom, G. H., Koppen, A., & Jørgensen, A. R. (2012). Livsomstilling ved kombinert syns- og hørselsnedsettelse/døvblindhet – et indre arbeid over tid. Hentet 14. januar 2016, fra Nordens Velferdssenter.

Statped. (Sist oppdatert 2017). Håndalfabetmateriell.  Hentet 7. februar 2018, fra Statped.no.

Heian, A., & Hillesøy, S. (2009). Auditiv-verbal tilnærming – en vei til Rom? I Hansen, Aa. L., Garm, N., & Hjelmervik, E. (red.) (2009). Hørsel – språk og kommunikasjon. En artikkelsamling. Statped skriftserie nr. 70. Trondheim: Møller kompetansesenter. Hentet 27. september 2016, fra Statped.no.

Helse Bergen – Haukeland universitetssjukehus. (2014). Krystallsyken (Benign paroksysmal posisjonsvertigo). Hentet 22. august 2014, fra Helse Bergen – Haukeland universitetssjukehus.

Helsedirektoratet. (uten dato). Helsestasjon og skolehelsetjenesten. Finn retningslinjer, bestill brosjyrer og søk tilskudd. Hentet 6. februar 2018, fra Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet. (2010). Overser du kompetanse? Nedsatt funksjonsevne – full arbeidsevne. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 27. mai 2016 fra Bufdir.

Helsenorge.no. (2016). Tinnitus. Hentet 5. mai 2018, fra Helsenorge.no. 

Helsenorge. (2014). Helsestasjon og skolehelsetjenesten. Helsestasjon og skolehelsetjenesten er et gratis tilbud til alle barn og unge (0-20 år), samt gravide. Hentet 28. november 2016, fra helsenorge.no.

Oslo kommune. (2014). Helsesøster for døve i Oslo kommune. Hentet 28. november 2016, fra Oslo kommune, helseetaten.

Oslo kommune. (2012). Helsetjeneste for døve i Oslo kommune. Hentet 7. mars 2014, fra Oslo kommune, helseetaten.

Hoem, M. K., & Tingvold, L. (2004). «Jeg er så utrolig sliten …» Enkeltpersoners erfaringer med å være hørselshemmet, med særlig vekt på arbeidslivet. SINTEF-rapport. Hentet 23. oktober 2017, fra Sintef.no.

Horgen, T., Gjermestad, A., & Slåtta, K. (red.)(2010). Multifunksjonshemming – livsutfoldelse og læring. Hentet 28. september 2016, fra Statped.no.

Hörselsskadades Riksförbund. (2016). Att leva med tinnitus. Ny, reviderad broschyr med fakta, råd och tips för dig som har tinnitus. Svensk. Hentet 12. november 2017, fra Hörselsskadades Riksförbund.

Hørselshemmedes landsforbund (HLF). (ukjent dato). Tinnitus. Hentet 23. oktober 2017, fra HLF (Hørselshemmedes landsforbund).

Johansen, T. S. (2014). Slik lager du godt lydmiljø. Din hørsel, 2/2014. Hentet 22. oktober 2015, fra HLF (Hørselshemmedes landsforbund).

Johnsen, R., & Olsen, K. W. (2009). Telefon. Hentet 16. juli 2013 fra Store norske leksikon.

Kolsrud, L., & Nordli, H. (2008). Forhandlinger om diagnostisering og pedagogisk oppfølging av Auditory Processing Disorder (APD). Masteroppgave, Universitetet i Oslo, Oslo.

Kråkenes, J., Larsen, J. L., Moen, G., Myrseth, E., Møller, P., & Pedersen, P. (2002). Behandling av akustikusnevrinom. Tidsskrift for den Norske Legeforening, 122(15),1467-70. Hentet 16. august 2012, fra Tidsskrift for Den norske legeforening.

Kunnskapsdepartementet. (2013). Informasjon om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven (spesialundervisning m.m.). Rundskriv F-04-13. Hentet 20. november 2014, fra Regjeringen.no.

Kunnskapsdepartementet. (2007). Utdanning i Norge – fra barnehage til voksenopplæring (PDF). Hentet 25. august 2012, fra Regjeringen.no.

Kunnskapsdepartementet. (2007). Utdanning i Norge – fra barnehage til voksenopplæring (PDF). Hentet 4. november 2015, fra Regjeringen.no.

Lorentzen, P. (2003). Fra tilskuer til deltager. Samhandling og kommmunikasjon med voksne utviklingshemmede. Oslo: Universitetsforlaget.

Lund, R., & Johansson, A.-B. (2017). Tid for syn. Innovasjon med ny teknologi for optimalisering av syn for personer med nedsatt syn og hørsel. Hentet 24. april 2018, fra Eikholt.no.

Norsk Helseinformatikk. (2013). Krystallsyke – benign posisjonell vertigo (BPPV). Hentet 22. august 2014, fra NHI.no – Norsk Helseinformatikk.

Norsk Helseinformatikk. (2014). Cytomegalovirus (CMV). Hentet 28. juni 2016, fra NHI.no – Norsk Helseinformatikk.

Eriksen, I. M., & Lyng, S. T. (2016). Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Rapport 14/2015. Hentet 17. februar 2016, fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Finnes også på Utdanningsdirektoratet.no.

Oslo Universitetssykehus. (2012/14). Cochleaimplantasjon. Hentet 22. mai 2014, fra Oslo Universitetssykehus.

Regjeringen.no. (2014). Menneskerettigheter. Hentet 13. januar 2015, fra Regjeringen.no.

Rossen, E., & Ulseth, T. (2009). Bildetelefon. Hentet 16. juli 2013, fra Store norske leksikon.

Socialstyrelsen – viden til gavn. (2013). Elever med Usher syndrom – inklusion i skolen. Hentet 20. september 2016, fra Socialstyrelsen.dk.

