En ny vår

Her møter vi Anne Kristine Grønsund som forteller om små og store begivenheter som hørselshemmet.

Refleksjonen er gjengitt med tillatelse fra Døves Tidsskrift.

I skrivende stund varmer sola huden min fra en klar, blå himmel. Snøen må endelig innse at den har tapt mot solvarmen og det drypper tett fra taket. Vi har hatt en flott, men like fullt lang og kald vinter. Lengselen etter sol og varme har fått meg ut på verandaen med en kaffekopp for å nyte øyeblikket. Jeg har alltid hatt en ekstra forkjærlig­ het for våren. Når støveletter byttes ut med joggesko, vinterjakka ryddes bort, solstrålene prikker deilig i huden, syklene tas frem, utålmodige hender pirker i jorda, snøklokkene blomstrer gjennom snøen. Sanseinntrykkene en­dres med årstidene. Fra kulde til varme, fra få farger til fargefest. Det lukter til og med annerledes ute.

«Du som er så glad i våren, Anne Kristine. Og så kan du ikke høre den,» sa min far til meg en gang. Jeg svarte som sant var at jeg ikke savnet å høre våren, for jeg har aldri hørt den. Det at jeg ikke hørte våren hindret meg ikke i å synes at dette er den beste årstiden.

I mangel på hørsel trer andre sanser sterkere frem. Der hørende nyter lyden av snøen som smelter, vannet som drypper ned hustakene. Der nyter jeg synet av vanndråpene som blinker i sola med sin helt egne rytme. Mens hørende synes det er så flott med fuglesangen, så har jeg rett og slett ikke brydd meg om fuglene. Jeg har derimot alltid latt meg begeistre av de nydelige sommerfuglene jeg kan studere på nært hold, så vakre! Der hørende lar seg bergta av naturens musikk, blir jeg oppslukt av naturens dans. Mangel på hørsel har ikke satt be­ grensninger på min kjærlighet til våren.

Denne vakre vårdagen på verandaen er min første vår med CI. Mens jeg sitter og nyter min kaffekopp lytter jeg til vannet som drypper fra taket, og fuglene som feirer våren med sin ivrige kvitring. Jeg må innrømme at det er en flott opplevelse. Jeg lukker øynene og nyter i konsentrasjon. Fokuserer på lydene jeg hører, prøver å skille ulike lyder fra hverandre for der har jeg fortsatt mye igjen å lære. På lang avstand hører jeg at barn leker i gata, og jeg synes å merke at lydene er skarpere og sterkere enn hva jeg hørte i vinter. Jeg snakker litt med min mann om det, som kan bekrefte hva jeg antar – at snøen fungerer som en lyddemper. Når snøen er borte, når lyden lenger. Den oppleves kraftigere og skarpere. «Og det endrer seg igjen til sommeren,» fortset­ ter han. Jeg forstår ikke hvorfor, men han fortsetter: «Nå er der ikke blader på trærne. Når bladene kommer, fungerer de også som lyddemper.» Der og da går det opp for meg, at akkurat som hud, lukt, smak og syn får ulike sanseopple­ velser gjennom årstidene, så endres også hørselsinntrykkene i takt med naturens syklus. Det har jeg ikke tenkt på før.

Dagene og ukene går. Nysgjerrigheten på min nye «vårhørsel» får meg til å utforske årstidens musikk. Samtidig kjenner jeg at naturens dans ikke er så synlig for meg lenger. En bekjent av meg spurte om jeg synes våren var enda bedre nå da jeg kunne høre den, og hun ble nok litt forundret over svaret mitt: «Nei, den er ikke bedre. Bare anner­ledes.» Å kunne høre våren synes jeg er morsomt og spennende. Å lære noe nytt er jo spennende! Men min visuelle opplevelse av vår, slik jeg opplevde den før CI, var en like god opplevelse. Jeg ser like godt som før, jeg kan fortsatt se de vakre sommerfuglene, vanndråper som blinker i sola. Men dansen er ikke like tydelig for meg, min visuelle sanse­ opplevelse er ikke like dyp, når jeg har på CI. Hjernen skifter fokus.

«Det er en ny vår for deg i år,» skrev min søster til meg på SMS etter at jeg begeistret hadde sendt henne flere mel­dinger om mine nye vårlige erfaringer. Det har hun helt rett i. En ny vår, en morsom, flott og lærerik vår. Ikke be­dre, bare annerledes. I vår har jeg vært på mange skogsturer, både med og uten CI. Begge deler er like flott og gir meg ulike opplevelser. Den ene opplevelsen er for meg ikke mer verdifull enn den andre. Noen fordeler skal jeg som CI­ operert ha, og en av dem er at jeg kan veksle mellom hvilken sans jeg ønsker skal dominere min naturopplevelse.

Jeg elsker dem begge.

Kilde

Grønsund, A. K. (2010). En ny vår. Døves tidsskrift, 90(3), 11.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 25.01.2013