Mette – Førerhund

For å spille av videoen, må du trykke på avspillingsknappen (play) under.

På PC-er og Android har du i tillegg til videoen mulighet til å velge synstolking, tegnspråktolking eller teksting. For å benytte denne funksjonaliteten må du ha Flash installert. Her kan du laste ned Flash.

For å vise animasjonene og simulatorene på mobiltelefon og nettbrett kan nettleseren Puffin benyttes, les mer om dette her.

Du er nå ute av flash objekt.

Synstolket tekstversjon

Synstolk: Mette Müller forteller. Førerhunden til Mette ligger under skrivebordet på kontoret. Etterpå beveger de seg rundt på fortauene i bygatene, og går så inn på en kaffebar. Mette har en liten sekk på ryggen. Hunden fører Mette sikkert rundt hindringer. Tilslutt går de på en fredelig sti, der de passerer en annen turgåer med hund.

Mette forteller: Jeg fikk meg førerhund egentlig veldig kort tid etter jeg ble blind. I utgangspunktet var jeg virkelig ikke en hundeperson. Jeg var litt redd for hunder, og når vi skulle plukke ut den første førerhunden til meg, sa jeg: ”Jeg vil gjerne ha en hund som ikke slikker meg på hånden, for det synes jeg er direkte ubehagelig.” Da flirte førerhund-treneren veldig av det.

Jeg er fortsatt ikke noen hundeperson, vil jeg si, men jeg føler meg faktisk helt avhengig av det å ha hund. Med førerhund kommer jeg meg til og fra jobb, jeg kommer meg til og fra barnehagen, jeg har lært hunden min å gå rolig når jeg går og leier min lille sønn. Jeg har lært hunden mine vaner med hvilke butikker jeg pleier å gå på, og sånne ting. Og det gir meg frihet som jeg ikke hadde klart meg uten pr. i dag.

For veldig mange er så er jo også hund et veldig sosialt individ, som man har mye glede av. Det er veldig lett å komme i kontakt med andre mennesker når man har hund. Det viktigste med hund det er denne selvstendighetsbiten, og nettopp det at jeg synes det er en god måte å vise frem at jeg ikke ser. Fordi da er jeg i aktivitet, jeg beveger meg. Det er ingen tvil om at jeg ser dårlig når jeg bruker førerhund.

Mette – henvendt til førerhunden: Høyre og over. Flink. Foran. Finne døra.

Mette forteller: Hvis man først bestemmer seg for å få førerhund så må man bare ta kontakt med en av førerhundskolene og søke seg inn til et forkurs, og høre om man blir godkjent som førerhundbruker. Det krever en attest ifra en lege for å gå på det forkurset.

Det er jo flere førerhundskoler i Norge, og man lærer veldig mye om hund i løpet av de fire ukene man er på førerhundskolen. Man får også med seg en trener hjem den første uka, sånn at man lærer seg å bruke hunden i sitt nærmiljø, sånn at man ser at det fungerer i hjemmet.

Noen ganger har jeg brukt en sånn mobilityinstruktør i Trondheim kommune til å vise meg nye ruter, men det er helst hvis det er store ting, hvis jeg flytter eller bytter jobb, eller har noen viktige ting. Ellers så syntes jeg at det går veldig mye av seg selv.

Hvis jeg har gått en plass to, tre ganger, så bare går jeg, og går det galt så stopper jeg og spør noen.

Man har aldri kontroll over omgivelsene sine likevel. Det som var din stødige, stabile rute i går, kan i dag være en byggeplass, så du må gå store omveier rundt, allikevel. Sånn at jeg har ganske lav terskel for å spørre folk om hjelp. ”Unnskyld meg, er denne veien fremkommelig nå, eller må jeg gå en annen vei?”


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 24.04.2013