Socialstyrelsen. (2008). Trisomi 13-syndromet. Hentet 19. august 2012, fra Socialstyrelsen.se.

Statped. (2014). Håndalfabetene. Ressurs for hørselshemmede. Oversikt over ulike håndalfabet. Hentet 14. oktober 2014, fra Statped.no.

Statped. (2014). Lyttetrening etter CI. Hentet 15. juni 2015, fra Statped.no.

Statped. (2011). CI hva du hører. Hentet 15. juni 2015, fra Statped.no.

Statped. (2016). Håndalfabetene. Skal du bokstavere et ord på norsk kan du bruke enhåndsalfabetet eller tohåndsalfabetet. Hentet 23. september 2016, fra Statped.no.

Store norske leksikon. (2005 – 2007). Munnavlesning. Hentet 30. august 2012, fra Store norske leksikon.

Store norske leksikon. (2009). Teksttelefon. Hentet 16. juli 2013, fra Store norske leksikon.

Statped. (Oppdatert 2016). Tegnsang – sangbok for gode venner. Bok og DVD. Hentet 21. september 2016, fra Statped.

Tollefsrud, M. (2017). Tid for hørsel. Hørselsrehabilitering for personer med kombinert syns- og hørselsnedsettelse. Hentet 24. april 2018, fra Eikholt.no.

Utdanningsdirektoratet. (2016). Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Veileder. Hentet 28. september 2016, fra Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet. (2015). Norsk tegnspråk og norsk for hørselshemmede – veiledning til læreplanene. Hentet 25. november 2016, fra Utdanningsdirektoratet.no.

Utdanningsdirektoratet. (Sist endret 2015). Veiledning: Overganger for barn og unge som får spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Hentet 15. september 2016, fra Utdanningsdirektoratet.no.

Utdanningsdirektoratet. (2014). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk. Hentet 29. juni 2016, fra Utdanningsdirektoratet.no.

Ulseth, T. (2009). IP-telefoni. Hentet 16. juli 2013 fra Store norske leksikon.

Utdanningsdirektoratet (2014). Veilederen Spesialundervisning (HTML-dokument). Her finner du informasjon om handlingsrommet skolene har til å tilpasse den ordinære opplæringen slik at elevene får et tilfredsstillende utbytte. Du finner også informasjon om når retten til spesialundervisning trer inn og om saksgangen. Hentet 29. juni 2016, fra Utdanningsdirektoratet.no.

Videnscentret for Døvblindblevne. (2010). Usher syndrom – en kort beskrivelse. Hentet 20. september 2016, fra Socialstyrelsen.dk.

Widding, S. (red.) (2009). Arbeidslivet og personer med ervervet døvblindhet, antologi. AFI-notat 2009:8. Hentet 9. januar 2013, fra Arbeidsforskningsinstituttet.

Winther, F. Ø. (ukjent dato). Otosklerose. Hentet 15. august 2012, fra Store norske leksikon.

Winther, F. Ø. (ukjent dato). Hørselstap ved støyskade. Hentet 16. august 2012, fra Store norske leksikon.

Hørsel generelt

Andersen, W. H. & Klingenberg, C. (2008). CHARGE-syndromet. Tidsskrift for den norske legeforening, 128(12), 1401-5. Hentet 6. oktober 2017, fra Tidsskrift for Den norske legeforening.

Andersen, K. J. (2010). Små synsvansker – store konsekvenser. Et uoppdaget problem for mange – en ulykke for hørselshemmede? I Hjelmervik, E., Hartveit, G., & Olsen, W. (Red). Utfordringer og undringer. En samling spesialpedagogiske artikler fra Statped Vest. Bergen: Statped skriftserie nr. 98, 19 – 29. Hentet 20. september 2016, fra Statped.no.

Arbeidstilsynet. (ukjent dato). Støy. Hentet 3. oktober 2017, fra Arbeidstilsynet.

Bäckman, T. et al. (1998). Kommunikation med døvblindblevne: om sprog og kommunikationsformer, tilpasning og gennemførelse af kommunikation med personer, der er døvblindblevne. Nordisk vejleder nr. 22. Nordisk uddannelsescenter for døvblindepersonale. Dronninglund: Forlaget Nord-Press.

Baguley, D. M., & Andersson, G. (2007). Hyperacusis: Mechanisms, Diagnosis, and Therapies. San Diego: Plural Publishing Inc.

Baguley, D. M. (2002). Mechanisms of tinnitus. British Medical Bulletin 63(1), 195-212. doi: 10.1093/bmb/63.1.195. Hentet 8. mai 2014, fra Oxford Journals.

Bebbe, B., Felstein, S., Crown, C., Jaffe, J., & Jasnow, M. D. (2001). Rhythms of
Dialogue in infancy: Coordinated timing and social development. Society of
Child Development Monographs, Serial No. 265, 66 (2). Oxford: Blackwell.

Bellis, T. J. (2002). When the brain can’t hear. Unraveling the mystery of auditory processing disorder. ISBN 0-7434-2863-3. New York: Pocket books.

Bergh, S., & Fasting, Aa. F. (red.) (2001). Følelser er fakta. Hentet 7. oktober 2012, fra  Studieforbundet Funkis.

Bertram, B., Lenarz, A., & Lesinski, T. (2000). Cochlear Implant for Multihandicapped
Children: Pedagogic Demands and Expectations. I S. B. Waltzman & N. L. Cohen (Eds), Cochlear Implants. New York: Thieme

Bixo, H., Norman, C.L., Nordén, M., & Cederstrøm, B.-L. (2004). Hørselsboken. Ung og hørselshemmet – hva behøver man å vite? En veileder for lærere og andre som jobber med unge hørselshemmede. Trondheim. Designtrykkeriet, Bergen.

Bjørkvold, J. R. (2007). Det musiske menneske. 8. utgave. Oslo: Freidig Forlag.

