Subjektive hørselstester

Subjektive tester er målemetoder som krever at personen selv medvirker for å få fram testresultat.

Her følger en alfabetisk oversikt over vanlige hørselstester.

Hint (Hearing in noise test)

Hint-testen måler evnen til å skille tale fra bakgrunnsstøy. Det foregår slik:

  • Testpersonen sitter i et lydregulert rom og skal gjenta setninger som blir avspilt.
  • Først avspilles setningene under optimale lytteforhold.
  • Deretter avspilles setningene med bakgrunnsstøy forfra og/eller fra siden.
  • Testen kan gjøres med eller uten høreapparat/CI.
  • Støysignalene øker når testpersonen svarer riktig.
  • Resultatet av testen kan vise hvordan testpersonen oppfatter tale under vanskelige lytteforhold med eller uten CI/høreapparat.

Lings lyder

Med Lings lyder tester man om en person kan gi respons på følgende lyder: a, i, o, m, s og sj. Disse språklydene representerer ulike frekvensområder innenfor talespråket. Denne testen brukes ofte i arbeidet med personer som har fått CI.

Det er enkelt å sjekke responsen på disse lydene. Pedagogen sier den enkelte lyden med normal stemme i en avstand av 30 til 50 cm, og testpersonen signaliserer at han/hun har hørt lyden. Etter hvert gir testpersonen tilbakemelding ved å gjengi riktig lyd.

Se videosekvens fra CI-kontroll for et barn.

Rentoneaudiometri

Testpersonen sitter i et lydtett rom med hodetelefoner. Det sendes lyder inn i hodetelefonene, og personen trykker på en knapp når hun/han hører en lyd. Testen viser hvordan personen hører i de forskjellige frekvensene. Dette blir markert og skrevet inn i et audiogram. Resultatet kan si noe om grunnlaget for taleoppfattelse.

Resultatet av rentoneaudiometrien kan vurderes i forhold til språklydenes plassering i audiogrammet, den såkalte talebananen. En talebanan er en figur som framkommer når vi legger talespråklydene inn i et audiogram. De ligger spredt utover et område som blir seende ut som en banan. Framstillingen er forenklet. Hver enkelt språklyd er sammensatt av flere ulike frekvenser. Språklyder er ikke rene toner.

Enkelt sagt kan vokalene betraktes som de lydbærende språklydene og konsonantene som de meningsbærende lydene.

Eksempel på dette er:

_ a _   _ u    _ ø _ e   _  _ a    _ e _   _ i e _ ?

K _ n   d _    h _ r _   h v  _    j  _ g   s _ _ r ?

Dette viser at for å forstå: «Kan du høre hva jeg sier?» må vi helst ha med alle lydene.

 

Audiogram med talebanan.

Se videosekvens fra et barn som testes med rentoneaudiometri.

Taleaudiometri

Taleaudiometri kan si noe om evnen til å oppfatte daglig tale. Det kan benyttes både tallord og enstavelsesord. Ordene blir presentert gjennom hodetelefoner og skal gjentas. Antall riktige ord noteres ned.

Testen gir oss et bilde av hvor mye forsterkning personen trenger for å oppfatte ordene sammenliknet med personer uten hørselstap. Ikke alle oppnår 100 % forståelse, selv ved høy forsterking. Disse kan ofte få problemer med å utnytte høreapparat optimalt.

Resultatene på denne testen må sees i sammenheng med audiogrammet.

Tympanometri

Tympanometri måler bevegelighet i trommehinnen og mellomøret. Denne testen kan avsløre hull på trommehinnen, væske i mellomøret, eller at øregangen er tett av voks. Målingen gjøres med propp som settes tett i øret og medfører ikke ubehag.

Se videosekvens fra et barn som testes med tympanometri.

Kilder

Små barn med hørselstap. Informasjonsperm til foreldre. Møller kompetansesenter (nå Statped midt) og St. Olavs Hospital Høresentralen har utarbeidet en informasjonsperm til foreldre om hørselstap hos småbarn 0 – 3 år. Permen kan også benyttes av foreldre som har større barn.

Les mer

Statped. (2011). CI hva du hører. Hentet 26. september 2016, fra Statped.no.

Statped. (2014). Lyttetrening etter CI. Hentet 26. september 2016, fra Statped.no.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 26.09.2016