Orientering og mobilitet

Når vi bruker ordet mobilitet i forbindelse med personer som har nedsatt syn, mener vi evnen til å orientere seg i omgivelsene og ta seg fram fra et sted til et annet.

Målet er at forflytningen skal foregå på en mest mulig selvstendig, effektiv og trygg måte.

Når synet er nedsatt, kan orienteringen og forflytningen skje ved hjelp av:Jente som bruker hvir stokk.

  • andre sanser enn synssansen
  • mobilitets- og orienteringsteknikker
  • mobilitetshjelpemidler
  • fysisk tilrettelegging av omgivelsene
  • en ledsager

For de fleste av oss er hverdagene fylt av ulike aktiviteter. For å delta, må vi lære veien og komme oss frem. Opplæring i mobilitet handler blant annet om å lære mobilitetsruter: Gå til kjøleskapet for å finne pålegg, komme seg til universitet eller ta bussen til arbeid.

Les mer om ulike mobilitetsteknikker, mobiltetsruter og mobilitetshjelpemidler.

Mobilitetsopplæring for blinde

Personer som er blinde, har ofte et stort behov for mobilitetsopplæring. Dette gjelder både blindfødte og de som har mistet synet som barn, unge eller voksne. Opplæringen omfatter blant annet bruk av mobilitetsstokk (hvit stokk), ulike teknikker som ledsager- og beskyttelsesteknikker samt øvelse i å benytte taktile og auditive kjennemerker i orienteringen.

Personer som er født blinde eller har mistet synet i skolealder, har som oftest fått grunnleggende mobilitetsopplæring på skolen. Hvis denne gruppen har behov for opplæring i mobilitet som voksne, er det gjerne for å lære å bli kjent på nye steder. Det kan være hvis man flytter til et nytt sted, begynner å studere eller skifter jobb.

Personer som mister synet i voksen alder, vil ha behov for grunnleggende opplæring i mobilitet. Disse personene har den «fordelen» at de ofte er godt kjent som seende på de fleste stedene de ferdes. Opplæringen vil da bestå i å lære ting på en ny måte. Det kan være å bruke mobilitetsteknikker, hjelpemidler og andre sanser enn synet for å finne fram og orientere seg på kjente og ukjente steder.

Mobilitetsopplæring for svaksynte

Pappa med barnevogn og monokulær kikkert på fortau.Mange svaksynte klarer seg så bra i kjente omgivelser at det kan være vanskelig å oppdage at de har problemer med å orientere seg og finne fram.

Personer som får nedsatt syn i voksen alder, vil ofte ha behov for mobilitetsopplæring for i størst mulig grad å kunne leve som før.

Det er utviklet egen metodikk for mobilitetsopplæring for svaksynte. Her legges det vekt på å kunne utnytte synsresten best mulig, blant annet ved bruk av hjelpemidler som kikkert og digitalt kamera.

Mobilitetsopplæringen må skreddersys

Mobilitetsopplæring gis vanligvis som en-til-en-undervisning og tilpasses den enkeltes forutsetninger og behov.

Personer med nedsatt syn som bruker rullestol, kan få opplæring og lære seg ruter og selvstendig forflytning.

For personer som har nedsatt syn kombinert med alvorlige kognitive vansker, vil mobilitetsopplæringen kanskje først og fremst handle om å skape oversikt og forutsigbarhet, øke initiativ og bedre kommunikasjonen. Det samme kan gjelde for personer som i tillegg bruker rullestol og ikke kan forflytte seg selvstendig. De kan likevel ha nytte av opplæring i mobilitet for blant annet å utvikle evnen til å orientere seg i omgivelsene.

Hvis man skal ledsage en person som bruker rullestol, som ikke kan kjøre den selv, kan det være nyttig å lese om dette på siden om småbarn. Noen av de samme prinsippene vil gjelde for alle aldersgrupper.

Les om å ledsage et barn som bruker rullestol.

Hvem har rett til mobilitetsopplæring?

Opplæringslova gir blinde og sterkt svaksynte rett til mobilitetsopplæring.

Voksne har rett til undervisning på grunnskolens område, herunder mobilitetsopplæring, etter lovens §§ 4A-1 og 4A-2.

Det samme gjelder voksne personer med utviklingshemning og personer med ervervede hjerneskader.

Hvordan få mobilitetsopplæring?

Opplæring i mobilitet gis etter sakkyndig vurdering fra Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) og enkeltvedtak fra de respektive opplæringsenhetene.

Personer som mister synet i voksen alder, kan få grunnleggende mobilitetsopplæring på rehabiliteringskurs i regi av Statped eller på rehabiliteringskurs på et av Norges blindeforbunds Syns- og mestringssentre.

Det er også mulig å få opplæring i mobilitet i regi av voksenopplæringen i kommunen. Noen få større kommuner har egne mobilitetspedagoger. Andre kommuner må kjøpe tjenester fra private aktører. Det er svært viktig at opplæringen gis av pedagoger som har utdanning i mobilitet.

Førerhund

Førerhund i sele.Den som har en synsnedsettelse som gjør at han eller hun trenger hjelp til å ferdes ute, kan ha rett til førerhund.

Hunden har blitt trent for at den synshemmede skal kunne føle seg tryggere i ferdsel utendørs.

Les mer om førerhund.

Kilder

Se kilder og les mer under orientering og mobilitet på sidene om barn og unge.

Lover og forskrifter

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 17. juli 1998 nr. 61. Hentet 3. april 2012, fra Lovdata.no.

Les mer

Fosse, P., Grindheim, B. S., Martinsen, H., Storliløkken, M., & Tellevik, J. M. (2014). Orientering og mobilitet – hos voksne og eldre mennesker med moderat eller alvorlig synssvekkelse. Hentet 27. september 2017, fra Statped.no.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 27.09.2017