Bråten, S. (1998). Kommunikasjon og samspill: fra fødsel til alderdom. Oslo: Tano forlag.

Bråten, S. (2007). On Being Moved: From Mirror Neurons to Empathy. Amsterdam: John Benjamins Publishing Company.

Brazelton, T. B., Hoffmann, J., & Lester, B. M. (1985). The rhythmic Structure
of Mother – Infant Interaction in Term and Preterm Infants. Child Development
56, 15-27.

Bretlau, P., Jepsen, O., Ovesen, T., Pedersen, C. B., & Thomsen, K. A. (2006). Øre-næse-halssygdomme & hoved-halskirurgi. København: Munksgaard Danmark.

Bruarøy, S., Lægreid, L. M., & Reigstad, H. (2005). Fosterskade ved alkoholbruk i svangerskap. Tidsskrift for Den norske legeforening, 125(4), 445-7. Hentet 17. august 2012, fra Tidsskrift for Den norske legeforening.

Carling, A. (1997). En søster er en søster er en søster. Oslo: Gyldendal Tiden.

Daneshi, A., & Hassanzadeh, S. (2007). Cochlear implantation in prelingually deaf persons with additional disability. The Journal of Laryngology & Otology, nr. 1, 1-4.

Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø (NFA). (2012). Dårlig akustik påvirker skolelærere negativt. Hentet 29. oktober 2012 fra Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø (NFA).

Diabetesforbundet (2010, sist endret 2016). Øyesykdommer. Hentet 13. mars 2016, fra diabetes.no

Eikrem, T. (2015). Jungelhåndboka. Oslo: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Det blir ikke laget en ny oversikt i 2016. Hentet 17. november 2016, fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO).

Elmerskog, B., & Fosse, P. (red.) (2012). Lære for livet. Hentet 26. september 2016, fra Statped.

Eriksen, S. (2010). Premature barn og senfølger. 5. års oppgave medisinstudiet, Universitetet i Tromsø, Tromsø.

Eriksson, L. (2011/2013). En liten GUL bok om ledsagning av personer med dövblindhet. Svensk. Hentet 2. november 2016, fra Mogård förlag.

Eriksson, L. (2011). En liten GRÖN bok om dövblindtolkning. Hentet 2. november 2016, fra Mogård förlag.

Estabrooks, W. (2006). Auditory-verbal Therapy and practice. Washington, DC: A. G. Bell.

Falkenberg, E.-S., & Wie, O. B. (2012). Anxiety and depression in tinnitus patients: 5-year follow-up assessment after completion of Habituation Therapy. International Journal of Otolaryngology, Volume 2012, Article ID 375460. Hentet 8. mai 2014, fra Hindawi Publishing Corporation

Falkenberg, A.-S., & Antonsen, K. (red.) (1997). Blir godt inni oss – en diktsamling skrevet av hørselshemmede barn og ungdom. Bergen: Døves forlag A/S. Hentet 25. juni 2013, fra Nasjonalbiblioteket.

Falkenberg, E.-S., Tungland, O. P., & Skollerud, S. (2003). Habituation Therapy of chronic distressing tinnitus: A Presentation of a Treatment Programme and an Evaluation Study on its Effects. Audiological Medicine, 2, 132-137. Hentet 27. august 2015, fra Research Gate.

Fjose, I. A. (2005). Et hørende liv med cochleaimplantat. Tidsskrift for Den norske legeforening, 125(23), 3303. Hentet 21. februar 2012, fra Tidsskrift for den norske legeforening.

Folkehelseinstituttet. (Oppdatert ). Cytomegalovirusinfeksjon. Hentet 28. juni 2016, fra Folkehelseinstituttet.no.

Frambu – senter for sjeldne funksjonshemninger. (2007). Pårørende – temasider. Hentet 7. mars 2014, fra Frambu.

Fylkesmannen i Hordaland. (2017). Omsorgslønn vert til omsorgsstønad. Hentet 9. oktober 2017, fra Fylkesmannen i Hordaland.

Grue, L. (2011). Hinderløype. Foreldre, barn og funksjonshemming. NOVA Rapport 19/2011. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Hentet 27. mai 2016, fra Bufdir.no.

Hansen, Aa. L., Garm, N., & Hjelmervik, E. (red.) (2009). Hørsel – språk og kommunikasjon. En artikkelsamling. Statped skriftserie nr. 70. Trondheim: Møller kompetansesenter. Hentet 21. september 2016, fra Statped.no.

Helse- og omsorgsdepartementet. (2011). De regionale helseforetakene. Hentet 4. november 2011, fra Regjeringen.

Helsebiblioteket. (2011). Meniers sykdom. Hentet 17. oktober 2012, fra helsebiblioteket.no.

Helsedirektoratet. (2011). Født med en sjelden diagnose. Med sterk vilje og systematisk hjelp kan hverdagen bli bra! Hentet 21. august 2015, fra Senter for sjeldne diagnoser.

Helsedirektoratet. (Sist oppdatert 2017). Nasjonal faglig retningslinje for screening av hørsel hos nyfødte. Hentet 30. januar 2017, fra Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet. (Sist oppdatert 2015). Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. Hentet 29. november 2016, fra Helsedirektoratet.no.

Helsedirektoratet (2012). Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet. Hentet 5. mai 2018, fra Helsedirektoratet.no.

Helsedirektoratet. (2010). Kartlegging av hørselskontaktordningen. Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet. (2012). Primærhelsetjenesten. Finansiering primærhelsetjenesten. Hentet 6. mars 2012, fra Helsedirektoratet.no.

Helsedirektoratet. (uten dato). Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Hentet 20. mars 2018, fra Helsedirektoratet.no.

Helsedirektoratet. (Sist oppdatert 2014). Toksoplasmose i graviditeten. Hentet 29. november 2016, fra helsenorge.no.

