Mette – Arbeid

For å spille av videoen, må du trykke på avspillingsknappen (play) under.

På PC-er og Android har du i tillegg til videoen mulighet til å velge synstolking, tegnspråktolking eller teksting. For å benytte denne funksjonaliteten må du ha Flash installert. Her kan du laste ned Flash.

For å vise animasjonene og simulatorene på mobiltelefon og nettbrett kan nettleseren Puffin benyttes, les mer om dette her.

Du er nå ute av flash objekt.

Synstolket tekstversjon

Synstolk: På kontordøren: Mette Müller, psykolog, ledig. Mette sitter på kontoret og forteller. Etterpå kommer hun gående i korridoren med førerhunden, og så tar hun imot en klient.

Mette forteller: Jeg tror at som blind så er inngangen til den første arbeidsplassen, det tror jeg kan være utfordrende. Både fordi at man selv, som nyutdannet – det tror jeg kanskje de fleste nyutdannede er, men spesielt hvis man er blind – er litt usikker på sin egen kunnskap og sine egne evner til å fungere i jobb.

(skritt i gangen)

Mette – henvendt til førerhunden: Kom igjen. Foran. Lenger foran. Høyre her nå. Høyre.

Mette forteller: Det er ingen arena i livet som har så lite fokus på at jeg er blind som i jobben min. Her har jeg senket skuldrene, og kjenner meg egentlig veldig normal da. Det føles godt.

Mette: Hei! Mette Müller.

Klient: Hei! Cecilie.

Mette: Du, jeg har førerhund jeg. Går det greit eller?

Klient: Ja.

Mette: Ikke noe allergi eller noe sånt?

Klient: Nei.

Mette: Nei, men det er bra. Da kan du bli med meg på mitt kontor. Hani, kom her. Foran.

Synstolk: Mette gjør skrivearbeid. Etterpå går hun ned trappen med førerhunden i bånd bak seg. De går sammen ut fra kontorbygget. Hun holder i hundens sele og går i raskt tempo.

Mette forteller: Jeg bruker en pc med en talesyntese, og en leselist, som jeg bruker både når jeg skriver journaler, når jeg er på internett, når jeg bestiller meg flybilletter, når jeg oppdaterer meg faglig, når jeg sjekker værmeldingen, ja – som jeg bruker til alt. Selv om det er god del ting i jobben min som jeg ikke kan gjøre, så føler jeg at jeg fyller min funksjon, og jeg føler og at det ikke blir tatt noen spesielle, store hensyn til meg. Litt tilpasninger gjøres det. Men jeg føler at jeg behersker jobben min, og de tilbakemeldingene jeg får, bekrefter det eller understøtter det at jeg gjør en bra jobb. Og nå ser det ut som jeg blir spesialist, før jul i år.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 24.04.2013