Briller og kontaktlinser – brytningsfeil

Briller og kontaktlinser brukes for å korrigere brytningsfeil (brytningsavvik) i øynene.

Kvinne med briller.Med brytningsfeil menes langsynthet, nærsynthet eller skjevhet i hornhinnen. Brytningsfeil er svært vanlig og gir uskarpt syn på avstand og/eller nært.

For at vi skal se skarpt, må lyset brytes i hornhinne, kammervann, linse og glasslegeme slik at det treffer området på netthinnen hvor skarpsynet er sentrert (macula/makula/den gule flekk).

Les mer om øyets anatomi.

En person er per definisjon normaltseende dersom synet kan korrigeres med briller eller kontaktlinser og linjen for normalsyn på synsprøvetavlen kan leses.

Normalt syn

Ved normalt syn treffer lyset skarpsynsenteret uten hjelp av briller eller kontaktlinser.

Normalt syn: Skisse av øyet - parallelle lysstråler brytes og treffer direkte i skarpsynsenteret (makula).

Langsynthet (hypermetropi)

Langsynthet skyldes at øyet er for kort i forhold til brytningsevnen, slik at lyset samles i fokus bak netthinnen. Langsynthet korrigeres med konvekse linser (plusskorreksjon).

En person som er langsynt vil uten briller se skarpt på avstand, hvis graden av langsynthet er av liten til moderat størrelse. Det som er nært kan fremstå uskarpt.

Innoverskjeling (esotropi) kan oppstå på grunn av en ukorrigert langsynthet, og i disse tilfellene kan skjelingen ofte helt eller delvis oppheves med briller (plusskorreksjon). Innoverskjeling kan også ha andre årsaker enn langsynthet og da hjelper ikke brillekorreksjon.

Langsynt øye. Før korreksjon: Parallelle stråler samles bak skarpsynsenteret (makula). Etter korreksjon: Korrigerte stråler samles i makula.

Nærsynthet (myopi)

Nærsynthet skyldes at øyet er for langt i forhold til brytningsevnen slik at lyset samles i fokus foran netthinnen. Nærsynthet korrigeres konkave linser (minuskorreksjon).

En person som er nærsynt vil uten korreksjon se skarpt på nært, mens det som er lenger unna vil fremstå uskarpt.

Nærsynt øye. Før korreksjon: Parallelle stråler samles foran skarpsynsenteret (makula). Etter korreksjon: Korrigerte stråler samles i makula.

Skjevhet i hornhinnen (astigmatisme)

Astigmatisme (skjevhet i hornhinnen/skjeve hornhinner/hornhinneskjevhet) skyldes at øyets hornhinne og linse ikke kan samle lysstrålene til ett punkt. Dette gjør at synet blir nedsatt. Det man ser i horisontale flater kan for eksempel være skarpt, mens i det vertikale planet vil det være ute av fokus.

Årsaken er ofte at hornhinnen bryter lyset svakere i horisontalplanet enn i vertikalplanet. Astigmatisme korrigeres med briller (sylinderglass) eller kontaktlinser.

På illustrasjonene nedenfor er vist et nærsynt øye med astigmatisme.

Nærsynt øye med astigmatisme. Før korreksjon: Stråler samles både bak og foran skarpsynsenteret (makula). Etter korreksjon: Korrigerte stråler samles i makula.

Alderslangsynthet (presbyopi)

Når man blir eldre endres smidigheten i øyets egen linse. Den blir stivere og vokser litt i dimensjoner (blir tykkere).

Dette betyr at øyets evne til å justere og se skarpt på forskjellige avstander forsvinner gradvis og man kan ikke lengere klare seg med samme brillestyrke til alle avstander. Det blir nødvendig med to forskjellige briller eller såkalte progressive glass. Dette gjelder uansett om man har brukt briller som yngre eller hittil har klart seg bra uten briller.

Alderslangsynthet begynner i de fleste tilfeller å vise seg omkring 40-45 års alderen.

Kilder

Høvding, G. (Red.) (2004). Oftalmologi – Nordisk lærebok og atlas (14. utg. ed.). Bergen: Studia.

Store norske leksikon. (2011). Astigmatisme. Hentet 29. juni 2016, fra Store norske leksikon.

Les mer

Nicolaissen, B. (1997). Norsk lærebok i øyesykdommer. Oslo: A-B-SE synssenter-øyeklinikk.

Norges optikerforbund – Den lille øyeboken. Lettfattelig illustrert håndbok med informasjon om synet ditt. Utgitt av Norges Optikerforbund. Den norske utgaven er en bearbeidet utgave av den svenske «Lilla Ögonboken».


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 01.02.2017