Helsenorge. (2014). Brukermedvirkning. Hentet 28. november 2016, fra helsenorge.no.

Helsenorge.no. (2017). Fysioterapeut. Hentet 15. august 2017, fra Helsenorge.no.

Helsenorge.no. (2015). Individuell plan og koordinator. Hentet 29. november 2016, fra helsenorge.no.

Helsenorge.no. (Sist oppdatert 2017). Omsorgsstønad. Hentet 9. oktober 2017, fra helsenorge.no.

Helsenorge.no. (2017). Ridefysioterapi. Hentet 15. august 2017, fra helsenorge.no.

Helsenorge.no. (2014). Støttekontakt. Hentet 25. juni 2014, fra helsenorge.no.

Helsenorge.no. (2014). Om spesialist- og kommunehelsetjenesten. Hentet 16. oktober 2016, fra Helsenorge.no.

Herheim, I. A. (2007). Et hørende liv med cochleaimplantat. Trening, læring og endring. Brukererfaringer til nytte og inspirasjon. Hentet 27. august 2015, fra Hørselshemmedes landsforbund.

Herheim, A., & Thornquist, E. (2010). Mangelfull hørselsrehabilitering i Norge. Tidsskrift for Den norske legeforening, 130(20), 2014. Hentet 27. august 2015, fra Tidsskrift for den norske legeforening

Holck, P. (2014). Balanseorganet. Hentet 25. februar 2017, fra Store medisinske leksikon.

Holm, D. (2004). Sniff, sniff . . . uhmmm! Hentet 8. juni 2012, fra Nysgjerrigper.no – Norges forskningsråd. 

Horgen, T. (red.). (2008). Muligheter – utviklende og glade dager når eleven har multifunksjonshemming. En samling artikler fra Statpeds arbeid. Hentet 20. september 2016, fra Statped.

Husbanken. (2012). Kommunenes retningslinjer og praksis for startlån (PDF). Hentet 7. februar 2013, fra Husbanken.no. 

ICD-10. Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer, 10. revisjon. Norsk versjon. Elektronisk søkeverktøy – sist revidert 2018. Tjenesten utvikles og driftes av Direktoratet for e-helse med tillatelse fra World Health Organization (WHO). Søk på «Synsforstyrrelser og blindhet» eller «Sykdommer i øre og ørebensknute».

ICF-CY. Internasjonal klassifikasjonen av funksjon, funksjonshemning og helse – versjon for barn og ungdom. Norsk versjon. Elektronisk søkeverktøy – sist revidert 2006. Tjenesten utvikles og driftes av Direktoratet for e-helse med tillatelse fra World Health Organization (WHO). Søk på «Syn og tilhørende funksjoner» eller «Hørsel og vestibularisfunksjoner».

Jansen, J. (2012). Hørselen. Hentet 4. mai 2012, fra Store norske leksikon. 

Jastreboff, P. J., & Hazell J. W. P. (1993). A neurophysiological approach to tinnitus: Clinical Implications. I: British Journal of Audiology, 27(1), 7-17. Hentet 8. mai 2014, fra The National Center for Biotechnology Information.

Jastreboff, P. J. (1990). Phantom audiotory perception (tinnitus): mechanism of generation and perception. Neurosci Res. 1990 Aug;8(4):221-254. Hentet 8. mai 2014, fra The National Center for Biotechnology Information.

Jastreboff, P., & Hazell, J. W. P. (2004). Tinnitus Retraining Therapy. Implementing the Neurophysiological Model. Cambridge: Cambridge University Press. Hentet 8. mai 2014, fra Amazon.com.

Jastreboff, P. J., & Jastreboff, M. M. (2000). Tinnitus Retraining Therapy (TRT) as a method for treatment of tinnitus and hyperacusis patients. J Am Acad Audiol. 2000 Mar;11(3).162-77. Hentet 8. mai 2014, fra The National Center for Biotechnology Information.

Kaldo, V., & Andersson, G. (2004). Kognitiv beteendeterapi vid tinnitus. Lund: Studentlitteratur AB.

Kierkegaard, S. (1962-64). Synspunktet for min Forfatter-Virksomhed. I S. Kierkegaard Samlede værker. Bind 18, 3. utgave. København: P. P. Rohde.

Kristensen, B., Hindenes, J. & Matre, N. (1996). Ledsagerteknikker med informasjonstegn for døvblinde. Nordisk veileder nr. 21, Nordisk uddannelsescenter for døvblindepersonale. Dronninglund: Forlaget Nord-Press.

Kultur- og kyrkjedepartementet. (2008). Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk. St.meld. nr. 35 (2007-2008). Oslo: Kultur- og kyrkjedepartementet. Hentet 12. mars 2015, fra Regjeringen.no.

Kunnskapsdepartementet. (2008, sist oppdatert 2016). Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Hentet 15. august 2017, fra Utdanningsdirektoratet.

Kunnskapsdepartementet (2011). Rett til PC. Hentet 31. juli 2012, fra Regjeringen.no.

Kunnskapsforlagets papirleksikon (2009). Thalamus. Hentet 4. mai 2012, fra Store norske leksikon. 

Kunnskapsforlagets papirleksikon. (2009). Hørselshemning. Hentet 7. mai 2012, fra Store norske leksikon.

Kunnskapsforlagets papirleksikon. (2011). Øret. Hentet 4. mai 2012, fra Store Norske Leksikon.

Kirkehei I., Myrhaug H. T., Garm N., Simonsen E., & Wie O. B. (2011). Kommunikasjonsformer for barn med cochleaimplantat. Rapport nr. 15 – 2011. Hentet 3. desember 2014, fra Kunnskapssenteret.

Lahtinen, R. (2007). Social-haptisk kommunikation. Hentet 2. november 2016, fra Nordens Välfärdscenter.

