Beata og Ronny – Om tegnspråk

For å spille av videoen, må du trykke på avspillingsknappen (play) under.

På PC-er og Android har du i tillegg til videoen mulighet til å velge synstolking, tegnspråktolking eller teksting. For å benytte denne funksjonaliteten må du ha Flash installert. Her kan du laste ned Flash.

For å vise animasjonene og simulatorene på mobiltelefon og nettbrett kan nettleseren Puffin benyttes, les mer om dette her.

Du er nå ute av flash objekt.

Synstolket tekstversjon

Ved middagsbordet – samtale om e-post

Synstolk: Familien på fire er samlet rundt middagsbordet. Det er lillebror Isaac, storesøster Zara, far Ronny Patrick Jacobsen og mor Beata Slowikowska. Samtalen er stemmetolket. En tegnespråktolk forklarer og stiller spørsmålene.

Tolk: I den familien vi skal møte nå, er de to voksne og den yngste av barna døve. Den eldste av barna er hørende og tospråklig, for de bruker alle tegnspråk.

Zara: Du, du! Vet du hva. På skolen i dag så lærte vi å skrive e-post. Da kan jeg skrive til dere. 

Ronny: Åhh! Så stilig. Det kan du. Og jeg har en egen e-post. Du kan sende til oss alle. Du må bare bli litt eldre du Isaac.

Beata: Ja, og vet du hva, da kan du sitte her hjemme og øve.

Zara: Ja, jeg kan gå inn på skolen, på «Min side», og så tror jeg at jeg trykker på «delt». Og da tror jeg jeg kommer inn på en sånn liste så jeg kan se hvem jeg har lyst til å sende til. For eksempel så kan jeg sende til alle vennene mine. Jeg kan velge tre som jeg har lyst til å sende til, og da kan jeg for eksempel spørre om de har lyst til å komme på besøk.

Ronny: Åhh, så moro.

Zara: Ja, jeg kan for eksempel sende til mammaen til Elisabeth eller til deg mamma og til deg pappa. Ja, og så kan jeg sende til Isaac hvis han har.

Beata: Nei, jeg tror ikke han har. Men så kan jo vi sende til deg. Også kan du lese den.

Zara: Ja, på skolen min, der kan jeg gå inn og lese.

Beata: Ja, men hva er e-post adressen din da? Husker du den?

Zara: Nei, jeg har ikke noen egen. Jeg kan ikke den.

Beata: Nei, men hvis du sender til oss så kan vi svare deg, og da får du den.

Zara: Ja.

Synstolk: Isaac reiser seg fra bordet og forsvinner ut med et lite smil om munnen.

Isaac: Jeg skal finne på noe lurt. Jeg går inn på dataen, og da skal dere få noe merkelig. Da får begge to en e-post.

Om språkutvikling 

Intervjuer: Hvor gamle var barna da de begynte å bruke tegn selv?

Beata: Ja, når de begynte å bruke tegnspråk selv, så var de ca. 8 mnd. Og et av de første tegnene de lærte var tegnet for lampe. Det var egentlig litt morsomt.

Ronny: Ja, det var litt merkelig, for du ser det jo med øyekontakten. De søker veldig, og det er jo fantastisk å oppleve.

Beata: Ja, det var vel egentlig ganske tidlig, egentlig før de var to-tre måneder, når de begynte ganske aktivt å følge med med øynene. Og da var det som om de oppfattet hva vi sa med tegn. Vi så det når vi badet og sånn, de smilte og det virket som om de oppfattet hva vi sa.

Ronny: Ja, som en bekreftelse..

Beata: Det har jo bare fortsatt å utvikle seg etter hvert. Og før de var ett år gamle så lærte de tegn såpass at de hadde en hel setning.

Om kommunikasjon

Intervjuer: Fortell litt om tegnspråk. 

Beata: Ja, som alle vet, så prater voksne på en måte, og barn på en annen måte. Det er to forskjellige språk. Og slik er det på tegnspråk også. Barna uttrykker seg på en måte, mens voksne uttrykker seg på en annen.

Ronny: Ja, det er riktig. Og da er det viktig at vi er klar over at barn og ungdom og voksne uttrykker seg på tre vidt forskjellige måter. Og det er viktig når en person bruker tegnspråk og han oppdager at han ikke blir forstått, at han skjønner at det er noe med språket som ikke er helt riktig, og at han tar tak i det og endrer på det. Det er viktig å være bevisst da. Og han må ikke tenke at når han kan tegnspråk, så skjønner selvfølgelig alle hva han sier. Det er ikke helt sånn.

Og det er jo også viktig å være klar over, at en ikke må være redd for å bruke feil tegn. Man må bare prøve seg fram, og hvis man ikke blir forstått så må man bare prøve på nytt. Hvis folk skjønner deg, så er det veldig bra. Og hvis ikke så må du prøve å endre tegnene og være kreativ og sette det i en sammenheng. Det er viktig.

Beata: Ja, vi er jo med i tegnspråkmiljøer forskjellige steder, og det er jo gjennom språk at vi har vår identitet og kultur og felles erfaringer. Når vi har et felles språk, så forstår vi hverandre. Det betyr at vi føler oss vel og trygge.

Om tegnspråk

Intervjuer: Er tegnspråk universelt?

Beata: Jeg er jo fra Polen, og mine foreldre er døve. Når jeg vokste opp så var jo det med polsk tegnspråk. Og da vi kom til Norge så oppdaget jeg at det var veldig stor forskjell mellom polsk og norsk tegnspråk. Det er to vidt forskjellige språk, akkurat som engelsk og norsk. Ja, slik er det over hele verden. Tegnspråk er forskjellig fra land til land.

Ronny: Ja, for tegnspråk er ikke internasjonalt.

Beata: Nei, det er det ikke.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 29.09.2013