Aktiviteter i dagliglivet (ADL)

Kvinne som skal bake boller i rød bakebolle. Hun leser oppskriften på bolleposen med lommelupe.Forkortelsen ADL står for Activities of Daily Living som på norsk er oversatt til Aktiviteter i dagliglivet.

Vi kan også kalle det hverdagsmestring eller hverdagslivets aktiviteter. ADL blir brukt om alle gjøremål og aktiviteter som må til for å klare praktiske og andre utfordringer så selvstendig som mulig.

For voksne som mister synet helt eller delvis, handler ADL om å finne nye strategier eller andre metoder for å kunne utføre en del praktiske gjøremål i hverdagen. Bruk av hensiktsmessige hjelpemidler kan også gjøre det lettere å utføre dagliglivets gjøremål.

For personer med lettere grad av synshemning, er det sjelden store vansker forbundet med ADL.

Det sosiale livet

Mange ADL-ferdigheter er også vesentlige når det gjelder sosiale relasjoner. Å vedlikeholde sosiale nettverk og skape nye bånd, handler både om å gi og å få noe tilbake. Når synet er helt eller delvis fraværende, kan mange oppleve at det kan være utfordrende å leve det samme sosiale livet som de hadde før synsnedsettelsen.

De daglige gjøremålene er også elementer i de ulike rollene vi har i løpet av en dag, for eksempel som partner, forelder, venn eller arbeidstaker. En oppstått synshemning kan lett rokke ved gamle strukturer.

Avhengighet og selvstendighet

En synsnedsettelse kan lett føre til avhengighet på en del områder, blant annet når det gjelder å ta seg fram på ukjente steder. Tilgang på skriftlig informasjon og å avlese kroppsspråk, kan også by på vansker. Men praktiske gjøremål i hjemmet kan de fleste fortsatt utføre på egenhånd, selv om noen nye metoder må tas i bruk.

To karer på tandemsykkel.I vår kultur er opplevelsen av å klare seg selvstendig, med på å skape et positivt selvbilde. Å være selvstendig behøver imidlertid ikke bety å mestre alt selv, men å kjenne egne behov og kunne be om hjelp der det er nødvendig. Det er ofte mer tidkrevende å utføre praktiske gjøremål når man er synshemmet. Mange prioriterer derfor hva de vil gjøre selv og hva de vil ”sette bort” for å få tid og overskudd til andre aktiviteter. Det kan være stor psykisk forskjell mellom å kunne utføre gjøremålet selv, men likevel velge å motta hjelp, og å måtte be om hjelp fordi man ikke mestrer oppgaven selv.

Forutsetninger for selvstendighet

Enkelte forutsetninger må være tilstede for selvstendig utføring av hverdagens gjøremål:

  • Orden og systematikk. Alle ting bør ha sin faste plass. Dette er positivt for alle i husstanden.
  • Merking, visuelt og/eller taktilt, etter den enkeltes behov. Å merke gjenstander slik at de gjenkjennes, gjør det enklere og mindre tidkrevende å finne riktig vare eller utføre ADL-aktiviteter. Eksempler på dette kan være å merke komfyr eller vaskemaskin med oransje/taktile merker eller sette strikk på juicekartongen så den skiller seg fra melken.
  • Legge til rette for å bruke alle sansene, også synet der det er mulig.
  • Bruke ADL-hjelpemidler ved behov, som for eksempel talende hjelpemidler som vekt, ute- og inne-termometer, fargeindikator osv.
  • God tid!

Les mer om fysisk tilrettelegging.

Bruk av redskap

Et redskap gir fysisk avstand til det vi skal arbeide med slik at vi mister førstehåndsinformasjon. Dette er en utfordring for blinde som må støtte seg til følesansen. Å spise med kniv og gaffel kan være en utfordring. Noen kan også oppleve ubehag ved å bli iakttatt uten å vite det.

ADL for personer som er svaksynte

Tilrettelegging for svaksynte innebærer å utnytte synsresten best mulig. Prinsipper for god tilrettelegging for blinde kan også avlaste for bruk av synet. For mange kan det være slitsomt å anstrenge seg for å se best mulig gjennom en hel dag.

Fysisk tilrettelegging for svaksynteKvinne som trer i nål. Hun bruker lupelampe.

  • kontraster mellom forgrunn og bakgrunn – for eksempel grønt eple på hvit fjel, lys tallerken på mørk brikke og bake sjokoladekake i hvit bolle
  • belysningen – regulerbar, blendfri og tilstrekkelig allmenbelysning og tilpasset punktbelysning
  • blending – for eksempel unngå motlys fra vinduer osv
  • forstørring – tilstrekkelig forstørring av små detaljer

Opplæring i ADL

Norges Blindeforbund (NBF)

Norges Blindeforbund tilbyr kurs og har ulike arrangementer for personer med nedsatt syn.

Les mer om kurs i regi av Norges Blindeforbund.

Kilder

NAV. Enhetlig tjeneste som skal bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet.

NAV – Hjelpemiddelsentral. Hjelpemiddelsentralen har et overordnet og koordinerende ansvar for hjelpemidler til personer med funksjonsnedsettelse i sitt fylke, og er et ressurs- og kompetansesenter for offentlige instanser og andre som har ansvar for å løse funksjonshemmedes problemer.

Norges Blindeforbund (NBF). Norges Blindeforbund, synshemmedes organisasjon, er blinde og svaksyntes interesse- og serviceorganisasjon i Norge. Det overordnede målet er samfunnsmessig likestilling for blinde og svaksynte og andre grupper funksjonshemmede. De tilbyr kurs for personer med nedsatt syn.

Statped – statlig spesialpedagogisk tjeneste. Statped er opplæringssektorens spesialpedagogiske tjeneste for kommuner og fylkeskommuner. Statped bidrar til tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov i samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste.

Statped.no – Synstap hos voksne. Les om opplæring i kompenserende ferdigheter, teknologi og hjelpemidler, mobilitet, aktiviteter i dagliglivet og syn og lydmiljø.

Utdanningsdirektoratet – Voksenopplæring. Les om voksnes rett til grunnskoleopplæring, videregående opplæring og spesialundervisning.

Vidje, G. (red.).(2010). Etter et synstap. Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år. (Huseby kompetansesenter heter nå Statped sørøst, fagavdeling syn). Oslo: Statped.no.

Les mer

Adaptor. Adaptor er en bedrift som blant annet har en hjelpemiddelavdeling med produkter for synshemmede og andre. Hjelpemidlene kan forenkle hverdagslige oppgaver.

Storliløkken, M., Elmerskog, B., Martinsen, H., &Tellevik, J. M. (2010). Hverdagslivets aktiviteter i et førlighetsperspektiv. ADL-opplæring av barn, unge og voksne med synshemning. Trondheim: Tapir forlag. Hentet 8. mai 2017, fra Akademika.

Tuntland, H. (2011). En innføring i ADL: Teori og intervensjon. (2. utgave). Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Tømta, A. (red.) (1999). «1001 tips i dagliglivet» – en samling triks og knep fra synshemmedes hverdag. Oslo: Norges Blindeforbund.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 09.05.2017