Lahtinen, R. (2007). Sociala snabbesked. Arbeidstext 48. Hentet 2. november 2016, fra Nordens Välfärdscenter.

Laukli, E. (2007). Nordisk lærebok i audiologi. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.

Lund, R., & Johansson, A.-B. (2017). Tid for syn. Innovasjon med ny teknologi for optimalisering av syn for personer med nedsatt syn og hørsel. Hentet 24. april 2018, fra Eikholt.no.

Madsen, C. K., Pedersen, K. A., Clausen, S. W. & Jessen, T. E. (2013). Haptiske signaler – Et inspirationshæfte. Katalog nr. 1057. 1. utgave – 2. opplag. Aalborg: Materialecentret.

Malt, U. (2012). Anamnese. Hentet 4. mai 2012, fra Store norske leksikon.

Moriggi, S. N. (2007). La hendene snakke. Oslo: Aschehoug.

Myrvang, B. (ukjent dato). Hjernehinnebetennelse. Hentet 17. august 2012, fra Store norske leksikon.

Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde. (2009 – oppdatert 2015). Utredning av døvblindhet. Hentet 11. desember 2015, fra Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde.

Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde. (2010). Ny bok om CHARGE-syndrom. Hentet 6. oktober 2017, fra Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde.

Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde. (2010). Medfødt rubella syndrom (CRS). Hentet 11. desember 2015, fra Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde.

Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser. (2016). En sjelden guide. Hentet 7. mars 2017, fra Helsenorge.no.

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU). (uten dato). Artikler om: Foreldre og søsken. Hentet 30. april 2016, fra NAKU.

NAV. (2012). Grunnstønad og hjelpestønad. Rundskriv. Hentet 1. september 2012, fra NAV.no.

NAV. (2013). Individuell plan. Hentet 25. juni 2014, fra nav.no.

NAV. (2012). Rundskriv til §10-7 i Lov om folketrygd. Hentet 20. november 2014, fra NAV.no.

NAV. (2013). Tolketjenesten. Hentet 17. juli 2013, fra NAV.no.

Nicholas, J. (2000). Medfødt Rubella-syndrom. Nevropsykologiske implikasjoner belyst ved kasus. Hentet 5. mai 2018, fra Nordens Välfärdscenter (NVC).

Nielsen, B. A., Ramsing, B., Jensen, D. L., Selling, H. B., & Pagnozzi, M. (2013). At lære at se. Videoanalyse for professionelle der arbejder med personer med medfødt døvblindhed. Dansk. Hentet 13. oktober 2014, fra Materialecentret.

Norges Døveforbund. (2012). Hva er døvekultur? Oslo: Norges Døveforbund.

Norsk Helseinformatikk. (2011). Hjernehinnebetennelse. Hentet 17. august 2012, fra Norsk Helseinformatikk.

Opdahl, H. (ukjent dato). Barotraume. Hentet 15. august 2012, fra Store norske leksikon.

Opdahl, H. (ukjent dato). Sekretorisk otitt. Hentet 15. august 2012, fra Store norske leksikon.

Oslo Universitetssykehus. (uten dato). CI-enhet på Oslo universitetssykehus. Hentet 28. august 2017, fra Oslo Universitetssykehus HF.

Oslo universitetssykehus. (Ukjent dato). Nasjonalt tverrfaglig team for diagnostisering og identifisering av døvblindhet. Brosjyre. Hentet 22. april 2015, fra Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde.

Oslo Universitetssykehus HF. (2011/14). CPOP – Cerebral parese oppfølgingsprogram. Hentet 5. juni 2014, fra Oslo Universitetssykehus HF.

Owren, B. N. (2010). Å bli voksen med en «barnesykdom». En kartleggingsundersøkelse av voksne med CP i Norge – med konsekvenser for barn.  Hentet 16. august 2012 fra Samordningsrådet.

Øie, B. R. (2008). Livet rundt døvblind forelder. Sluttrapport (PDF). Prosjektnummer: 0442. Midler fra Helse og rehabilitering. Hentet 17. desember 2012, fra Sørlandet sykehus.

Øie, B. R. (2007). Deltakelse til/fra og i fysisk aktivitet for voksne døvblindblitte. Hovedfagsoppgave, Norges idrettshøyskole, Oslo.

Raanes, E. (2001). Arbeidstekst nr. 37 – BESKRIVELSE. PDF. Dronninglund: Nordisk Uddannelsescenter for Døvblindepersonale (NUD). Hentet 2. november 2016, fra Nordens Välfärdscenter.

Regjeringen. (2017). Rundskriv N-3/2017 – Honnørrabatt for døvblinde med følgje – Utferding av tilleggslegitimasjon. Hentet 28. august 2017, fra Regjeringen.no.

Regionssenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU). (2017). Retningslinje for oppfølging av barn og unge med Down syndrom. Regional retningslinje for spesialisthelsetjenestens oppfølging av barn og unge med Down Syndrom (0-18 år). Hentet 6. mai 2018, fra Oslo universitetssykehus.

Samferdselsdepartementet. (2017). Honnørrabatt for døvblinde med følgje – Utferding av tilleggslegitimasjon (PDF). Rundskriv N-3/2017. Hentet 28. august 2017, fra Regjeringen.no.

Samferdselsdepartementet. (2014). Transport for funksjonshemmede (TT-kjøringen). Hentet 18. desember 2014, fra Regjeringen.no.

Samferdselsdepartementet. (2012). Honnørrabatt. 50 prosent rabatt i forhold til vanleg personbillett (enkeltbillett) (PDF). Hentet 16. mars 2015, fra Regjeringen.no.

Sense for deafblind people. (Ukjent dato). Deafblindness and cochlear implantation: a practical resource. Hentet 8. desember 2017, fra The Ear Foundation.

Sense for deafblind people. (Ukjent dato). Deafblindness and cochlear implantation: a practical resource. Hentet 8. desember 2017, fra The Ear Foundation.

