Punktskrift

Hender som leser punktskrift i en bok.

Punktskrift er et skriftsystem som brukes av personer som er blinde eller har så nedsatt synsfunksjon at de ikke kan nyttiggjøre seg visuell skrift på en funksjonell måte.

Andre brukte betegnelser for punktskrift er Braille eller blindeskrift.

Skriftsystemet brukes verden over og er tilpasset ulike språk.

Louis Braille 1809 – 1852

Franske Louis Braille ble blind som 3-åring etter å ha lekt med en syl i farens sadelmakerverksted. Han gikk senere på blindeskole i Paris, og 16 år gammel utarbeidet han et lesesystem ved hjelp av opphøyde punkter, punktskriftsystemet. Som 19-åring ble han selv lærer på blindeskolen.

Om punktskriftsystemet

Punktskrift omfatter bokstaver, skilletegn, tall og matematiske tegn samt et notesystem.

Punktskriftsystemet består av opphøyde tegn som leses ved en lett berøring med fingeren/fingrene. Punktcellen passer akkurat under en fingertupp.

En 6-punktcelle består av inntil seks punkter, tre i høyden og to i bredden.

• •
• •
• •

De nummereres med 1-2-3 ovenfra og ned i venstre kolonne, og 4-5-6 i høyre kolonnen, slik:

1 • • 4
2 • • 5   
3 • • 6

En celle med 6 punkter har 64 ulike kombinasjoner.

Punktskriftalfabetet

Punktskriftalfabetet.

 

 Hvordan er punktskriftalfabetet bygget opp?

  • Bokstavene a – j lages av de fire øverste punktene, 1-2-4-5.
  • De neste 10 bokstavene, k – t, lages ved å sette til punkt 3.
  • Fra u og ut alfabetet satte Braille til punkt 3 og 6. Det franske alfabetet har ikke w.
  • I det norske alfabetet forskyves de påfølgende bokstavene en plass mot høyre og danner derfor et brudd i systemet.
  • Bokstavene w, æ, ø og å bryter helt med Braille sitt system.
  • For å skrive stor bokstav, settes punkt 6 i cellen foran bokstaven.
  • Punktum er punkt 3.
  • Komma er punkt 2.
  • Når man skal skrive tall, settes det et talltegn foran bokstavene fra a – j.
  • Talltegnet består av punkt 3-4-5-6. Når det er flere siffer brukes talltegnet kun foran første siffer.

Digitale tekster

Punktskriftbrukere kan benytte ordinært datautstyr, og i prinsippet få tilgang til den samme teksten som andre kan se på dataskjermen. Dette er mulig hvis man kobler til en leselist sammen med programvare (skjermleser) som konverterer skriften på skjermen til punktskrift. Grafikk og bilder vises ikke.

For at skjermleserprogrammet skal kunne presentere skjermbildet på en hensiktsmessig måte, er det en forutsetning at programmet som brukes og/eller nettsiden som vises er laget med utgangspunkt i prinsipper om universell utforming.

Hender som leser på punklist knyttet til bærbar PC.Hender som leser på leselist.

Leselist

En leselist er tilleggsutstyr til PC-en. Den har en taktil leselinje som viser teksten elektronisk i form av punktskrift/Braille.

Punktskriften dannes ved at små plastpinner skyves opp og ned gjennom små hull i overflaten på leselisten. Det vises en linje med tekst eller deler av en linje med tekst om gangen.

Leseren bruker tastetrykk for å skifte til ny linje og få tilgang til teksten i skjermbildet.

Leselister kommer i ulike lengder. Til bærbare datamaskiner brukes gjerne kortere leselister enn til stasjonære maskiner.

Leselisten plasseres foran tastaturet.

Da man begynte å bruke leselist, ble det behov for å utvide punktcellen. Man la da til to punkter – punkt 7 og 8. Denne kalles derfor 8-punktcellen og gir mulighet for 256 kombinasjoner.

• • 4
2 • • 5
3 • • 6
7 • • 8

Kilder

Bergerud, G. (2004). Lær blindeskrift punkt for punkt. Statped skriftserie nr. 25. Hentet 30. oktober 2016, fra Statped.no.

Statped. (Oppdatert 2016). Lære punktskrift. Hentet 24. september 2017, fra Statped.no.
På disse nettsidene kan du lese mer om punktskrift og se undervisningsvideoer. Her finner du også mange lenker til publikasjoner om punktskrift og hvordan man kan lære seg punktskrift.

Veiledere

Blinde og sterkt svaksynte. Nettsider fra Utdanningsdirektoratet som omhandler ferdigheter og teknikker som elever med synsnedsettelse kan ha behov for å lære for å kunne delta i opplæringen på skolen og i aktiviteter i nærmiljøet.

Utdanningsdirektoratet. (2013). Veileder om opplæring i punktskrift – mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler. Opplæringsloven §§ 2-14 og 3-10 (PDF). Hentet 24. september 2017, fra Utdanningsdirektoratet.no.

Les mer

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB). NLB er et bibliotek som produserer og låner ut lydbøker og punktskriftbøker til barn, unge og voksne som er blinde eller svaksynte og til andre som har vansker med å lese trykt tekst. Mange av NLBs lånere har dysleksi eller andre lese- og skrivevansker. Det er gratis å låne bøker fra NLB.

Offentlig utvalg for punktskrift. OUPs hovedoppgave er å arbeide med standarder for norsk punktskrift. Innføring av nye standarder og større revisjonsarbeid innenfor generell punktskrift, kortskrift og norsk 8-punkttabell skal legges fram for Kulturdepartementet for godkjenning.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 24.09.2017