Årsaker til hørselstap

Skisse av øret med navn på ørets ulike deler.

 

Nedenfor listes opp en del årsaker til hørselstap. Listen er ikke komplett, men beskriver kort en del tilstander. Følg lenkene for å lese mer om enkelte diagnoser og tilstander.

Les om hørsel, øret og hørselsbanene.

Mekaniske hørselstap

Årsaken til mekaniske hørselstap sitter i ytre del av øret og/eller mellomøret. Mekaniske hørselstap blir aldri større enn ca. 60 dB.

Ytre øre

Det ytre øret består av øremuslingen og øregangen inn til trommehinnen.

Medfødte misdannelser

  • Mikroti – Deformert øremusling, ofte små uten typisk skjellform, mange varianter. Kan opereres i løpet av barndommen.
  • Atresi – Manglende ørekanal. Kan fremkomme isolert eller i kombinasjon med mikroti, eventuelt deformasjon av mellomørets benkjede og/eller deformert indre øre (cochlea).

Voks/fremmedlegeme i ytre øre

  • Ørevoks eller et fremmedlegeme i øregangen.

Mellomøre

Mellomøret består av trommehinnen og ørebenskjeden, som igjen består av hammeren, ambolten og stigbøylen som er små ben som er festet til hverandre.

Betennelser i mellomøret gir ofte varierende/fluktuerende hørsel.

  • Hull eller arrdannelser i trommehinnen kan ha ulike årsaker, for eksempel:
    • spiss gjenstand fra utsiden
    • arr som følge av mellomørebetennelse
  • Akutt mellomørebetennelse – Mellomørebetennelse er en infeksjon i slimhinnen i mellomøret. Det kan gi store smerter, men vil hos de aller fleste gå over av seg selv eller med enkel behandling. Tilstanden forekommer spesielt hos barn og ofte i forbindelse med en forkjølelse.
  • Kronisk mellomørebetennelse – Samme som akutt mellomørebetennelse, men mer langvarig (over tre måneder) og ofte med hyppige tilbakefall. Kan gi varig nedsatt hørsel fordi væske i mellomøret over lengre tid tærer på ørebenskjeden.
  • Forkalkninger i ørebenskjeden (otosklerose) – Ørebenskjeden fikseres/stivner slik at lyd ikke bringes effektivt videre inn i det indre øret.
  • Brudd i ørebenskjeden – Dette kan forekomme etter slag direkte mot øret. Kan medføre dårligere lydoverføring.
  • Svulst – Dette forekommer sjelden, men kan oppstå både i ytre, mellom- og indre øre, samt på hørselsnerven.

Sensorinevrale/nevrogene hørselstap

Det indre øret består av balanseorganet og sneglehuset. De er formet som labyrintliknende systemer av væskefylte kanaler og hulrom.

Hørselstap i den indre delen av øret kalles sensorinevrale eller nevrogene hørselstap.

Årsaken kan være skade eller sykdom i sneglehuset (cochlea). Dette er et varig hørselstap og kan variere fra lettere tap til døvhet. Et hørselstap i det indre øre kan også være økende (progredierende).

Indre øre

  • Prematuritet/lav fødselsvekt – Barn som er født veldig tidlig har høyere forekomst av nedsatt hørsel.
  • Skader under svangerskap og komplikasjoner ved fødsel.
  • Sykdom/infeksjoner – Infeksjoner hos mor under svangerskapet kan gi skader i barnets indre øret. Infeksjoner i det indre øret etter fødsel kan skade hårcellene i det indre øret.
  • Syndromer – Det er definert en liste over syndromer hvor nedsatt hørsel er en del av syndromet.
  • Medikamenter/forgiftning – Behandling med medikamenter under svangerskapet kan forårsake hørselsskade hos fosteret. Barn kan også få nedsatt hørsel etter medisinsk behandling.
  • Støyskader – For høy lyd kan gi støyskader, enten det er et engangstilfelle eller over tid. Sansecellene (hårcellene) i sneglehuset kan skades og vil ikke vokse ut på nytt. Det gjør at en skade på hårcellene medfører et varig hørselstap.
  • Slag mot bakhodet kan forårsake skade i det indre øret.

Hørselsbanene med navn.

 

Skader i hørselsbanene og hørselssenterene

  • Auditiv nevropati (AN), også kalt Auditory Neuropathy Spectrum Disorder (ANSD) – En samlebetegnelse på tilstander hvor hørselen tilsynelatende er normal, men der man i varierende grad har problemer med å forstå og oppfatte tale.
  • Svulster – Kan oppstå i balansenerven og klemme på hørselsnerven slik at den blir skadet. Kan også være årsak til svimmelhet, tinnitus, hodepine osv.
  • Auditive prosesseringsvansker (APD) – Lyden blir brakt inn til hørselssentrene, men bearbeidingen av lydinntrykkene fungerer ikke bra nok til å gi god forståelse.

Kombinerte hørselstap

Ulike hørselstap kan oppstå alene eller i kombinasjon. Noen hørselstap er kroniske, mens andre forekommer i perioder.

Eksempel på det siste er varig nevrogen hørselsskade i det indre øret kombinert med akutt mellomørebetennelse.

Arvelige årsaker

Hørselsnedsettelse og døvhet kan være arvelig. Mor og/eller far kan selv ha et hørselstap eller være bærere av en genfeil (mutasjon) som kan gi hørselstap hos barnet. Arvegangen kan være dominant, ressesiv (vikende) eller bundet til X-kromosomet. Det er identifisert en rekke gener som medfører hørselstap.

Arvelige årsaker kan medføre mekaniske hørselstap (på grunn av forhold i det ytre øret og/eller mellomøret) eller sensorinevrale/nevrogene hørselstap (på grunn av forhold i det indre øret og hørselsbanene.) Det kan også være en kombinasjon av begge.

Hørselsrelaterte vansker

Det finnes ulike hørselrelaterte vansker. De vanligste er:

  • misofoni – ubehag i forhold til bestemte lyder
  • fonofobi – angst for eller aversjon mot bestemte lyder
  • distortion – forvregning av lydbilde
  • hyperacusis – overfølsomhet for lyd
  • recruitment –  forbundet med et nevrogent hørselstap (som skyldes en skade i det indre øret) og kan medføre redusert nytte av forsterkning
  • tinnitus – opplevelse av lyd som ikke har sin opprinnelse i noen ytre lydkilde. Lyden produseres i ens eget hørselssystem og kan høres i ørene eller i hodet.

Hørselssimulator

Hør hvordan det kan arte seg å ha ulike hørselsnedsettelser.

Kilder

Laukli, E. (2007). Nordisk lærebok i audiologi. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.

Oslo universitetssykehus HF og Skådalen kompetansesenter. (2010). Hørselsvansken auditiv nevropati. Brosjyre. Hentet 24. april 2018, fra Statped.

Smith, R. J. H., Shearer, A. E., Hildebrand, M. S., & van Camp, G. (1993-2012). Deafness and Hereditary Hearing Loss Overview. I R. A. Paqon, T. D. Bird, C. R. Dolan, K. Stephens, & M. P. Adam (red.). GeneReviews ™. Seattle (WA): University of Washington, Seattle.

Stach, B. A. (2010). Clinical Audiology. New York: Delmar, Cengage Learning.

Store norske leksikon. Store norske leksikon. Norsk oppslagsverk på internett, inkludert Store medisinske leksikon.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 24.04.2018