Senter for sjedne diagnoser. (2011). Pfeiffer syndrom. Hentet 15. mai 2014, fra Senter for sjeldne diagnoser.

Signo og Statlig spesialpedagogisk støttesystem. (2007, revidert i 2012). Et hefte om CHARGE syndrom. (PDF). Hentet 6. oktober 2017, fra Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde

Simonsen, H. G. (2011). Språk. Hentet 4. mai 2012, fra Store norske leksikon.

Sintef Unimed. (1997). Problemer med hørselen? Høreapparat. Temahefte nr. 2. Oslo: Rikstrygdeverket v/Hjelpemiddelkontoret. (Utgått hefte).

Sintef Unimed. (1997). Problemer med hørselen? Hørsel, helseskadelig støy og lydmiljø. Temahefte nr. 4. Oslo: Rikstrygdeverket v/Hjelpemiddelkontoret. (Utgått hefte).

Sintef Unimed. (1997). Problemer med hørselen? Hørselstekniske hjelpemidler. Temahefte nr. 3. Oslo: Rikstrygdeverket v/Hjelpemiddelkontoret. (Utgått hefte).

Sintef Unimed. (1997). Problemer med hørselen? Hørselshemmede og nedsatt hørsel. Temahefte nr. 1. Oslo: Rikstrygdeverket v/Hjelpemiddelkontoret. (Utgått hefte).

Socialstyrelsen. (2015). Sjældne handicap. Dansk nettsted om sjeldne diagnoser. Hentet 17. august 2015, fra Socialstyrelsen.dk.

Sjursen, H., Skrede, S., & Solberg, C. O. (2001). Behandling av akutt bakteriell meningitt. Tidsskrift for Den norske legeforening, 121(28), 3306-9. Hentet 17. august 2012, fra Tidsskrift for Den norske legeforening.

Smith, R. J. H., Shearer, A. E., Hildebrand, M. S., & van Camp, G. (1993-2012). Deafness and Hereditary Hearing Loss Overview. I R. A. Paqon, T. D. Bird, C. R. Dolan, K. Stephens, & M. P. Adam (red.). GeneReviews ™. Seattle (WA): University of Washington, Seattle.

Socialstyrelsen. (2015). Erhvervet døvblindhed. Hentet 24. september 2015, fra Socialstyrelsen.dk.

Sommero, H., & Steinsholt, K. (2006). Improvisasjon – kunsten å sette seg selv på spill. Oslo: N. W. Damm & Sønn AS.

Soulié, T., & Therkildsen, T. (2011).  Friluftsliv – for mennesker med funktionsnedsættelse. Roskilde: Handicapidrættens Videnscenter.

Sørlandet sykehus. (2011/2012). Hyperakusis og recruitment. Hentet 22. september 2014, fra Sørlandet sykehus.

Sørlandet sykehus. (2011). Tinnitusklinikken. Hentet 12. mai 2015, fra Sørlandet Sykehus.

Stach, B. A. (2010). Clinical Audiology. New York: Delmar, Cengage Learning.

Standard.no. (2012). NS 8175:2012: Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper. Hentet 23. april 2018, fra Standard.no.

Statens helsetilsyn. (2000). Veileder i habilitering og rehabilitering av mennesker med synstap og hørselstap. Hentet 6. mars 2012, fra Helsetilsynet.

Statped. (2015). Veileder : En deltagelsesfokusert IOP–mal, spesielt tilpasset elever med omfattende og kombinerte lærevansker.  Hentet 26. september 2016, fra Statped.no.

Statped. (uten dato). Deltagelses- og opplevelsesplaner. Hentet 3. oktober 2016, fra Statped.

Store norske leksikon. (2009). Informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Hentet 8. mai 2015, fra Store norske leksikon.

Store norske leksikon. (2005 – 2007). Umami. Hentet 28. mai 2015, fra Store norske leksikon.

Sydnes, S. (2003). Øyeblikk med kasus. Bergen: Skauge forlag.

Thomassen, S. (2009). Selvhjelp ved tinnitus. Hvordan mestre plagsom øresus. Oslo: Tinnitus-tips.

Thormann, I. (2005). Medfødte alkoholskader. Omsorg og behandling. Danmark: Gyldendal Akademisk.

Trætteberg, E. (2001). Fysisk aktivitet og funksjonshemning. Ridning for alle (PDF). Hentet 31. januar 2017, Beitostølen helsesportsenter.

Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). (ukjent dato). Informasjon om synet – på tegnspråk (DVD). Regionsenteret for døvblinde, Universitetssykehuset i Nord-Norge. Hentet 20. februar 2014, fra Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde.

Våge, T. (2014). Vi er alle vanlige mennesker i våre egne liv. Spesialpedagogikk, 79(3), 30-31.

Vege, G. (2009). Co-presence is a gift. Co-presence as a prerequisite for a sustained and shared here and now. Masteroppgave, Universitetet i Groningen, Groningen, Nederland.

Videnscenter for døvblindfødte. (2007). Nordisk definition af døvblindhed og nordisk vejleder. Hentet 2. november 2016, fra Socialstyrelsen.dk.

Videnscentret for døvblindblevne. (2006). 17 syndromer og sygdomme – der kan medføre erhvervet døvblindhed. Hentet 27. september 2016, fra Socialstyrelsen.dk.

Vidje, G. (red). (2008). Søsken i fokus. Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse. Oslo: Kursiv. Hentet 15. september 2016, fra Statped.no.

Vonen, A. M. (2012). Skole og utdanning. Oslo: Norges Døveforbund.

Wiener, W. R. (1980). Audition. I R. L. Welsh, & B. B. Blasch  (Red.), Foundation of Orientation and Mobility. (s.115-185). New York: American Foundation for the Blind.

Wiese, A. (2000, 16. september). Frida – med hjertet i halsen. Dagbladet, s. 44 – 47.

