Fargesyn

Fargetest - små fargebrikker danner en sirkel.Fargesyn er evnen til å kunne se/registrere farger i omgivelsene. Forenklet kan en si at et objekts farge bestemmes av det lyset som kastes tilbake fra objektets overflate.

Tappene i den gule flekk skjelner mellom ulike bølgelengder i lyset og sender disse via synsnervene til hjernen. I hjernen vil disse signalene bli oppfattet som fargeinntrykk. Det finnes tre typer tapper som har maksimal følsomhet for lys i den blåfiolette, den grønngule og den oransjegule delen av lysspekteret.

 

Forutsetningen for et normalt fargesyn er at det finnes et normalt antall av disse tappene i netthinnen.

Fargesvakhet

Ca. 8 % av alle menn og ca. 0,5 % av alle kvinner har en medfødt defekt i evnen til å skille mellom farger i det rød-grønne området. En sier at de har en rød-grønn fargesvakhet. Dette er genetisk betinget. I de fleste tilfeller er defekten liten og gir få praktiske problemer i det daglige liv.

Total fargeblindhet (akromatopsi)

Å være totalt fargeblind, er en sjelden tilstand. Det er som regel koblet sammen med andre defekter ved synsfunksjonen, for eksempel svaksynthet.

Å teste fargesyn

Øyeleger, synspedagoger og andre fagpersoner tester gjerne fargesynet med ulike standardiserte tester hvor barn/unge skal matche farger eller se figurer i et fargemønster. De viktigste fargetestene er Ishihara, City University Fargetest og Farnsworth fargetest. I noen tilfeller der en mistenker fargeblindhet, tester en tappenes funksjon ved ERG (elektro-retinografi).

Fargetest

Kilder

Lea Hyvärinen – tester – synsutredning – utdanning. Den finske øyelegen Lea Hyvärinen har utviklet dette nettstedet der du finner ressurser og informasjon om syn og synsfunksjon, synsutredning og testmateriell.

Sandvik, K. (2012). Fargeblindhet. Hentet 6. januar 2015, fra Store norske leksikon.

Sandvig, K. (2010). Fargesyn. Hentet 6. januar 2015, fra Store norske leksikon.

Les mer

Øjenforeningen - Værn om synet. (Dansk nettside). (2008). Farver og farveblindhed. Hentet 6. januar 2015, fra Øjenforeningen. Se publikationer og brochurer.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 06.01.2015