Andreas

For å spille av videoen, må du trykke på avspillingsknappen (play) under.

På PC-er og Android har du i tillegg til videoen mulighet til å velge synstolking, tegnspråktolking eller teksting. For å benytte denne funksjonaliteten må du ha Flash installert. Her kan du laste ned Flash.

For å vise animasjonene og simulatorene på mobiltelefon og nettbrett kan nettleseren Puffin benyttes, les mer om dette her.

Du er nå ute av flash objekt.

Synstolket tekstversjon 

Hjemmesituasjon

Synstolk: Andreas Havsberg sitter i sofaen med sønnen på fanget. De ser sammen i en billedbok som heter «Bukkene Bruse på badeland». Han bruker en lommelupe når han leser. Andreas forteller om seg selv.

Andreas forteller: Jeg heter Andreas Havsberg. Jeg er 38 år og jeg er gift med Kari-Anne og har to barn på henholdsvis 3 ½ år og 5 uker.

Andreas leser: Trollet skyflet seg framover i køen. ”Slipp meg fram, jeg er troll!” ropte det.

Andreas forteller: Jeg har tidligere gått høgskole og universitet. Først gikk jeg to år i Bø i Telemark, på et studium i informatikk og økonomi, og etterpå har jeg studert tre år i England med journalistikk, og så har jeg jobbet igjen etterpå.

Synstolk: Mens Andreas leser, gjesper sønnen, gnir seg i øynene og lener seg over mot siden.

Andreas leser: Det er på skummelt med det trollet. Oj, sovner du nå da!

Andreas forteller: Jeg har da albinisme, og på grunn av det så er jeg sterkt svaksynt. Og det vil si at i praksis så ser jeg det på 5 til 6 meter som noen med normalt syn ser på ca. 60 meter, i tillegg til at jeg fort blir blendet av sterkt lys.

Synstolk: Andreas er på kjøkkenet og måler opp 5 dl vann i litermål med tydelig merking, heller av en dl og tar resten oppi en kjele. Han åpner så skuffen med barnesikring og tar ut en pose med ertestuing. Lupen tas opp av bukselommen og han leser oppskriften på posen. 

Andreas forteller: Jeg kan gjerne se fjell på avstand og ser at det er et fjell, eller hva det nå skal være, men skal jeg for eksempel lese hva som står av tekst eller eventuelt kjenne igjen en person så må jeg mye nærmere enn det alle andre må. Så det betyr at i dagliglivet så må jeg gjøre en del tilpasninger for at ting skal fungere, både med hjelpemidler, tilpasning av datautstyr, og også en del praktiske ting hvordan jeg organiserer meg sånn at ting skal være noenlunde effektivt.

Jeg ser jo ikke godt nok til å få lov til å kjøre bil, og det gjør ikke Kari-Anne, kona mi, heller. Sånn at vi har da ikke bil til en del praktiske gjøremål. Og det er klart at det gir en del føringer og restriksjoner på hva vi gjør til daglig. 

Synstolk: Andreas er ute i regnet med barnevogn. De er på bussholdeplassen. Andreas bruker kikkert for å se hvilken buss som kommer. Bussen stanser. Etterpå bruker han GPS på mobilen. Også her tar han i bruk lommelupen.

Andreas forteller: Veldig ofte når man er ute og beveger seg, kanskje spesielt på steder hvor en ikke er så godt kjent på, så er det for det første alltid fint å kunne utforske og gå nye plasser hvor en ikke har gått før. Og det som da er en god trygghet er å kunne ha et kart, og gjerne et kart på telefonen med GPS, for å vise litt hvor man er hen.

Og da kan man, hvis man går feil vei eller ikke helt finner fram, så kan en bruke dette hjelpemiddelet til å orientere seg og finne veien tilbake eller finne beste vei mellom to punkter.

I tillegg så betyr det også at en har den tryggheten at man vet at man kan skru på dette her for å finne hvor en er hen. Og det betyr at man gjerne at en tørr å gjøre litt mer en det en ellers gjør. 

Synstolk: Den nyfødte ligger i vuggen. Andreas tar opp den lille og holder ham foran seg mens han vugger frem og tilbake. Storebror sitter i en stol og kikker i en bok. Babyen gjesper.

Andreas forteller: Jeg tror at det å være en synshemmet småbarnsfar må være veldig likt det å være en småbarnsfar uansett om en ser dårlig eller ikke. Det er klart at det krever mye energi og man skal være våken på tider av døgnet man ikke alltid er vant med å være våken. Men jeg opplever at veldig mange av tingene er fullt mulige å få til. 

Andreas: Å, trøtt gutt. Åh, det var stor gjesp en gang til. Du bare gjesper og gjesper du.

Storebror: Jeg tror at han heter Jesper.

Andreas: Tror du han heter Jesper du, bare fordi han gjesper litt (ler).


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 03.01.2014