Gruppesamtaler

Vi har alle lett for å prate fort og litt i munnen på hverandre, når vi blir ivrige. Da blir det langt vanskeligere å oppfatte det vi sier, med et høreapparat eller et Coclear Implantat. Den nødvendige støtten som munnavlesning gir, blir også umuliggjort.

Tegnspråkdiskusjoner, der kommunikasjonen går fram og tilbake mellom deltakerne, er vanskelig å få med seg når det må avleses med et begrenset synsfelt.

Det er tempoet i samtalene som lager problemer, ikke samtalene i seg selv. Barnet/den unge må få vite hvem som får ordet og få tid til å feste blikket på den som skal si noe, før vedkommende begynner å prate. Vi har vel alle bedt noen å snakke roligere, og vet av egen erfaring at selv med de beste intensjoner, er dette glemt i neste øyeblikk!

Det som kan disiplinere oss, er når vi får en mikrofon i hånden før vi kan begynne å prate, men slik er ikke hverdagen for noen av oss. Elevmikrofoner i klasserommet og på læreren kan avhjelpe noen problemer, men det løser ikke alle.

 

 


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 25.07.2018