Estetiske uttrykksformer

Naturen som ressurs

Estetiske uttrykksformer handler om mye mer enn det vi vanligvis omtaler som «kunst». Kunst kan være et produkt, men kunst kan også omhandle prosesser der mennesker uttrykker seg, eller opplever, på en subjektiv måte. Opplevelsen av hva som gir mening i estetiske uttrykk eller opplevelser, er subjektive og kan ikke underlegges noen objektiv fasit.

En ung mann holder venstre hånd på en skulptur av stein.Estetiske uttrykksformer kan være noe vi er sammen om å skape, enten det dreier seg om å lage musikk, danse, skape historier, gipsmasker eller skulpturer.

Mange voksne med nedsatt syn og hørsel eller døvblindhet har utbytte av å delta i aktiviteter som innebærer det å skape noe. Og gjerne sammen med mennesker som enten er håndtverkere eller kunstnere.

Å skape kan omfatte å male et maleri, tove baller som kan bli til en trommestikke, å jobbe i smia eller skape skulpturer av steiner, tre og røtter. Ved å montere lydgivende strenger på en skulptur blir det en lydskulptur som kan plasseres i en skulpturpark. I parken kan det være rennende vann, stille vann i en dam, planter med lukt, steiner som det er hogget i og en vegg til å klatre i. Her er det kun fantasien som kan begrense.

Talent og kreativitet behøver ikke være det samme, og det kan være nyttig å skille mellom det som er kunstferdig, og det som er genuint. Engasjement, eller evnen til å møte, er en av de trekkene som skiller disse formene fra hverandre.

Kreativitet er i bunn og grunn den prosessen som går ut på å gjøre, skape, og gi eksistens. Det å skape, eller det å være kreativ fordrer mot, og innlevelsesmot er helt nødvendig for å kunne ta andre perspektiv enn sitt eget.

Det å skape er således ikke «bare» en formingsaktivitet, men dypest sett et uttrykk for mot og innlevelse.

Johnsgård Turistsenter AS. i Østerdalen arrangeres det hvert år «Naturskulptur- uke» for voksne personer som er født med nedsatt syn og hørsel eller døvblindhet.

Musikk og drama

Det å skape musikk eller danse sammen er lystbetonte aktiviteter for mange. Deltagelse i slike aktiviteter krever ingen språklig kompetanse men kan utfordre oss på det å samarbeide, det å gi andre plass, det å lytte til hva andre uttrykker og det å finne en felles rytme i en dans.

I dansen kan vi tenke oss at det er personen med nedsatt syn og hørsel som leder an – og partneren må følge, nesten slik vi finner det i den argentinske tangoen. I denne dansen er tillit til den andre en vesentlig forutsetning. Det innebærer tillit til at den andre vil deg godt og at dere har et felleskap i det å bevege seg sammen.

Vi kan lage lyd på mye av det vi har rundt oss, det behøver ikke være musikkinstrumenter og det trenger ikke foregå i et musikkrom. Å tromme på et tomt malingsspann eller et oljefat ute kan gi vel så morsomme opplevelser som det å spille på en tromme.

Å skape improvisert musikk sammen på en afrikansk tromme (djembe) gir ofte inspirasjon til å bevege seg i tillegg. Musikk er bevegelse.

Lydskulpturer laget av naturens egne ressurser kan gi opplevelser som er helt annerledes enn de man kan skape med vanlige musikkinstrumenter.

Les mer

Eggen, E. (2008). Musikk er bevegelse. Hentet 21. august, fra forskning.no.

Hol, E. M. A. (2006). Musikk og bevegelse. Masteroppgave, Universitetet i Oslo, Oslo.

Larsen, F. A, Brede, K. S., & Raahauge, S. (2010). Kunst er noget vi gjør. Hentet 5. september 2012, fra Nordic Centre for Welfare.

May, R. (1994). Mot til å skape. Originaltittel (1975): The courage to create. Norsk oversettelse v /Jensen, K. O. & Arneberg, T. Oslo: Aventura Forlag A/S.

Nordiskt Kulturförbund för dövblindfödda. Förbundets ändamål är att skapa förutsättningar för och erbjuda vuxna personer som har medfödd dövblindhet eller tidigt har fått grava syn- och hörselskador möjlighet att delta i kulturell verksamhet.

Sommero, H., & Steinsholt, K. (2006). Improvisasjon – kunsten å sette seg selv på spill. Oslo: N. W. Damm & Sønn AS.

Tønsberg, G. H. (2010). Improvisasjon i et dialogisk kommunikasjonsperspektiv. I K. Stensæth, A. T. Eggen., & R. Frisk (Red). Musikk, helse og multifunksjonshemming. (s.41 – 53). Oslo: NMH publikasjoner.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 24.04.2013