Tonje

For å spille av videoen, må du trykke på avspillingsknappen (play) under.

På PC-er og Android har du i tillegg til videoen mulighet til å velge synstolking, tegnspråktolking eller teksting. For å benytte denne funksjonaliteten må du ha Flash installert. Her kan du laste ned Flash.

For å vise animasjonene og simulatorene på mobiltelefon og nettbrett kan nettleseren Puffin benyttes, les mer om dette her.

Du er nå ute av flash objekt.

Synstolket tekstversjon

Synstolk: Lærer Tonje Wright og 4 ungdomsskole-elever sitter rundt et bord i klasserommet. De snakker tegnspråk. En av jentene rekker opp hånden og svarer på spørsmålet Tonje stiller. Etterpå forteller Tonje om seg selv.

Tonje: Ja nå skal vi ha litt om eventyr. Jeg har lyst til å høre hva dere kan om typiske regler og kjennetegn.

Elev 1: Ja, det er typisk at det er noe som er funnet på, og det er ikke noen bestemte navn, ingen bestemte sted, men mer at det er i skogen eller på fjellet.

Tonje forteller: Hei! Jeg heter Tonje. Jeg har Usher 1 og har da 5 – 7,8 grader syn. Jeg har et begrenset synsfelt og ikke noe sidesyn, er helt døv og bruker tegnspråk. Det er jeg helt avhengig av, og jeg er også helt avhengig av munnavlesning i tillegg.

Jeg er gift og har to barn på 4 og 6 år. Barna mine er veldig bevisst og vet om mine synsproblemer. For eksempel i hverdagen når vi er ute, og jeg følger dem til barnehagen, og merker jeg plutselig at det ene barnet mitt er borte. Kanskje står barnet nærme meg, men jeg ser det ikke, og jeg må rope. Og da tar barnet på meg og da vet jeg at det er til stede. Så det er veldig bra.

I forhold til arbeidsplassen min, så får jeg gjennomført jobben bra fordi mannen min og familien støtter meg på en god måte så jeg mestrer arbeidsdagen min.

Da jeg var yngre så hadde jeg flere mål, og ett av de målene var at jeg skulle bli lærer. Og nå er jeg utdannet adjunkt. Og jeg har vært bestemt på at jeg skal nå målene mine og ikke gi opp.

Synstolk: Tonje gir arbeidsoppgaver til elevene.

Tonje: Nå er vi ferdig med repetisjonen og sjanger på eventyr. Og da tenkte jeg det var lurt at dere går til hver deres språk-lab, og så kan dere øve på å fortelle et eventyr som dere har hørt før. Er det greit? Da kan dere sette i gang.

Synstolk: Vi følger en av jentene på språk-lab’en. Hun sitter foran en dataskjerm. Det er montert et kamera foran henne, og videoen av henne kommer opp i en liten rute øverst til høyre på skjermen.

Elev 1: Nå skal jeg fortelle om de tre Bukkene Bruse. Det var en gang for lenge, lenge siden. Den ene geita var liten, den neste var større og den tredje var stor. Og de tre geitene ville gjerne gå over ei bro for å spise masse gress på den andre siden for å bli store og feite.

Tonje forteller: Jeg har nå i mange år alltid undervist i små grupper, 3, 4 eller 5 elever. Hvis det er større grupper så har vi alltid en assistent til stede. Undervisningen er mest på 8. – 10. trinn, så det er ganske store elever som er selvstendige, så jeg slipper å passe på hele tiden.

Når jeg underviser dem, og det er en elev som prøver å få kontakt med meg og jeg ikke ser, så er det alltid en annen elev som sier at nå må du se på den eleven og så kan vi få kontakt. Så det er viktig at de vet om mine begrensninger, at de er tydelige på tegnspråk og bruker et ganske lite tegnrom så jeg ser det. Vi har nettopp nå i fjor startet med en ny arbeidsoppgave som er fjernundervisning. Så da underviser jeg elever på sine hjemmeskoler som trenger undervisning herfra, via bildetelefon.

Synstolk: Tonje går i gangen og møter en kollega som gjerne vil gi Tonje en beskjed. Kollegaen venter med å snakke – til Tonje står med ryggen til vinduet.

Kollega: Hei! Jeg lurte på om du hadde fått den e-posten som jeg sendte deg?

Tonje: Nei, jeg har ikke fått sjekket enda, for jeg har nettopp kommet. Men jeg har sendt ut forberedelses-DVD med oppgaver til lærerne, slik at de kan forberede seg for de nærmeste ukene. Men vi må nok avtale hvilke datoer det blir. OK? Men nå er jeg nødt til å gå.

Kollega: Ja, det er flott.

Tonje forteller: Det er viktig for meg at kollegaene mine vet om min synsbegrensning. For eksempel når en kommer og vil snakke med meg så må vi ha bra lys så jeg ser personen godt, og at de må vente til jeg har øyenkontakt. Da kan jeg se tegnspråket.

Noen ganger bruker jeg litt haptiske signaler, og det gir meg stort utbytte. For eksempel på teammøter da bruker jeg haptisk tolk. Det er veldig bra for meg, og også for kollegaene mine. De begynner da å bruke tegnspråk, og jeg kan ha øyenkontakt med dem, og de utvikler sitt tegnspråk. Og jeg får all informasjon om de andre kollegaenes reaksjoner. Da kan jeg bli med i faglige diskusjoner, for når jeg bruker tolk blir jeg hengende litt etter.

Synstolk: Det er møte. Tonje og tre andre kollegaer sitter rundt et firkantet bord. Tonje bruker en tolk som sitter bak henne og gir henne haptiske signaler på ryggen. På denne måten får Tonje informasjon om hvor kollegaene sitter og hvem som snakker til enhver tid.

Tolk: Rom, bord. Stol, stol, stol, stol. Den personen prater med tegn. Det bekreftes. Ja, ja. Ja.

Kollega 2: I morgen er det kulturtreff i Holmestrand. Skal du være med?

Tonje: Nei. Jeg har fjernundervisning med bildetelefon, så det går ikke. Skal du være med?

Kollega 3: Ja, jeg skal være med i leken og kle meg ut. Etterpå så er det skuespill. Så bytter vi klær igjen og jeg skal være med å hjelpe.

Tonje: Så spennende. Og da er det jo nok lærere når begge dere er med. Det blir sikkert et koselig kulturtreff.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 06.09.2012