Illustrasjon for ofte stilte spørsmål

    Ofte stilte spørsmål

    Om hørsel

    Hva betyr ordet «hørselshemmet»?

    Ordet «hørselshemmet» omfatter alle med nedsatt hørsel, både tunghørte og døve. Begrepet forteller at personen har nedsatt hørsel, men sier ikke noe om hvor godt eller dårlig han eller hun hører.

    Les mer om nedsatt hørsel.

    Mange bruker uttrykket «døvstum». Betyr det at døve ikke kan snakke?

    Dette er et uttrykk som ikke skal brukes. Selv om en person er døv, har hun eller han en stemme. Men ikke alle har lært å bruke stemme når de skal snakke. Årsaken til dette er blant annet at personer som er døve ikke kan høre sin egen eller andres stemme.

    Døve har ikke vansker med å snakke, men bruker tegnspråk i stedet for talespråk. Med tegnspråk kan man uttrykke seg like godt som med talespråk, men på en annen måte. Norsk tegnspråk har en annen grammatikk enn norsk talespråk, og er et eget språk på linje med norsk.

    Les mer om norsk tegnspråk.

    Er det riktig at det er flest eldre som hører dårlig?

    Ja, det er riktig. Det er helt vanlig å få nedsatt hørsel i takt med økende alder. Vi regner med at tre fjerdedeler av alle som har nedsatt hørsel er over 67 år, det vil si i pensjonsalderen.

    Alle mennesker får mer eller mindre nedsatt hørsel når de blir gamle, men det kan være store, individuelle forskjeller.

    Årsakene til nedsatt hørsel hos eldre kan være:

    • generell aldringsprosess
    • høy alder
    • arvelige faktorer
    • støyskader
    • sykdom
    • kombinasjoner av dette

    Les mer om «Syn og hørsel hos eldre».

    Om kommunikasjon og språk

    Er tegnspråk internasjonalt?

    Mange tror at tegnspråk er likt over hele verden. Men slik er det ikke. Hver nasjon har sitt eget tegnspråk. Det er også ofte ulike tegnspråkdialekter innenfor hvert land, på samme måte som med talespråk.

    På den annen side er tegnspråk svært visuelt, der blant annet hender, kroppsspråk og mimikk tas i bruk. Dette kan gjøre at tegnspråklige fra ulike nasjoner lettere kan forstå hverandre enn hørende, som ikke har denne kompetansen. En del tegn kan være lettere å forstå enn talte ord.

    Les mer om norsk tegnspråk.

    Det er utviklet flere tegn- og symbolsystemer som er i bruk, også i Norge. Disse regnes ikke som egne språk, men kan være til god hjelp og nytte for å gjøre kommunikasjon enklere.

    Les mer om talespråk med tegn.

    Hva er munnavlesning?

    Sagt enkelt kan munnavlesning beskrives som å se oppmerksomt på den som taler, der mimikk og kroppsspråk er viktige supplement til tolking av munnbevegelsene. Spesielt kan det komme til nytte for å oppfatte tale i støyfylte omgivelser.

    Bare rundt 30 % av språklydene er synlige på munnen. Derfor blir munnavlesning for en sterkt hørselshemmet til en viss grad gjetning, og kan være svært energikrevende. Å følge nøye med på munnbevegelser, ansiktsuttrykk og kroppsspråk setter store krav til konsentrasjonsevne og språklig fantasi.

    Noen gode råd er å plassere seg riktig med hensyn til den som snakker. Godt lys, unngå motlys, riktig avstand og god vinkel kan være avgjørende. Hvis samtalepartneren skjuler munnen på grunn av store barter og skjegg, eller har dårlige munnbevegelser, kan det bli vanskelig å munnavlese. Det er også lettere å oppfatte tale hvis man vet hva det snakkes om.

    Les mer om munnavlesning.

    Hvorfor har hørselshemmede lett for å trekke seg fra sosiale sammenhenger?

