Harald

For å spille av videoen, må du trykke på avspillingsknappen (play) under.

På PC-er og Android har du i tillegg til videoen mulighet til å velge synstolking, tegnspråktolking eller teksting. For å benytte denne funksjonaliteten må du ha Flash installert. Her kan du laste ned Flash.

For å vise animasjonene og simulatorene på mobiltelefon og nettbrett kan nettleseren Puffin benyttes, les mer om dette her.

Du er nå ute av flash objekt.

Synstolket tekstversjon

Synstolk: Harald Næss henter ut hundene sine fra en innendørs hundegård. Han klargjør fem hundebånd og fester dem til et belte rundt livet.

Etterpå går han på en grusvei med de fem elghundene. De går delvis i skogkanten og delvis langs jorder. Harald forteller.

Harald: Jada, da skal det bli tur da, vet du. Jada, fine ungane.

Harald forteller: Jeg begynte gradvis å miste synet. Jeg har en RP-sykdom, retinitis pigmentosa. Synsfeltet blir gradvis dårligere og dårligere, og du ser aldri klart mer. Du ser mest hvitt. Helt ideelt lys så kanskje du ser sånn noenlunde, så hjelper det bra med filtbrillene da.

(hundene bjeffer ivrig…)

Harald: Jada, jada, jada, jada, flinke ungene vet du. Ja…

Harald forteller: Og lyset, går det fra mørk til lyst tar det en god stund før øyene klarer å omstille seg. Det er plunderet.

Harald: Jada, fine ungene da vet du. Ja-ha-ha-ha-ha.

Harald forteller: Det er en netthinnebetennelse. Netthinnen består vel at tapper og staver som har forskjellige funksjoner, og de blir gradvis dårligere, og hviskes sakte men sikkert ut, da vel, at du ikke får… Du har dybdesyn og fargesyn og klarsyn, og alt mulig rart har jeg skjønt, men hos meg så blir det gradvis dårligere og da får du ikke de kontrastene.

Jeg har spurt øyelegene. Jeg har gått til kontroll hos øyelege to ganger i året, og det er jo det vanlige spørsmålet: ”Blir jeg blind, eller åssen går dette?”. Men de har ikke noe ordentlig svar på det altså. Hos noen kan det trappe ned og stagnere, mens hos andre kan det går fortere. Men jeg har aldri hørt om noen som er blitt bedre av denne sykdommen. Så man får vel være sjeleglad for at man klarer å se litt.

Harald: Jada, flinke ungene vet du. Ja. Sånn ja.

Harald forteller: Jeg må jo ha kuttet ut næringen min. Jeg drev med smågrisproduksjon og sagbruk. Klart det er en vanskelig avgjørelse. Du vil gjerne fortsette så lenge som overhodet mulig, og prøve. Men det er liksom grenser for hvor mye en kan legge byrder på andre, for det ble jo en del mas på andre når jeg ikke så så godt selv.

Det er klart det var ille å slakte de siste grisene, og. Det å ikke kunne leve av sånn og drive sånn som man gjorde før, men det er jo stadig vekk fremskritt og det skulle ikke forundre meg om de fant ut noe. De bytter hjerter og bytter lunger og nyrer og skifter ut det meste så med årene er det merkelig rart om de ikke klarer å få orden på en netthinne og. Hornhinnene har de blitt veldig flinke til å transplantere har jeg hørt, så en får jo leve i håpet.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 06.09.2012