Martin

For å spille av videoen, må du trykke på avspillingsknappen (play) under.

På PC-er og Android har du i tillegg til videoen mulighet til å velge synstolking, tegnspråktolking eller teksting. For å benytte denne funksjonaliteten må du ha Flash installert. Her kan du laste ned Flash.

For å vise animasjonene og simulatorene på mobiltelefon og nettbrett kan nettleseren Puffin benyttes, les mer om dette her.

Du er nå ute av flash objekt.

Synstolket tekstversjon 

Synstolk: Martin Svingen Refseth går inn på universitetsbiblioteket og leter etter en bok i hyllene. Etterpå spiller han bassgitar i sofaen hjemme. Martin forteller.

Martin forteller: Jeg heter Martin. Jeg er 22 år, og studerer ved Universitetet i Oslo, på tredje året, samfunnsgeografi.

På fritiden liker jeg å drive med litt musikk, å gå på konserter og være sammen med venner, som de fleste gjør på min alder kanskje?

(bassgitar)

Martin forteller: Jeg har et ensidig hørselstap på det høyre øret, og har cirka 20 % hørsel på det øret. Det har jeg hatt siden jeg var liten, kombinert med medfødt hørselstap og mye problematikk knyttet til øre, nese, hals. Jeg hadde blant annet mye sånn mellomørebetennelse, da jeg var liten hadde jeg dren. Det skaffet litt problemer i forhold til språkutvikling, noe som blant annet førte til at jeg gikk til logoped.

Det har vært problematisk i den grad jeg har hatt problemer med å få med meg alt. Jeg er avhengig av å konsentrere meg 110 % for å høre hva folk sier. I en klasseromsituasjon med lange skoledager så måtte jeg konse på læreren hele tiden, gjerne i kombinasjon med litt munnavlesning og litt kroppsspråk og sånn, hvis jeg skal få med meg alt, og det er jo ikke alltid like lett når du holder på å sovne i matematikkundervisningen.

Og jeg er avhengig av å se på folk litt, og det fører jo til at jeg måtte snu med mye, for eksempel. Og det kan jo bli oppfattet som et uromoment i klassen.

Og jeg, jeg har jo også veldig problemer med å høre hvor høyt jeg snakker, og det er jo også et problem i en klassesituasjon, når jeg kan begynne å snakke veldig høyt, og kombinert med da at man beveger seg litt kanskje, så kan man jo få litt sånn urokråkestempel. Jeg var egentlig ganske rolig, men akkurat det er liksom det eneste jeg har fått noe problemer med oppigjennom skolegangen, er akkurat det der med at ”nå får du være stille” uten at jeg egentlig visste at jeg bråkte.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 29.09.2013