Smakssansen

Kvinne skjærer et halvt eple i fire deler. Smakssansen (den gustatoriske sansen) er den sansen som stimulerer vår appetitt og som gir informasjon om giftstoffer i mat. Den dirigerer oss således mot de riktige matvarene og beskytter oss mot dårlig mat.

Smakssansen er tett forbundet med luktesansen – men stimuli fra disse sansene beveger seg langs ulike nervebaner opp til hjernen.

Smakssansen er mer fremtredende jo yngre vi er. Smaksreseptorene (smaksløkene) utvikles tidlig i fosterlivet og et nyfødt barn kan diskriminere mange typer smak. Allerede fra barnet er noen måneder gammelt vil det utforske verden ved å smake på ting.

Smakssansen er knyttet til egne smaksceller, og deles inn i fem smaksgrupper: søtt, surt, salt, bittert og umami (smaksstoffene fra proteiner i kjøtt og alger). Smak og lukt samarbeider, og når vi spiser mottar vi inntrykk fra begge sansene.

Gjennom synet av det vi smaker og lukter, samt erfaring, bygger vi opp sammenhenger mellom disse sansene, og når vi for eksempel ser en banan forventer vi at det smaker søtt og godt som en banan. Når disse forventningene ikke innfris kan vi få ubehagelige smaksopplevelser.

Smakssansen, sammen med luktesansen, bidrar til viktig og betydningsfull informasjon for personer med nedsatt syn.

Kilder

Jansen, J., & Glover, J. (2011/2016). Smakssans. Hentet 25. februar 2017, fra Store norske leksikon.

Les mer

Brown, D. (2010). Sanserne og deres betydning for arbejdet med døvblinde. Hentet 24. februar 2017, fra Socialstyrelsen.dk.

Store norske leksikon. (2005/2016). Umami. Hentet 28. mai 2015, fra Store norske leksikon.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 25.02.2017