    Mange har vansker med å delta i samtalen når flere snakker samtidig eller det er mye støy i omgivelsene. Stemmen til den man lytter til kan lett bli borte i alle de andre stemmene eller surret fra andre lyder. Dette kan føre til misforståelser av det som blir sagt. Når dette gjentar seg ofte, kan den som har nedsatt hørsel i en del sammenhenger heller velge å trekke seg unna enn å delta i det sosiale livet.

    Mange sier de har prøvd å gjøre omgivelsene oppmerksomme på vanskene sine, men blir ofte møtt med liten eller manglende forståelse, og de gir opp. Det er også lett for menneskene omkring å glemme å ta enkle forholdsregler som kan gjøre deltakelse enklere.

    Les mer om praktiske råd og tips.

    «Han hører det han vil høre» – kan dette være riktig?

    De fleste med nedsatt hørsel prøver til det ytterste å få med det som blir sagt, selv om mange snakker samtidig eller det er mye bakgrunnsstøy. I disse sammenhengene kan man kanskje heller si: «Han hører det han kan høre» i stedet for «Han hører det han vil høre».

    Noen ganger kan imidlertid den som har nedsatt hørsel ha behov for å slappe av og ikke anstrenge seg hele tiden ved å lytte intenst etter det som blir sagt. Hørselshemmede har, som alle andre, lov til å ikke høre etter alt det blir snakket om. Det er ikke alt som blir sagt som er like interessant.

    Den største forskjellen på normalthørende og hørselshemmede er at den normalthørende har større mulighet til å «høre det han vil høre» enn det en med nedsatt hørsel har. Det er viktig å være oppmerksom på hva denne forskjellen innebærer, slik at hørselshemmede slipper å få slike bemerkninger «slengt etter seg».

    Hjelpemidler

    Hva er et høreapparat?

    Et høreapparat er en avansert lydforsterker som til en viss grad kan kompensere for nedsatt hørsel. Alle hørselstap er individuelle, og derfor må høreapparatene tilpasses den enkeltes hørsel. Det finnes en rekke leverandører og mange typer av høreapparat. Utviklingen på området skjer raskt.

    Et høreapparat gir ikke normal hørselsfunksjon, men mange har stor glede av det. Høreapparatet forsterker ikke alle lyder like mye, men skal i utgangspunktet forsterke de lydene som brukeren har vansker med å oppfatte. Det kan derfor ta tid å venne seg til å bruke høreapparatet fordi man må lære å høre på en ny måte.

    Hør hvordan lydbildet kan arte seg for en som bruker høreapparat.

    Les mer om høreapparat.

    Erstatter høreapparatet normal hørsel?

    Et høreapparat kan aldri erstatte normal hørsel. Men høreapparatet kan være et effektivt hjelpemiddel som mange har god nytte av når det er gode lytteforhold. I støyfylte omgivelser kan ikke høreapparatets mikrofon skille godt nok mellom nyttig og unyttig informasjon og støy. Det fører til at en del høreapparatbrukere ikke får den nytten av høreapparatet som de hadde forventet og håpet på.

    Hvordan skal jeg venne meg til å bruke et høreapparat?

    Høreapparatet forsterker lyder som du ikke har hørt på lenge, eller kanskje aldri har hørt. Det anbefales å bruke apparatet så mye som mulig i begynnelsen, og det kan være lurt å starte i rolige, hjemlige omgivelser.

    I begynnelsen kan lydene høres ukjente ut, men du vil gradvis venne seg til dem. Ved å snakke eller lese høyt for deg selv blir du vant til å høre din egen stemme. Etterhvert kan du gå til rolige steder, for eksempel en park eller skog og lytte til lydene der. Du bør unngå steder med trafikkstøy, fordi det kan oppleves svært ubehagelig og støyende i begynnelsen.

    Å lytte til TV der du kan se den som snakker, oppleves vanligvis lettere enn å lytte til radioen hvor du kun får støtte av lyd.