Wilhelmsen, G. B., & Wankel, V. D. (2014). Friske øyne – svekket syn. Å kartlegge synsforstyrrelser av nevrologisk årsak. Nevrologiske sykdommer og skader rammer hyppig det visuelle systemet. Sensoriske og øyemotoriske evner endres og skaper mange utfordringer. Avdekker øyelegen synsforstyrrelsene, kan dette bli første skritt i en nødvendig synsrehabilitering. Hentet 7. februar 2017, fra Bora-HiB.

Williams, K. C. (2013). Tinnitus. Bryt lydbarrieren med kognitiv terapi. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Winther, F. Ø. (2009). Hørsel. Hentet 4. mai 2012, fra Store norske leksikon.

Winther, F. Ø. (2011). Luktesans. Hentet 5. februar 2011, fra Store norske leksikon.

Winther, F. Ø. (2011). Luktesansen. Hentet 28. mai 2015, fra Store norske leksikon.

Winther, F. Ø. (ukjent dato). Mellomørebetennelse. Hentet 15. august 2012, fra Store norske leksikon.

Winther, F. Ø. (2012). Øresykdommer. Hentet 4. mai 2012, fra Store norske leksikon.

Lover og forskrifter

Arbeids- og velferdsdirektoratet, Tjenesteavdelingen, Tiltaksseksjonen. Vedlegg 5 til folketrygdlovens § 10-7 acd – Tilpasningskurs for døve og sterkt tunghørte og deres pårørende. Hentet 2. mars 2017, fra nav.no.

Arbeidsmiljøloven. (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. av 17. juni 2005 nr. 62. Hentet 3. oktober 2017, fra Lovdata.no.

Barnehageloven. (2005). Lov om barnehager av 17. juni 2005 nr. 64. Hentet 2. mars 2017, fra Lovdata.no.

Barnevernloven. (1992). Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr. 100. Hentet 3. april 2012, fra Lovdata.

Byggteknisk forskrift. (2010). Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift). Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2010 med hjemmel i blant annet lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) m.m. Hentet 29. oktober 2012, fra Lovdata.no.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. (2008). Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) av 20. juni 2008 nr. 42. Hentet 29. oktober 2012, fra Lovdata.no.

Endringslov til barnehageloven og opplæringslova. (2016). Lov om endringer i barnehageloven og opplæringslova (spesialpedagogisk hjelp, kortere ventetid for barnehageplass m.m.) av 17. juni 2016 nr. 65. Hentet 17. oktober 2016, fra Lovdata.

Endringslov til barnehageloven. (2016). Lov om endringer i barnehageloven (tilsyn m.m.) av 17. juni 2016 nr. 66. Hentet 17. oktober 2016, fra Lovdata.

Folketrygdloven. (1997). Lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr.19. Hentet 15. juni 2015, fra Lovdata.no.

Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene. (2003). Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. Fastsatt ved kgl.res. 27. juni 2003 med hjemmel i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 6-9 og lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. § 2-1 tredje ledd og § 4-6. Fremmet av Sosialdepartementet. Hentet 28. november 2016, fra Lovdata.no.

Forskrift om stønad til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde. (1997). Forskrift om stønad til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde. Hjemmel: Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet (nå Arbeids- og sosialdepartementet) 15. april 1997 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 10-6, § 10-7 sjette ledd jf. første ledd bokstav g, § 10-8 og § 25-15 første ledd. Endringer: Endret ved forskrifter 22 april 1999 nr. 533, 10 mai 1999 nr. 646, 9 juni 1999 nr. 692, 8 mai 2000 nr. 382, 8 mai 2000 nr. 383, 2 april 2001 nr. 363, 14 mai 2001 nr. 499, 29 mai 2002 nr. 494, 24 juni 2002 nr. 706, 2 juli 2003 nr. 894, 9 des 2003 nr. 1463, 30 juni 2006 nr. 790, 19 des 2013 nr. 1642, 20 feb 2014 nr. 201, 22 des 2016 nr. 1872. Hentet 2. mars 2017, fra Lovdata.no.

Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m. (2017). Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m. Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 14. juni 2017 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5-8 femte ledd, § 5-25 tredje ledd og § 22-2 andre ledd og lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 3-2 fjerde ledd. Hentet 15. august 2017, fra Lovdata.

Forskrift om stønad til høreapparat og tinnitusmaskerer. (1997). Forskrift om stønad til høreapparat og tinnitusmaskerer. Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet (nå Arbeids- og sosialdepartementet) 18. april 1997 med hjemmel i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 10-7 sjette ledd. Hentet 5. april 2017, fra Lovdata.no.

Forskrift om utvidede omsorgspenger. (1997). Forskrift om hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til omsorgspenger etter folketrygdloven § 9-6 andre ledd. Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 25. mars 1997 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 9-6 sjette ledd. Hentet 18. juni 2015, fra Lovdata.no.

Forskrift om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften). (2015). Funksjonsassistanse i arbeidslivet. Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 11. desember 2015, med hjemmel i lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) § 12 og § 13 og lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 14-9. Endringer: Endret ved forskrifter 23 jan 2016 nr. 57, 13 juni 2016 nr. 653, 19 sep 2016 nr. 1089. Hentet 25. november 2016, fra Lovdata.no.

Forskrift om habilitering og rehabilitering. (2011). Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 3-2 andre ledd og § 7-2 andre ledd. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Øvrige deler av forskriften fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) § 7-1 tredje ledd, og § 7-3 andre ledd, lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 2-1a sjuende ledd, § 2-5 andre ledd, § 2-5a tredje ledd og § 2-5b andre ledd og lov 2. juli 1999 nr. 62 om psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) § 4-1 andre ledd. Endringer: Endret ved forskrift 29 aug 2016 nr. 1030. Hentet 29. november 2016, fra Lovdata.no.

