Energitap

 

Personer med ervervet kombinert sansetap lever med en belastning som er mer omfattende enn «synshemmet pluss hørselshemmet». Begge de to fjernsansene vi er utstyrt med, er rammet.

Hørselstap gjør at man i ulik grad må konsentrere seg om hva som blir sagt. Avhengig av lyd- og støyforholdene, må det brukes munnavlesning, kroppsavlesning og en del gjettearbeid for å få med innholdet i det som sies.

Dess mer man strever med å få tak i hva som sies, jo mer spennes muskler og det pustes overfladisk med brystkassa. Nakken og skuldrene skytes frem, og kroppen kommer ut av den balanserte kroppsaksen. Det fører til at musklene og leddene ikke har noen hvilestilling i stående og sittende. På sikt gir det tretthet, stivhet, smerte og dårlig balanse.

Mennesker som i tillegg til hørselstapet har et synstap, vil måtte bruke enda mer krefter for å takle hverdagen. Synet kan ikke på samme måte som for seende kompensere noe for hørselsnedsettelsen.

Pustemønsteret endres

Endret kroppsstilling og statiske muskelspenninger virker inn på pustemønsteret, fordi magemusklene ofte spenner seg når andre muskler i kroppen er spent. Når man puster inn, senker mellomgulvet seg og det forutsetter at magemusklene slapper av. Spente magemuskler fører til at pusten skyves opp i brystkassa.

Når det pustes med brystkassa, får man bare inn halvparten så mye luft per åndedrag som om man puster med magen. Alle cellene i kroppen er avhengige av oksygen for å forbrenne energi. Overfladisk pustemønster gjør også at utpusten blir tilsvarende dårlig, og medfører at kroppen ikke kvitter seg godt nok med avfallsstoffer. Dårlig pustemønster går sterkt ut over energien!

Mange sliter med dårlig balanse

Nedsatt hørsel er ikke synkront med dårlig balanse, men erfaring viser at mange hørselshemmede sliter med balansen. Dette kommer blant annet av for mye uhensiktsmessig muskelspenning og endret kroppsstilling. Man får ikke hvile i balansert kroppsakse, kroppen låses i statiske muskelspenninger. Det er ønskelig å kunne skifte blikkfokus og bevege seg fritt, samtidig som man er til stede med sin mentale oppmerksomhet.

Noen personer med kombinert syns- og hørselsnedsettelse har dårlig balanse.
Les mer om balanse.

Spesielle utfordringer

Det å møte andre menneskers mangelfulle kunnskap og innsikt, ofte også fordommer, kan i seg selv være svært stressende. Spørsmålet er om disse stressfaktorene vies nok oppmerksomhet.

Det er lett å bli passiv i et ønske om ikke å vise sitt hjelpebehov, sin avhengighet og sin sårbarhet. Man prøver å være som “alle andre”, men det koster mye krefter og konsentrasjon. Dette gjør at det kan være behov for “time out” av og til.

Det er et faktum at personer med kombinerte sansetap har dårligere tilgang til informasjon fra omgivelsene enn det andre har. Dette medfører at det tar lengre tid å forstå hva som skjer i omgivelsene.

Det er positivt at personer med kombinerte sansetap vet hva som gjør dem ekstra stresset og slitne, slik at de selv kan foreslå endringer i ulike situasjoner.

 

Les mer

Fasting, Aa. F. (2008). Ung og synshemmet. Å leve med synshemming – psykososiale aspekter og psykisk helse. I Syn 2008. En samling artikler og tekster fra Huseby og Tambartun kompetansesentre. (32-47). Statped skriftserie nr. 67. Hentet 20. september 2016, fra Statped.no.

Retinitis Pigmentosa Foreningen i Norge, med støtte fra Helse og Rehabilitering. (2006-2007). Følelser når synet svikter. Informasjonsfilm der personer med netthinnesykdommen retinitis pigmentosa forteller om emosjonelle utfordringer og erfaringer i samband med synstapet. Hentet 20. september 2016, fra Retinitis Pigmentosa Foreningen i Norge.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 27.07.2018