Gruppesamtaler

Vi har alle lett for å prate fort og litt i munnen på hverandre, når vi blir ivrige. Da blir det langt vanskeligere å oppfatte det vi sier, med et høreapparat eller et CI. Den nødvendige støtten som munnavlesning gir, blir også umuliggjort.

Tegnspråkdiskusjoner som farer fram og tilbake mellom deltakerne, er håpløse å få med seg når det må avleses med et begrenset synsfelt.

Det er tempoet i samtalene som lager problemer, ikke samtalene i seg selv. Personen må få vite hvem som får ordet og få tid til å feste blikket på den som skal si noe, før vedkommende begynner å prate. Vi har vel alle bedt noen å snakke roligere, og vet av egen erfaring at selv med de beste intensjoner, er dette glemt i neste øyeblikk. Det eneste som kan disiplinere oss, er når vi får en mikrofon i handa før vi kan begynner å prate, men slik er ikke hverdagen for noen av oss!


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 03.09.2012