Kommunikasjon når syn og hørsel er svekket

En kvinne kommuniserer med tegnspråk til tre ungdommer.Uansett hvor mennesker er, er en funksjonell kommunikasjon av største betydning. Hvilken strategi som tas i bruk, er ikke bare avhengig av personen selv, men også i høyeste grad av hvem som er den aktuelle samtalepartneren og i hvilken situasjon de befinner seg.

Det er alltid betryggende å ha et lite repertoar av ulike kommunikasjonsstrategier å velge blant. I hvilken situasjon noe kommuniseres, er også med på å gi mening og valør til ordene.

 

Vanlige kommunikasjonsformer for hørselshemmede er:

  • talespråk/oppfattelse av tale både med og uten høreapparat og/eller CI
  • talespråk med tegn/norsk med tegnstøtte (NmT)
  • tegnspråk

Munnavlesning er en nødvendig støttefunksjon.

I tillegg til dette baserer tegnspråklige personer med kombinerte sansetap seg i en viss grad på:

  • tegn avlest med innsnevret synsfelt
  • utvidet bruk av håndalfabet
  • haptiske signaler
  • tegn avlest taktilt

Beskrivelse kan være et viktig element i kommunikasjonen. Et verbalt uttrykk får farge av hvilken situasjon det sies i, hvem som er til stede og hva som skjer der og da.

Å beskrive er ikke det samme som å forklare, men det er å gi et bilde av situasjonen og omgivelsene i det aktuelle øyeblikket. Skal beskrivelse være til hjelp, må den være lett å forstå. Den bør starte med helheten før den omhandler detaljene.

Tolk/ledsager-tjenesten er også en viktig faktor for å oppnå en best mulig kommunikasjon der partene ikke har den nødvendige kompetansen selv.

Les mer om munnavlesning.

Les mer om norsk tegnspråk.

Les mer om talespråk med tegn.

Kilder

Thord et al. (1998). Kommunikation med døvblindblevne. (Nordisk Vejleder nr22). Dronninglund: Nord-Press.

Les mer

Michalsen, M. R. (2011). Samhandling. Kommunikasjon, ledsaging og beskrivelse for personer med ervervet døvblindhet. Tolkeavdelingen ved Signo Rycon AS.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 31.07.2018