Illustrasjon for ofte stilte spørsmål

    Ofte stilte spørsmål

    Finnes det økonomiske støtteordninger rettet spesielt mot synshemmede?

    Det finnes ikke mange økonomiske støtteordninger spesielt rettet mot synshemmede, de fleste ordningene er for personer som har fått en varig funksjonsnedsettelse.

    Noen ordninger som er spesielt rettet mot synshemmede er lese- og sekretærhjelp og honnørkort for sterkt svaksynte og blinde utstedt av Norges Blindeforbund.

    Andre økonomiske støtteordninger som kan være aktuelle grunnet varig nedsatt funksjonsevne er: grunn- og hjelpestønad, arbeidsavklaringspenger (AAP), utdannings- og arbeidsreiser, transporttjeneste for funksjonshemmede (TT-kort), ledsagerbevis, fritak for betaling av egenandel ved fysikalsk behandling.

    Les mer om ulike økonomiske støtteordninger under støtte og hjelp.

    Hvordan skal jeg klare det praktiske i hverdagen?

    Det finnes hjelp og gode støtteordninger etter et synstap. For eksempel finnes hjelpemidler og teknikker for aktiviteter i dagliglivet, som å lage mat, holde orden på klær og klesvask, betale regninger, bruke mobiltelefon, bruke PC, lese, skrive og å gå og orientere seg.

    kommunen skal koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering ha oversikt over rehabiliteringstilbudet. Enheten skal sørge for at det er sammenheng i tiltakene til brukeren, uavhengig av hvem som har ansvaret. Voksenopplæringen i kommunen skal kunne tilby opplæring. Synskontakten i kommunen skal ivareta formidling av enkle synshjelpemidler.
    Les mer om synskontaktordningen.

    Statped sørøst, fagavdeling syn, i Oslo tilbyr et landsdekkende tilbud til voksne mellom 18 og 67 år som nylig har fått et alvorlig synstap, eller som har en synsnedsettelse som forverrer seg. Statped samarbeider med hjemkommunen og andre sentrale instanser.
    Les mer under Å miste synet helt eller delvis.

    Norges Blindeforbund er en service- og interesseorganisasjon for blinde og svaksynte, og driver rehabiliteringsvirksomhet også for personer eldre enn 67 år. Dette skjer fortrinnsvis ved de tre syns- og mestringssentre i Nord-Norge (Evenes), på Vestlandet (Solvik) og på Østlandet (Hurdal).
    Les mer om Norges Blindeforbund og andre interesseorganisasjoner for blinde og svaksynte.

    NAV Hjelpemiddelsentral finnes i hvert fylke. Hjelpemiddelsentralene har ansvar for formidling av hjelpemidler og tilrettelegging for funksjonshemmede innen eget fylke.
    Les mer om NAV.

    Hvem kan hjelpe meg å få tilrettelagt arbeidsplassen?

    Arbeidsgiver har så langt det er mulig en særlig plikt til å tilrettelegge for mennesker med redusert arbeidsevne (Arbeidsmiljøloven § 4-6). Arbeidsgiver har også en mer generell plikt til å tilrettelegge ut fra den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger (Arbeidsmiljøloven § 4-2b).

    Mange synshemmede kan ha behov for noe tilrettelegging både av de fysiske omgivelser og av arbeidsoppgaver. Eksempler på slik tilrettelegging kan være merking (taktilt eller ved farger/kontraster), belysning, solskjerming, tilpassede arbeidsmetoder og/eller organisering av arbeidet.

    Synshemmede kan i henhold til Lov om Folketrygd ha rett på hjelpemidler for å kompensere for nedsatt lese- og orienteringsevne. Det er NAV Hjelpemiddelsentral som formidler dette. De har god kompetanse på ulike hjelpemidler som finnes for synshemmede og kan bistå med utprøving av ulikt utstyr. De kan også gjøre en arbeidsplassvurdering og sammen med deg finne ut av hvilken tilrettelegging som er nødvendig for at du skal fungere optimalt i arbeid.

    På sansetap.no vil du finne mer informasjon om tilrettelegging av arbeid, og mange lenker til videre lesing.

    Les mer om arbeid – under deltakelse. 

    Les mer om arbeid – under tilrettelegging.

    Hvordan skal jeg klare dagligdagse gjøremål nå som jeg har fått sterkt redusert syn?

    For voksne som mister synet helt eller delvis handler det ofte om å finne nye strategier eller andre metoder for å kunne utføre en del praktiske gjøremål i hverdagen.

    Bruk av hensiktsmessige hjelpemidler kan også gjøre det lettere å utføre dagliglivets gjøremål.

    For personer med lettere grad av synshemning, er det sjelden store vansker forbundet med dagliglivets aktiviteter.

    Les mer om aktiviteter i dagliglivet.

    Hvordan skal jeg klare å lese og skrive?

    Det finnes mange hjelpemidler som kan brukes for å klare å lese og skrive.

    Er du svaksynt, kan du kanskje bruke optiske hjelpemidler som briller og luper. Har du behov for hjelpemidler som forstørrer mer enn en kraftig lupe, kan det være aktuelt med forstørrende TV (CCTV/lese-TV) eller andre lignende hjelpemidler. PC med et program for å forstørre skjermbilde og med syntetisk tale for å lese opp teksten på skjermen er også et svært viktig hjelpemiddel. Det finnes også forstørringsprogram og syntetisk tale for mobiltelefoner og nettbrett.

    Er du helt blind, kan du enten lære å lese og skrive punktskrift, eller du kan basere deg på lyd. Det kan da være snakk om en PC med skjermleser og syntetisk tale og/eller leselist for punktskrift. Du kan også kople til en skanner og skanne inn og få lest opp brev og annen tekst. Svært mye informasjon som før kun fantes på papir, ligger nå på Internett. Dette har ført til en revolusjon for blinde personer når det gjelder å få tilgang til informasjon.

    Er du interessert i å lese bøker, har Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek et stort utvalg av lydbøker.

    Hvor kan jeg få informasjon og hjelp?

    Det er mye å sette seg inn i for deg som har en synsnedsettelse eller for deg som skal bistå en person med nedsatt syn. Spørsmålene kan være mange og knyttet til ulike områder, for eksempel tilrettelegging, helse, rettigheter, økonomiske støtteordninger, opplæring, rehabilitering osv.

    Du finner kanskje svar på noe av det du lurer på ved å lese nettsidene som handler om voksne med nedsatt syn.

    Les om ulike rettigheter og tilbud.

    
    										
    					
    Publisert 06.09.12, sist oppdatert 02.10.2014