    Samtale med andre

    I begynnelsen kan det være best å bruke høreapparatet når du er sammen med en person av gangen. La samtalen foregå på et rolig sted, fortell at du har på høreapparat og be den andre om å snakke i normalt stemmeleie. Det er viktig at du sitter eller står slik at du ser ansiktet til den som snakker.

    Noen enkle råd til de du er sammen med:

    • snakk en om gangen
    • unngå bakgrunnsstøy
    • bruk god tid
    • svar alltid tilbake
    • gjenta hvis nødvendig
    • stå ansikt til ansikt med den du snakker med
    • pass på å få lys på ditt eget ansikt

    Etterhvert kan du prøve å delta i samtaler under mer støyfylte forhold, og dermed finne mer ut av hvordan og i hvilke situasjoner høreapparatet fungerer best for deg.

    Lytt til hvordan det kan høres ut å bruke høreapparat.

    Les mer om tilvenning og opplæring i bruk av høreapparat.

    Les mer om praktiske tips i hverdagen for deg som har nedsatt hørsel.

    Hvorfor er det så vanskelig for voksne å lære å bruke høreapparat?

    Dette er det mange årsaker til, og det er derfor ikke mulig å gi et enkelt svar.

    Noen årsaker kan være:

    Hørselen oppleves ubehagelig

    Grunnen kan være at mange har hørt dårlig i flere år før de prøver høreapparat. Kanskje har de lyse tonene blitt borte først, og de har vent seg til et mørkt og litt «ullent» lydbilde. Med høreapparatet forsterkes lydene som har blitt borte, og lyden kan oppleves både skarp og ubehagelig. Mange gir raskt opp og legger bort høreapparatet.

    Høreapparatet gir for mye støy

    Mange som bruker høreapparat klager over at høreapparatet gir så mye støy at de ikke kan høre det de ønsker å høre. Dette skjer oftest når de er sammen med mange som snakker på en gang eller at lytteforholdene er dårlige. Det kan for eksempel være bakgrunnsstøy fra trafikk, maskiner og/eller musikk.

    Begynt med høreapparat for sent

    Ideelt sett bør man begynne med høreapparat før hørselstapet er for stort. Det tar lang tid å venne seg til den nye lyden som høreapparatet gir. Jo yngre man er, dess lettere vil det være å omstille seg til høreapparatlyden.

    Les mer om høreapparat.

    Hva er CI?

    Et cochleaimplantat (CI) er et avansert teknisk hjelpemiddel som kan gi mennesker med store hørselstap og døvhet opplevelse av lyd.

    Et CI består av en del som opereres inn i hørselsorganet og en ytre del som kan tas av og på.

    Dette hjelpemidlet er kun aktuelt der vanlige høreapparater ikke gir mulighet for å oppfatte tale. CI gir ikke normal hørsel. Mange får imidlertid hørsel som gir utbytte i talespråklig kommunikasjon. Veiledning og opplæring i å lytte med CI er for mange både viktig og nødvendig for at de skal ha godt utbytte av sitt CI-apparat.

    Les mer om CI.

    Hva er teleslynge?

    En teleslynge er et teknisk hjelpemiddel som sender trådløse lydsignaler direkte inn i telespolen i høreapparatet eller cochleaimplantatet (CI).

    Selve slyngen består av en kabel som det sendes strøm igjennom via en teleslyngeforsterker. På denne måten dannes et elektromagnetisk felt. Forsterkeren må være koblet til en lydkilde, som for eksempel en mikrofon, radio, TV, varslingsanlegg eller annet.

    Teleslyngen er utviklet for å forbedre taletydelighet i situasjoner med støy og skape bedre taleforståelse når det er avstand mellom den som snakker og den som lytter.

    En minislynge eller halsslynge er en bærbar teleslynge. Den består også av en mottaker og en sender.

    Les mer om teleslynge.

    
    										
    					
    Publisert 06.09.12, sist oppdatert 23.05.2013