Forskrift om miljørettet helsevern i skoler m.v. (1995). Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Fastsatt ved kgl. res. 1. desember 1995 med hjemmel i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene. Hentet 12. oktober 2011, fra Lovdata.no.

Forskrift om stønad til hjelpemidler mv. (1997). Forskrift om stønad til hjelpemidler mv til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet og i dagliglivet og til ombygging av maskiner på arbeidsplassen. Hjemmel: Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet (nå Arbeids- og sosialdepartementet) 15. april 1997 med hjemmel i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 10-7 og § 25-15. Endringer: Endret ved forskrifter 9 juni 1999 nr. 693, 19 des 2000 nr. 1324, 31 mai 2001 nr. 543, 3 jan 2002 nr. 7, 29 mai 2002 nr. 491, 7 nov 2002 nr. 1228, 19 nov 2002 nr. 1316, 12 des 2002 nr. 1489, 8 okt 2004 nr. 1395, 3 aug 2005 nr. 843, 3 april 2006 nr. 382, 30 juni 2006 nr. 790, 22 juni 2007 nr. 689, 19 des 2007 nr. 1542, 17 okt 2012 nr. 977, 29 juni 2015 nr. 810. Hentet 8. desember 2016, fra Lovdata.no.

Forskrift om lese- og sekretærhjelp, blinde. (1997). Forskrift om stønad til lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte. Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 15. april 1997 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd. Hentet 4. juli 2012, fra Lovdata.no.

Forvaltningsloven (1967). Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10. februar 1967 nr. 00. Hentet 3. april 2012, fra Lovdata.

Kunnskapsdepartementet. (2003). Lov om frittståande skolar (friskolelova) av 4. juli 2003 nr. 84. Hentet 20. september 2016, fra Lovdata.

Helse- og omsorgsdepartementet. (1986). Retningslinjer for omsorgslønn. Rundskriv I-42/98. (Rundskrivet er ikke justert etter endringer i Helse- og omsorgstjenesteloven, fra 1. oktober 2017). Hentet 9. oktober 2017, fra Regjeringen.no.

Helse- og omsorgstjenesteloven. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni 2011 nr. 30. Hentet 28. november 2016, fra Lovdata.

Sosial- og helsedirektoratet. (2006). Nasjonale faglige retningslinjer. Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn. (Retningslinjene er under revisjon. Den er faglig utdatert på områdene syn og hørsel. Her foreligger det ny kunnskap og det er derfor behov for en revisjon). Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. Hentet 30. januar 2018, fra Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet. (2014). Miljø og helse i barnehagen – Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Hentet 6. februar 2017, fra Helsedirektoratet.no.

Helsedirektoratet. (2014). Miljø og helse i skolen – Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Hentet 6. februar 2017, fra Helsedirektoratet.

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. (2011). Innst. 405 S. Innnstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Meld. St. 18 (2010-2011), kapittel 6. Læring og fellesskap – Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. Hentet 24. september 2017, fra Stortinget.no.

Kunnskapsdepartementet. (2013). Informasjon om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven (spesialundervisning m.m.). Rundskriv F-04-13. Hentet 20. november 2014, fra Regjeringen.no.

Kunnskapsdepartementet. (2001). Fritak for foreldrebetaling for barn som mottar spesialpedagogisk hjelp i barnehage. Rundskriv F-039-01. Hentet 20. november 2014, fra regjeringen.no.

Kunnskapsdepartementet. (2011). Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. Meld. St. 18. (2010-2011). Hentet 24. september 2017, fra Regjeringen.no.

NAV-loven. (2006). Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) av 16. juni 2006 nr. 20. Hentet 3. april 2012, fra Lovdata. 

NAV. (2012). Rundskriv til §10-7 i Lov om folketrygd. Hentet 20. november 2014, fra NAV.no.

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 17. juli 1998 nr. 61. Hentet 8. mai 2017, fra Lovdata.

Pasient- og brukerrettighetsloven. (1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter av 2. juli 1999 nr. 63. Hentet 29. september 2016, fra Lovdata.

Pasientreiseforskriften. (2015). Forskrift om pasienters, ledsageres og pårørendes rett til dekning av utgifter ved reise til helsetjenester. Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 25. juni 2015 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) § 2-6, lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 3-6 og § 5-5 og lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5-3 fjerde ledd. Endringer: Endret ved forskrifter 12 sep 2016 nr. 1056, 16 sep 2016 nr. 1070. Hentet 17. oktober 2016, fra Lovdata.

Plan- og bygningsloven. (2008). Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71. Hentet 29. oktober 2012, fra Lovdata.no.

Psykisk helsevernloven. (1999). Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern av 2. juli 1999 nr. 62. Hentet 3. april 2012, fra Lovdata.

Rikstrygdeverket, Arbeids- og rehabiliteringsdivisjonen (2006 – sist endret 18.11.2016 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Tjenesteavdelingen, Tiltaksseksjonen). Vedlegg 7 til § 10-7 a, c, d samt annet og tredje ledd. Regler for særskilte hjelpemiddelgrupper. Hentet 8. desember 2016, fra nav.no.

NAV. (2006). Lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte. Rundskriv til §10-7e i Lov om folketrygd. Hentet 20. november 2014, fra NAV.no.

Sosialtjenesteloven. (2009). Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen av 18. desember 2009 nr. 131. Hentet 4. desember 2014, fra Lovdata.no.

Spesialisthelsetjenesteloven. (1999). Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999 nr. 61. Hentet 3. april 2012, fra Lovdata.

Utdanningsdirektoratet. (2014). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk. Hentet 29. juni 2016, fra Utdanningsdirektoratet.no.

Utdanningsdirektoratet. (2012). Rettane til sterkt svaksynte og blinde elevar Udir-9-2012. Hentet 15. september 2016, fra Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet. (2012). Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir-3-2012. Hentet 29. juni 2016, fra Utdanningsdirektoratet.